En gripende martyhistorie

24. januar 1539 skjer det noe svært gripende på bytorget i Rotterdam. En mor, som er dømt til døden for sin tro, spør om noen i folkemengden som skal være vitner til den nært forestående drukningen, kan ta vare på hennes 15 måneder gamle sønn, Isaiah. En baker svarer at han kan ta seg av gutten. Han har fem fra før. Hendelsen er illustrert via et kobberstikk av Jan Luyken (bildet), som har illustrert mange av de grufulle henrettelsene av 'gjendøperne' (anabaptistene).

Anneken Jans er en av mange anabaptister som lider martyrdøden denne dagen, for ganske nøyaktig 480 år siden i dag. Deres eneste forbrytelse var at de hadde et annet syn på dåp, nattverd og menighet, og var pasifister, enn den rådende kirke.

Før Anneken Jans ble druknet skrev hun et gripende brev til sin 15 måneder gamle sønn. Det var hennes testamente. Jeg har brukt deler av dagen i dag til å minnes Anneken ved å lese hennes gripende brev. Det er gjengitt i Martyrs Mirror, en samling martyrhistorier. Hele tittelen er: 'Det blodelige teater eller Martyrspeilet til de forsvarsløse kristne som døpte ene og alene på bekjennelsen av troen og som led og døde for Jesu vitnesbyrd skyld, deres Frelser. Fra Kristi tid til 1660.' De kunne det der med lange titler den gangen. Boken er på hele 1159 sider i stort format.

Brevet til Anneken Jans er egentlig et grundig bibelstudium. Den arven hun etterlater seg er et langt brev full av henvisninger til Den Hellige Skrift, slik at Isaiah, når han er gammel nok til å lese, selv kan finne ut hva Guds ord sier. Brevet er svært interessant, ikke bare som en mors kjærllighetsfulle brev til en sønn hun aldri fikk se vokse opp, men det er samtidig et gripende vitnesbyrd om hvordan disse foraktede kristne verdsatte Bibelen og hvordan de hentet næring til troen ved å lese den og tilegne seg den.