Dette har vært en tung dag. På formiddagen tok jeg farvel med den god venn. Det ble en verdig begravelse. Men så altfor tidlig. Han ble bare 64. Når jeg kom hjem satte jeg meg med skrivearbeid, men hver gang jeg prøver får jeg ikke fingrene på høyrehånda med meg. Et par stive fingre kommer borti en tast som sletter alt jeg har skrevet. Det er så ergelig, slitsomt og fortvilet. Jeg trøster meg med at det skyldes dagsformen, for det å skrive er en så viktig del av meg. Og det er så mye jeg skulle få skrevet ned. Ikke minst er det planleggingen av undervisningen og forkynnelsen til kommende møter, blant annet bønneuka i Askim.
I dag har det rent mye tårer i fortvilelse.
Det er søkt om TUVA, et talegjenkjenningsprogram. Jeg ber inderlig om at NAV kan bevilge dette, ellers vet jeg ikke hva jeg skal gjøre.
Jeg har valgt å være åpen med min sykdom. Også med de dagene som ikke er gode. Alt er ikke 'bare herlighet' eller 'seier'.
Noen dager har nok med sin egen plage, sa Jesus.
På slike dager er det godt å ha Poirot. Han fortstår det meste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar