Jeg har aldri vært god på avskjeder, men jeg slipper tak i året som nå er historie, og tar de første, nølende, vaklende skrittene ut i nådelandet.
Nåde omgir meg.
Derfor legger jeg bak meg det vonde, det smertefulle, alt det som såret.
Tilgi meg, for alle unyttige ord, alt jeg aldri skulle
sagt, alle jeg såret med ordene mine, ubetenksomheten min.
Mine synder er mange, de kan telles.
Men Du er nådig - og tilgir.
Du sletter dem ut, og
dagen er blank,
året er blankt.
Gi meg nåde til å leve for Ditt ansikt.
Fuglene Dine, Herre, er strødd ut over himmelhvelvet.
De vil hjem. Alle vil hjem.
Du er den Far som løper oss i møte, med åpne armer,
for å ta imot oss. Hver dag. Hele det skapte nye året.
Soloppgangen fra det høye har gjestet oss,
med legedom under sine vinger.
Gjøvik, 1. januar 2019
Bjørn Olav Hansen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar