La oss ta stemmen vår tilbake

Lenge har vår sjelefiende forsøkt å bringe oss til taushet ved å gi bort stemmen vår! Nå er tiden kommet da vi må ta stemmen vår tilbake. Så mye står på spill.

Han har gjennom kirkens historie brukt forfølgelse for å skremme oss. Så gjør han oss forlegne, og vil på den måten forsøke å nøytralisere og bringe Guds folk til taushet. Vi er redd for konsekvensene av å stå frem, at vi skal støte noen.

Nå er tiden kommet for å ta tilbake stemmen vår, for: "De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet. Og de hadde ikke sitt liv kjært, like til døden." (Åp 12,10)

"Men da de så Peter og Johannes' frimodighet, og skjønte at var ulærde lekmenn, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus." (Apg 4,13)

En drøm

Den eldre predikanten ble invitert til å tale. Det var mørkt i salen der noen satt ganske spredt. Han sto der stille og taus. Tausheten varte lenge, så mye at noen ble utålmodige og gikk. De gikk inn i en annen sal, som nærmest var flombelyst. Det kom støy ut av dette rommet.

Så begynte den eldre predikanten å tale. Stillferdig. Det var tyngde i ordene. Plutselig begynte han å lyse, og lyset spredte seg i salen. Det var små lys som brant og det lyste så sterkt i mørket som omgav de som satt der. Fra den andre salen kunne man av og til høre støyen.

Fra en drøm natt til fredag  22.september 2023/Bjørn Olav Hansen (c)

Fornyet bønneliv

 I løpet av de siste månedene har jeg fornyet min forpliktelse til bønn. Det er ikke det at jeg ikke ba, det er at jeg tillot meg selv å bli overarbeidet og bønnelivet mitt ble spredt. Det var som å spise lunsj mens jeg løp.

Jeg vil oppmuntre deg - bønn virkelig virker. Konsekvent, proaktiv og målrettet bønn vil endre ting. Det er en historie i Lukas 18 om kvinnen som nektet å gi opp i sine forsøk på å få rettferdighet. Hun var så pågående at selv om dommeren ikke fryktet Gud og absolutt ikke brydde seg om henne, ga han etter.

Budskapet i denne lignelsen er ikke at Gud er som en urettferdig dommer. Budskapet er at vi skal være som kvinnen som ber om de samme tingene om og om igjen. 

Det er som å ta en slegge til en murvegg. Jeg pleide å jobbe med riving av hus da jeg gikk på bibelskole. Teamets jobb var å komme inn og rive i stykker huset til bare rammen var igjen. Gipsvegger var ikke et problem, men noen ganger møtte du en mursteins- eller betongvegg. Et slag med slegge ville ikke engang gjøre et bulk. Veggen ville bare le av oss. Du måtte slå den gjentatte ganger.

På utsiden så det ut som ingenting skjedde. Men internt usynlige små sprekker ble materialisert. Det velkjente sugerøret som brakk kamelens rygg brakk egentlig ikke kamelens rygg. Det var alt annet før det. Det lille sugerøret bare dyttet det til vippepunktet. Plutselig traff du veggen for tjuende gang, og den begynte å smuldre. Det er slik vi skal be!

Jeg har sett noen fantastiske svar på bønn de siste månedene. La meg oppmuntre deg, ikke gi opp!

- Ron Cantor, Tel Aviv, Israel. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys

I dag er det ganske nøyaktig 175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys. Den 21.september 1848 gikk noen menn og kvinner ned i vannet utenfor Borekulla gård og lot seg døpe. Senere grunnla de Sveriges første frikirkelige forsamling, som så langt man kjenner til er den første demokratiske forsamlingen i vårt naboland. 

Men det finnes opplysninger som tyder på at den første baptistiske dåpshandlingen fant sted året før, nemlig den 23. juni 1847 i Östansjö (i den nåværende kommunen Örnsköldsvik).

Vanligvis sies det imidlertid at dåpshistorien i Sverige begynte like etter mørkets frembrudd 21. september 1848, da en liten gruppe på åtte personer gjennomførte en baptistisk dåpshandling  i Vallersvik i Landa sogn, ved Frillesås på Hallandskysten. Å døpe noen uten å være prest i Svenska kyrkan var på den tiden en alvorlig forbrytelse.

I løpet av de første dagene ble baptistene utsatt for forfølgelse fra svenske myndigheter. Å samles til egne gudstjenester var forbudt ifølge konventikkelplakaten, og å lede slike gudstjenester var straffbart. Bevegelsens ledere ble bøtelagt og fengslet, og forgrunnsfiguren F.O. Nilsson, ble til slutt forvist i 1850. Baptister ble forbudt å gifte seg og barna deres ble ansett som uekte. Da foreldrene nektet å la sine nyfødte barn døpes, med henvisning til at de senere i livet skulle få velge selv, gjennomførte myndighetene i flere tilfeller tvangsdåp.

Billedtekst: Midtsommernatten 1886 var kunstneren Gustaf Cederström tilfeldigvis vitne til en baptistdåp. Begivenheten gjorde sterkt inntrykk på ham og han malte maleriet «Sommarnatt i Sverige», også kjent som «Baptistene».

Jeg har gjort Herren til min bolig i en usikker verden

Det er mye med Parkinson som er skremmende. Jeg er inne i en fase hvor jeg er ustø, svimmel, stiv og med mye smerter. Det skaper uro og usikkerhet. Jeg må derfor skape trygge rom rundt meg. Huset vårt, er et slikt trygt sted. Her er jeg kjent, her har jeg noe å holde meg fast i. Men nå er også huset gyngende grunn under føttene, om jeg kan si det slik. Vi har fått noen store utfordringer:

Fordi min beveglighet er betydelig mindre er adkomsten til huset en utfordring for både May Sissel og meg. Det begynner å bli langt å gå fra garasjen til huset vårt med rullator, og adkomsten er ubrukelig med rullestol. Behovet for en ny adkomst er stor, men dette koster mye penger - penger vi ikke har. Den andre utfordringen er et bad, som må tilrettelegges for meg. det er mer en 30 år gammelt, og jeg kommer ikke lenger inn i dusjen.

Det er heller ikke bare å flytte. Huset gir meg trygghet i en utrygg hverdag.

Så du forstår at vi har mye å  tenke på disse dagene, May Sissel og jeg. Be gjerne for oss.

Jeg tenker mye på en Salme for tiden: "Du har vært en bolig for oss fra slekt til slekt. Før fjellene ble født, og du skapte jorden og jorderike - ja, fra evighet til evighet er du Gud." (Salme 90,1-2)

Gud er min bolig. Jeg søker min trygghet hos Ham. Jeg bor ikke i fryktens hus, men kjærlighetens, fordi jeg har gjoort Herren til min bolig.

Ledig for taleoppdrag

 Jeg er ledig for taleoppdrag i 2024. Jeg taler gjerne i gudstjenester, lag, foreninger, husgrupper og tilbyr også seminarer om det personlige bønnelivet, tidebønn og Jesusbønnen.

Send en sms til 90525875 så ringer jeg deg opp igjen.

Jeg sørger over tilstanden i dagens kirke

"Jeg sørger over det faktum at brorparten av dagens kirke ikke lenger er underordnet Kristi herrevelde. Hun er i økende grad formet av individualister som lever og tilber ifølge deres rasjonelle selvliv og personlige preferanser, i stedet for forsakelse og underordning til Den evige sannhet.

Jeg anser dette for å være den primære beskrivelse av de organiske bevegelser innenfor kirken som krever å få tolke Skriften for dem selv, fristilt fra 2000-årig visdom. 

Vi 'hører' Gud for oss selv og vi ansvarliggjøres ikke overfor den visdom som de oppnådde som har gått foran oss, slik ar vi kan tilpasse oss og bygge bro med evigheten.

Våre åndelige ører er blokkert av humanisme og materialisme, av politisk og kulturell orientering, og som sådan, kan vi knapt nok høre Gud mer i Hans ord."

- Ina Steyn i boken: 'Host the King', 2023. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen  Boken har undertittelen: 'An Ancisent Strategy for the Kingdom of  God in any generation".  

Herren skal sende en bønnenød over Norden

I juli 2016 hadde Gösta Bergkvist, kjent som 'sameprofeten', et syn om en bønnenød Herren vil sende over sitt folk i Norden. Synet kom til ham tre ganger, tydeligere for hver gang. Jeg anser innholdet så viktig at jeg har valgt å oversette det til norsk, for å gjøre synet kjent blant norske forbdere:

Jeg tror at kvinnene i synet også kan representere menighetene i Norden. Menigheten blir ofte sammenlignet med kvinner i Bibelen.

Her følger nå Göstas egne ord/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen ((c)

Synet jeg fikk se handler om behovet for bønn som kvinner måtte bære gjennom tårer over Norden, samt over Kolahalvøya og Karelen.

Jeg fikk se tre kvinner på Treriksröset, der de nordiske landene møtes. Den svenske kvinnen sto i midten, den norske kvinnen sto vendt mot landet sitt og den finske kvinnen sto vendt mot landet sitt. På Island var det en kvinne og på Grønland en inuitt inuitkvinne. På Kolahalvøya sto en samisk kvinne. Alle kvinnene hadde tomme skåler i hendene.

Så så jeg en hånd, som jeg oppfatter som Guds hånd, som holder en kopp med teksten "tårer". Denne hånden helte tårer i skålene som kvinnene på Treriksröset holdt. En stemme ba dem drikke opp tårene. Da de hadde drukket opp tårenes vann, kom nøden over dem, og de begynte å gråte tårene sine ned i skålene. Det bare rant over av tårer.

Så fikk jeg se hvordan den norske kvinnen ble tatt i ånden til Island.

Hun helte tårevannet i skålen til den islandske kvinnen, og oppfordret henne til å drikke av tårevannet i bollen. Så gråt hun skålen sin full av tårer, fylt av den samme nøden for sitt land.

Så ble hun ført til Grønland, til inuittkvinnen. Hun fylte skålen med tårer, og oppfordret henne også til å drikke av tårene. Så ble hun også grepet av nød for landet sitt og gråt skålen sin full av tårer. Den finske kvinnen ble brakt til Kolahalvøya til den samiske kvinnen. Hun helte tårevann fra skålen sin og fylte skålen til den samiske kvinnen, som igjen ble grepet av samme nød etter å ha drukket vannet, og ropte sin nød over landet hennes. Den spredte seg ned over hele Karelen, ned mot Ladoga.

Ting begynte å skje over hele Sverige. Jeg fikk se rekker på rekker av mennesker over hele landet vårt, menn og kvinner, unge og gamle mennesker. De tre kvinnene ved Treriksröset reiste seg til den første rekken av mennesker og helte tårevannet i deres åpne hender. Disse menneskene snudde seg og gikk videre til neste rang, alle gråt og alle ble grepet av bønnbehov for landet vårt. Dette fortsatte nedover over hele landet.

Samtidig skjedde det samme i Norge og Finland, Island og Grønland, Kolahalvøya og Karelen ned til Ladoga. Fra begynnelsen var alle landene dekket med noe som lignet et teppe av mose. Den ble gjennomvåt av alle tårene og så rullet den bort, fra toppen av landet og ned. Under mosedekket lå et hvitt klede, som dekket alle disse landene. Da det ble synlig, ropte alle mennesker i hvert land om nåde og frelse for landet sitt.

Tårene rant nedover Öresund. Så kom inuittkvinnen dit og tømte tårevannet ut i Öresund, som var blandet med tårevannet fra Sveriges land. Tårene la seg som krem, solid blank og gjennomsiktig, og fløt som krem ​​på toppen av vannet.

I Danmark gikk en kvinne på stranden. Da hun så noe komme og flyte på vannet, ble hun nysgjerrig og lurte på hva det var. Hun tok den opp med hånden og kjente den mellom fingrene. Da hun kom i kontakt med tårene, ble hun grepet av det samme behovet for landet sitt, og det samme skjedde i Danmark, som skjedde i de andre landene.

Så så jeg at den hvite duken ble dratt bort i land etter land. Under var det modne kornåkre.

Det var på tide å høste!

Bibelsteder jeg fikk i forbindelse med synet:

​"Hur skulle jag kunna lära dig bedja om icke genom nöd?" Job. 36:19 (1917 års översättning)

"De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæden de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd." (Salme 126,5-6) 

"Mine tårer er gjemt i din flaske. Står de ikke i din bok?" (Salme 56,9b)

"Du har gitt dem tårebrød å ete og tårer å drikke i fullt mål." (Salme 80,6)

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Gjenoppdag Bibelens profetiske tekster om endetiden

Hvis verdien av en lære skal bedømmes etter hvor ofte den forekommer i Det nye testamente, er eskatologi – læren om de siste ting – et av kirkens viktigste budskap. Bare emnet frelse og forsoning er større og mer omfattende.

Gjenspeiles denne bibelske vektleggingen av emner med tilsvarende hyppighet i kirkenes prekestoler og teologiske utdanning? Neppe. Eskatologi er det forsømte faget, ja, det foraktede faget i mange sammenhenger.

Og fortsatt. Jesus er Det nye testamentes største eskatolog og han underviser kapittel etter kapittel om tegnene som vil gå forut for hans andre komme. Paulus nevner på sin side sammenlignende dåpen 13 ganger, nattverden bare to ganger, men hele 50 ganger Jesu annet komme.

Sier ikke det oss noe? Hvorfor snakker vi så lite om det Jesus og apostlene hans snakker så mye om? Er ikke det i seg selv et tegn på at vi lever i en tid med åndelig frafall? Noen ganger forsvares denne stillheten med at vi ikke skal spekulere i tider og øyeblikk og at det er åndelig eskapisme å drømme om det himmelske.

Men sannheten er stikk motsatt. Det er du som har blikket festet på det himmelske med evigheten som mål, som i praksis er villig til å ofre flest her på jorden. Og det hellige liv er en konsekvens av troen på at Jesus kan komme tilbake i dag. Kommer han ikke før "i morgen" kan vi fortsette å sove en liten stund til.

I tider med åndelig vekkelse blir kunngjøringen om Jesu annet komme vanligvis ropt fra talerstolene, og frelsesdagen er alltid her, ikke i morgen. Faktisk handler mange av de mest elskede salmene og sangene nettopp om det himmelske håpet.

Kirken må våkne! Vi lever i en veldig sen tid. Kirkens forkynnelse skal våkne, ikke ligge i dvale. Måtte det bli slutt på all prekestol-tid okkupert av innadvendte filosofiske utstillinger, livstrener-peptalk eller semi-religiøse politiske taler. Forkynn Ordet! Forklar de bibelske tekstene, ikke partiprogrammer eller dine egne visjoner og drømmer.

Det er på tide at Sveriges avkristnede befolkning får høre sannheten om at Jesus skal komme tilbake. For en dag er han her igjen. Enhver borger har rett til å vite dette, og presten eller presten som holder tilbake denne store og viktige sannheten er skyldig i uredelig oppførsel.

Hva skriver du? Hva sier Bibelen? Hva sier kirkefedrene?

"Vi tror på Gud den allmektige Fader, himmelens og jordens skaper. Vi tror også på Jesus Kristus, hans enbårne Sønn, vår Herre [...] som sitter ved Gud den allmektige Faders høyre hånd, og derfra Han vender tilbake for å dømme levende og døde» (Apostolisk trosbekjennelse, ca. 200 e.Kr.; min kursiv).

Alle evangeliske kirker, historiske og nyere, bekjenner disse ordene om Kristi "gjenkomst for å dømme levende og døde". Mange ønsker å høre mer om dette. Menighetene vil igjen fylles av nysgjerrige søkende når de profetiske tekstene begynner å bli forklart og Ordet står i sentrum.

Bibelen er en profetisk bok som forutsier, med noen ganger forbløffende nøyaktighet, tiden som vil gå før Jesu andre komme. Og tidens tegn hoper seg opp rett foran øynene våre.

Jesus selv snakker oppsummert om tre store tegn, som hvert av dem har mye å si om:

• Israel - Bibelen snakker om paktsfolket Israel som vintreet og oliventreet hvis velsignelser selv vi goyim (hedninger) mottar med åndelig liv. Men bildet av fikentreet er unikt for Israel. Når den spiren, som skjedde i 1948 ved nasjonens gjenfødelse og i 1967 da hedningenes tid tok slutt i Jerusalem, nærmer returen seg med stormskritt.

• Kirken – nøkkelordene her er frafall, forfølgelse og vekkelse.

• Globale hendelser - med naturkatastrofer, eskalerende konflikter og ekstrem umoral.

Tidens tegn er veldig tydelige: Snart kommer Jesus tilbake!

- Sven Almkvist, lederskribent i avisen Världen idag/Til norsk ved Bjørn Olav Hansen

Åpenbaringsboken er høyst tidsaktuell

Jeg absolutt elsker Åpenbaringsboken. Det er for meg den mest relevante og spennende boken i hele Bibelen. Selvfølgelig elsker jeg alle 66 bøkene, men det er noe helt spesielt og levende som involverer Åpenbaringsboken.

Det er åpenbaringen av Jesus Kristus og hans endelige plan for forløsning (og hans seier over denne verdens gud) gitt av Gud til ham for å bli åpenbart for hans tjenere. Begrepet "Åpenbaring" kommer fra det greske ordet "apokalypse/apokalupsis" som betyr avsløring eller avdekking. Derfor er selve boken åpenbaringen, avsløringen, avdekkingen av Herren Jesus Kristus, Yeshua vår Messias.

Interessant nok er omtrent 278 av de 404 versene referanser til flere hundre skrifter fra Det gamle testamente som er fremhevet i denne fantastiske boken. Den beskriver tronromsaktivitet; den utrolige syvfoldige åpenbaringen av Herrens herlighet som øverste konge og dommer; Åndens virksomhet gjennom syv menighetstider; avslører det som tidligere har vært skjult; og kulminasjonen av denne tidsalderen som leder inn i Rikets tidsalder når Herren selv kommer tilbake med sin brud for å herske og regjere på planeten Jorden i 1000 år.

For tiden skaper Kristi Ånd i oss et folk for disse fantastiske siste-dagers profetiske oppfyllelser.

- Paul Keith Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)