søndag, januar 19, 2020

Takknemlig

Selv om 'heresy-hunters'-gruppen nå får vann på mølla, eller kanskje enda bedre, blod på tann, kjenner jeg disse dagene en så djup takknemlighet for to personer som har formet mitt trosliv og hjulpet meg til å finne et slitesterkt språk for vanskelige sykdomsdager. Jeg tenker på Jean Vanier og Henri Nouwen. Det kan ikke være slik at andre skal bestemme dine egne livsvalg for å unngå at de henger deg ut i sosiale medier eller i seminarer og møter, eller at man må stå inne for alt hva et menneske har sagt eller skrevet, selv om man har fått hjelp fra dem.

Jean Vanier og Henri Nouwen hjalp meg til å finne ømhetens Gud. Til å våge å se og snakke om min egen sårbarhet. Til å bli ærlig med eget levd liv. De hjalp meg til å finne styrke i svakheten og storheten i Gud. De hjalp meg til å bli mer raus, lyttende og undrende. Til å finne befrielsen i at man ikke trenger å mene noe om alt mulig, at vi alle ser stykkevis og delt.

Det er det viktigste som har hendt meg i denne andre halvdelen av livet. I den første halvdelen av livet var det at Jesus fant meg, at jeg ble gift og ble far.

Jeg har så mye å være takknemlig for, og disse to har bidratt til å gjøre livet mitt mer helt. Betyr det at jeg er enig i alt hva de sa og skrev? Det er et enkelt svar på det spørsmålet: Nei.

Profetisk: Satt til side for en hensikt, del 1

I går leste jeg et profetisk ord som berørte meg så sterkt, at jeg valgte å oversette det til norsk. På grunn av lengden foreligger det i flere deler. Det er båret frem av Wendy Alec:

Faderens vitnebeskyttelsesprogram - vi trer ut av 'når ikke noe stemmer'-sesongen - ditt Nasaret venter på deg!

Å, elskede! - Faderen har gitt den mest forunderlige åpenbaring... våre sjelers fiende har løyet for oss og kalt det at vi er blitt holdt tilbake og våre tap som om Faderen har overgitt oss ... men den tilsynelatende forkastelsen har i stedet vært Faderens overveldende beskyttelse av oss... Han sier det har vært Hans vitnebeskyttelsesprogram.

Faderen sier at på samme måte som Han beskyttet Jesus som et lite spedbarn fra fiendens nedslakting, gjør Han med oss. Ved å gjøre det motsatte av hva mange av oss forventer oss som er svake og sårbare etter skilsmisse eller forvirring. Faderen har mange gjemt unna i en stall, i slike ikke-attraktive steder. Noen av oss synes å være som nomader.

Skjult.

Tilsynelatende glemt og overgitt...

men faktisk BESKYTTET av Faderen... slik at vi i vår sårbare stilling ikke skal bli dømt eller misbrukt av Jesabels religiøse ånd. Mange av oss er blitt uvalgt til å få våre hjerter leget i en stall i stedet for et palass... Slik at vi kunne la tårene falle og helbrede våre sønderbrutte hjerter på et trygt sted der bare de som Faderen har utvalgt og gitt adgang til våre liv kan finne oss og være medvandrere til vår legedom.

fortsettes

lørdag, januar 18, 2020

Bonhoeffer-selskapet: Verden tåler ikke en ny presidentperiode med Donald Trump

Det internasjonale Bonhoeffer-selskapet, som består av teologer, forskere og lekfolk, og som har som oppgave å ivareta arven etter den lutherske teologen og motstandsmannen, Dietrich Bonhoeffer (bildet), har nå kommet med en oppsiktsvekkende uttalelse. Der heter det blant annet, her i min oversettelse:

"Som takknemlige mottagere, og nå forvaltere, av den teologiske, etiske og politiske arven etter den tyske pastoren og teologen og motstandsmannen mot nazi-regimet, Dietrich Bonhoeffer, er det vår overbevisning at mennesker av tro og samvttighet under bønn må vurdere om vårt demokrati kan tåle en ny presidentperiode med Donald Trump.

Vi er overbevist om at så ikke er tilfelle.

I 2017 kom vi med en uttalelse hvor vi ga uttrykk for vår sterke bekymring når det gjelder økt hatretorikk og vold, den økte og djupe splittelsen i landet vårt, og svekkelsen av en respektfull offentlig debatt, som en følge av at Donald Trump ble valgt.

Vi vil uttrykke behovet for at kristne engasjerer seg i ærlige og modige teologiske samtaler ansikt til ansikt mot den trussel hans lederskap utgjør. De siste årene har behovet for en slik sunn dømmekraft økt betraktelig."

Måtte ilden falle!

"Uten ild er alt vi har død religion og kristne klisjeer. Vår intense Gud ønsker en intens kjærlighetsaffære med oss.

Forsøk å forestill deg dette:

Det mest utrolige, spennnende, mystiske og fascinerende vesenet i universet ønsker at vi skal oppleve Ham og møte Ham i hellighetens ild! Dette er hva som menes med en altoppslukende brann.

Vi har prøvd intellekt, utdanning, indoktrinering, fagskoler, konferanser og konserter - nå, måtte ilden falle."

- Brian Simmons.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Så viste det seg delte tunger, som av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem. Og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd." (Apg 2,3-4)

fredag, januar 17, 2020

Sammen med bønnefolket i Trondheim

Det ble en flott kveld sammen med bønnefolket i Trondheim i går kveld. Misjonskirken var nesten fullsatt. Jeg talte i to omganger, først om å ha en rette blikkretningen i en tid som vår hvor alt synes å bli mørkere, men for Guds folk er det en lys fremtid. Etter en pause talte jeg om 'de helliges bønner', de bønnene som fremdeles lever for Guds ansikt, selv etter at vi er død. Om foredres og besteforeldres bønner, som en dag blir besvart. Ungdom fra Normisjon sto for nydelig lovsang.
Etter siste undervisningsdel brukte jeg en time på å be for og velsigne de mange som kom frem.
I formiddag skal May Sissel og jeg delta på en bønnesamling, før vi setter kursen hjemover. Takk til alle dere som har bedt for oss. Be gjerne for hjemreisen.
En stor takk til arrangementskomiteen bak Bønneuka for Trondheim, og dens leder Tarjei Cyvin for at vi fikk være med på dette og se det Gud gjør i denne byen. Vi kommer gjerne igjen. Gud har lagt Trondhjem på våre hjerter. Her reiser Gud opp et nasjonalt bønnealter. Vi har bare sett begynnelsen! Dette bønnealteret vil påvirke hele nasjonen.


torsdag, januar 16, 2020

Dagsaktuell problemstilling

Jeg leser alle de harde ordene i kjølvannet av at Regjeringen henter hjem IS-kvinnen og hennes barn - også fra kristne, og lar meg utfordre av Jesu ord: "Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen." (Matt 5,43-45a)
Kommentarer utover dette er egentlig overflødige.

Guds fostermødre

I går, underveis til Nidaros, feiret jeg minnet om hellige Ita, hun som ble kalt 'Guds fostermor'. Og det med god grunn: Hun tok inn over 1000 barn i klosteret hun ledet, og dro omsorg for dem. Hun ble født i år 475 etter Kristus i Waterford i Irland og døde 15. januar 570 i Killeedly.

Navnet hennes betyr 'tørst etter hellighet', og var kjent for hennes profetiske gave.

 Jeg skulle så gjerne ha skrevet mer om henne, men kreftene strekker ikke til etter en lang buss- og togtur.  Når disse linjene skrives er jeg moden for senga, men før jeg sovner takker jeg Gud for denne keltiske nonnen og for alle kvinner som har betydd så mye i Guds rike. For alle kvinner som ser andre og drar omsorg for dem. Trøster, lindrer, leger. Som gjør det med stor personlig oppofrelse, ofte med fare for sine egne liv. I land hvor det er krig og forfølgelse. De er mine helter. De er Guds fostermødre.

onsdag, januar 15, 2020

Djup visdom for å leve ekte liv

Jeg har lagt John Millers biografi: A Simple Life i sekken, som reiselektyre på vei til Nidaros i ettermiddag. Det er høyst passende. Dette er boken om Roland Walls (bildet) og The Community of the Transfiguration, en kommunitet som i mer enn 50 år levde et liv i bønn. Jeg skal ikke gå inn på mer av Roland Walls og denne kommunitetens liv akkurat nå, men gi dere del i noe av den visdom Walls ervervet seg gjennom år i bønn. Her i min oversettelse:

* Åndelig læring kommer ikke primært fra ting vi har lest men fra ting vi har levd.

* Teologisk læring handler om å lære for å leve - ikke erverve oss evner for å ha et yrke, men evner for livet selv.

* Genuin livsmestring kan ikke hentes fra bøker alene eller kun fra oss selv - det handler ikke bare om å innhente informasjon eller dele idealisme - men finner sted i et virkelig, levende fellesskap, i relasjon til andre.

Den kristne sionismens røtter, del 5

Ezra Stiles (bildet), kongresjonalist, teolog, forfatter, den syvende presidenten for Yale College og grunnleggeren av Brown university, var en ivrig støttespiller for en gjenopprettelse av en jødisk stat i det land Gud hadde lovet sitt utvalgte folk. Stiles var født i 1727 og døde i 1795.

I 1808 ga presbyterianeren Asa McFarland stemme til de mange som mente at Det ottomanske riket snart ville falle og dets fall ville føre til gjenopprettelsen av et jødisk hjemland.

Vi merker oss også navnet Mordecai Manuel Noah (1785-1851), diplomat, journalist og den fremste jødiske legleder i New York tidlig på 1900-tallet. Noah ønsket å opprette et nasjonalt hjem på Grand Island i New York som en slags 'mellomstasjon' på vei til Det hellige land. Mange kristne ga uttrykk for sin støtte til dette prosjektet.

I 1878 holdes det en svært interessant konferanse: The Niagara Bible Conference. Denne ble holdt årlig fra 1876-1897, på ulike steder i USA. Konferansen i 1878 munnet ut i en egen erklæring: The Niagara Creed, som innholder 14 punkter. Mest interessant i denne sammenhengen er det punktet som omhandler gjenopprettelsen av staten Israel, her i min oversettelse:

"... Herren Jesus vil som person komme for å introdusere 1000-års riket, da Israel skal gjenopprettes i deres eget land, og hele jorden skal fylles med kunnskapen om Herren; og at denne personlige premillennistiske gjenkomsten er det salige håp beskrevet i Det nye testamente som vi konstant skulle se frem til..."

På denne konferansen deltok flesteparten av de mest kjente dispensjonalistene på slutten av 19. og begynnelsen av det 20. århundre: William Eugene Blackstone, Charles Erdman, James H. Brooks, Adoniram Judson Gordon, Amzi Dixon, C.I Scofield og kanskje overraskende for noen: James Hudson Taylor, grunnleggeren av China Inland Mission.

Vi skal se litt nærmere på denne grupperingen i neste artikkel.

fortsettes

tirsdag, januar 14, 2020

Francis MacNutt har gått hjem til Gud

Francis MacNutt (bildet) og hans bok 'Helbredelse av hele mennesket', som Ansgar forlag ga ut i 1982 fikk avgjørende betydning av mitt eget syn på helbredelse ved bønn - og er det fremdeles! Nå er han hjemme hos Herren. Francis MacNutt døde søndag 12.januar, 94 år gammel. Oppfølgeren, som ble oversatt til svensk, med tittelen: 'Helandets mysterium', ble enda viktigere for meg og ga meg frimodighet til å be for syke selv.

Francis MacNutt hadde planlagt å bli lege, ble katolsk ordensprest hos dominikanerne, og ble introdusert for den karismatiske fornyelsen i forbindelse med en retreat i Maryland i august 1964. Her ble han døpt i Den Hellige Ånd, og begynte å tale i tungger. Dåpen i Den Hellige Ånd forandret livet hans fullstendig. Han begynte å be for syke, og mange ble helbredet eller en stor bedring i deres helsesituasjon.

Francis McNutt begynte å reise verden over og over alt ble mennesker frelst, helbredet og fikk djupe erfaringer med Den Hellige Ånd. I 1980 valgte han å tre ut av Den romersk-katolske kirke og han giftet seg med Judith Sewell, som han hadde truffet på en reise i Jerusalem. Han valgte, sammen med sin kone, å tre inn i Den episkopale kirke. De to fikk to barn: Rachel og David.

I 1980 etablerte ekteparet Christian Healing Ministries i Clearwater, Florida. Syv år senere ble det flytttet til Jacksonville i samme deltat.

Kongens tårer

Det er godt å høre at Hans Majestet, kong Harald V er på bedringens vei. Den kongelige familien har vært gjennom harde prøvelser den siste tiden, og påkjenningene har vært store. Derfor er det godt å høre at kongen vår mest sannsynlig utskrives fra sykehuset denne uken.

Det har vært sagt og skrevet mye både i aviser, fjernsyn og sosiale medier etter Ari Behns tragiske bortgang. Mye godt. En hel nasjon har fulgt medfølende med både i kongefamiliens og Ari Behn familiens djupe sorg. Ikke minst den direktesendte overføringen av bisettelsen i Oslo domkirke, var med på å binde nasjonen sammen i sorgens tid.

Derfor er det både sterkt beklagelig, trist, respektløst og forstemmende at sosiale medier brukes til å spekulere og snakke nedsettende om kongen og kongehuset i denne tiden av sorg og fortvilelse. Kongefamilien og Ari Behns familie burde få sørge i fred.

Ekstra ille er det at kristne deltar i disse sjofle angrepene. Særlig en mann og hans støttespillere utmerker seg i svært tendensiøse spekulasjoner, ryktespredning og stygge kommentarer. Dette er mennesker som skryter av å kjenne sin Bibel, men som ikke går av veien for å opptre som dommere, bedrevitere og ryktsspredere. Merkelig nok kjenner de også andre menneskers motiver og anklager sågar nærmeste familie for å ha sviktet når det gjaldt. Stygt er det, veldig stygt.

Som om ikke kongefamilien og Ari Behns familie har det fælt nok.

Kjenner de ikke apostelen Peters ord:

"Dere skal for Herrens skyld underordne dere under enhver myndighet blant mennesker, enten det er keiseren, den øverste, eller landshøvdingene som han har utsendt; de skal straffe dem som gjør det onde, og rose dem som gjør det gode. For det er Guds vilje at ved å gjøre det gode skal stoppe munnen for uforstandige og tankeløse mennesker. Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud. Vis alle ære, elsk søskenfellesskapet, frykt Gud, gi keiseren ære." (1.Pet 2,13-17)

Husk at dette er skrevet mens den kristne forsamlingen opplever forfølgelse - av keiseren.

Disse ordene burde leses sakte og bedende av oss alle, men i sær de som i disse dager angriper sørgende mennesker. Merk dere ordene: Bruk bare ikke friheten til å gjøre det onde.

Det disse folkene holder på med av sjikane og nedrigheter er ren og skjær ondskap. Man kan ikke skylde på at de ikke vet bedre. De vet hva de gjør og de burde vite bedre.

22. juli 2011 rammet tragedien Norge. I lammelsen over ondskapen viste kongen veien videre, gjennom sine tårer og sin medfølelse. Det har han gjort flere ganger. Nettopp denne medfølelsen, dette 'sammen i sorgen' , er et av kongehusets styrke. Alt for Norge.

La oss gjøre det Skriften sier vi skal gjøre fremfor alt annet: be for de som er i høye stillinger:

"Be for konger og alle i ledende stillinger..." (1.Tim 2,2)

La oss be for Norges kongehus.

Foto: Wikipedia.

Den kristne sionismens røtter, del 4

Isaac Solomon Ostrovsky (1902-1997) var en messiansk-jødisk bønnevekter. Ostrovsky studerte grundig det profetiske ord, og da særlig løftene knyttet til jødenes tilbakekomst til Israel. Han var født i Ukraina og allerede som tenåringer fikk han et møte med Jesus. Rett etter at hans far ble drept i en pogrom immigrerte Ostrovsky til Israel. Det skjedde i 1922. På veien til Palestina overlot han sitt liv til Jesus og ble døpt i Kishinev, i det som i dag er hovedstaden i Moldova. De neste 70 årene tilbrakte han mesteparten av sitt liv i Det lovede land. Gjennom sin kontakt med pastor Rohold, presidenten for Mount Carmel Bible School, fikk han seg arbeid som gartner.

Etter å ha slått seg ned i Tel Aviv området tidlig på 1930-tallet, startet han opp med lokale jødiske og arabiske troende i Den tyske kolonien kalt Peniel Hall. Hovedmøtet ble holdt på sabbatsdagen og ble avsluttet med nattverd. De holdt også bønnemøter på onsdager.

På 30- og 40-tallet identifiserte han seg som en bønnevekter, slik profeten Esekiel beskriver ham i Esekiel 33,1-9. Ta deg tid til å lese dette skriftavsnittet i din Bibel.

I 1935 grunnla og redigerte Ostrovsky et messiansk-jødisk tidsskrift: The Watchman. Dette utkom periodevis frem til 1947. Sammen med Moshe Ben-Meir og andre publiserte han vitnesbyrd, oppfyllelse av bibelske profetier om Israels land og folk, og artikler om lokale troende i landet til deres fedre.

Tidlig på 1960-tallet kjøpte forsamlingen Peniel Hall en bygning i Jaffa hvor det fortsettes å feires gudstjenester den dag i dag. Ostrovsky kjøpte også et jordområde, hvor det ble plantet frukt-trær og det ble dyrket grønnsaker. Her var det også oppdrett av kyllinger. Prosjektet, som skulle gi arbeid til jøder, ble gitt opp etter 10 år, da ingen ville hjelpe dem.

Selv drømte Ostrovsky om at et stort antall jøder skulle komme til tro på Jesus som deres Messias, ikke ulikt det apostlene gjorde i det første århundre. Han trodde også på en messiansk tidsalder med Jerusalem som sitt sentrum.

fortsettes

Billedtekst: Illustrasjonsfoto

mandag, januar 13, 2020

Ydmykhetens vei

Dersom vi virkelig ønsker å leve i Guds nærvær, må vi først vandre ydmykhetens og sannhetens vei.  Ydmykhet går forut for hellighet.

I vår lengsel etter å lære Gud å kjenne, må vi holde klart for oss at Den Allmektige står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.

Hellighet begynner ikke med bud og regler, men med vår villghet til å bli ydmyke. Renhet begynner med at vi ikke lenger vil lukke øynene for hva som rører seg i våre hjerter. Når vi virkelig får se oss selv, kan vi ikke annet enn å bli ydmyke, og det er bare i ydmykhetens jord sann hellighet kan vokse fram.

Ydmykhetens vei er den smale veien - den som fører til livet.

Den kristne sionismens røtter, del 3

Det har vært messianske jøder gjennom de siste 2000 år, men fra det 2. århundre og frem til slutten av det 19. århundre, har det vært få av dem. Joseph Rabinowitch (bildet), kjent som den messiansk-jødiske bevegelsens far og den jødiske kristenhetens Theodore Hertzel, ble født i nåværende Moldova, daværende Russland i 1837. Lik Hertzel, som lykkes i å sette sionismen på det internasjonale sakskartet, lykkes Rabinowitch å styrke den jødiske identiteten blant hebraiske Jesus-troende.

Joseph Rabinowitch kom til det daværende Palestina i 1882. Han så etter mulighetene etter å få grunnlagt en jødisk bosetning. Mens han var oppe på Oljeberget i Jerusalem åpenbarte Jesus seg for ham. Han gav ham et skriftsted:

"Så hvis Sønnen gjør dere fri, da blir dere virkelig fri." (Joh 8,36)

Fra det øyeblikket av var Rabinowitch overbevist om at Jesus var Messias som alene kunne frelse Israel. Rabinowitch fikk skaffet seg Det nye testamente og ble overveldet av å lese Evangeliet etter Johannes. Blant annet disse ordene:

"For uten Meg kan dere slett ikke gjøre noe." (Joh 15,5)

Ofte kunne man høre Rabinowitch si: Jeg fant Jesus på Oljeberget.

Rabinowitch vendte så tilbake til Kishniev i Moldova hvor han startet en messiansk-jødisk forsamling. Han hjalp også til med å publisere Det nye testamente på jiddish.

Rabinowitch var imot at jøder imigrerte til Amerika. Ideen om en jødisk stat i Palestina interesserte ham stort. I 1887 uttrykte han stor bekymring over at muslimene nektet jødene å be ved Vestmuren (Klagemuren), og den  trakasseringen jødene ble utsatt for av muslimene.

Året etter, i 1888, uttalte Rabinowitch at han hadde to emner han var helt oppslukt av: Herren Jesus og Israel: "Nøkkelen til Det Hellige Land ligger i hendene til vår bror Jesus av Nasaret. Jesus er en jøde som vil frelse Hans folk. Oover alt annet er Jesus Israels og jødenes bror."

Så la han til: "Først æreæt jeg Ham som et stort menneske med et stort medfølende hjerte, senere som en som brydde seg om sitt folk, og endelig som den som tok bort mine synder."

Rabinowitch døde i 1899 rett etter at Hertzel hadde innkalt til den første Sionist-kongressen i Basel hvor han proklamerte at en jødisk stat ville bli født innen femti år var gått.

fortsettes