Mot i mørkets tid

Den åttende natten av Hanukkah, 1931, i Kiel, Tyskland, tok en kvinne et bilde av menorahen i vinduet deres, med det lokale nazistiske hovedkvarterets flagg, over gaten, i bakgrunnen. Den systematiske slaktingen av mennesker hadde ennå ikke begynt – det var bare politikere og media som spredte frykt, la grunnlaget. Men tegnene var tydelige. På baksiden av bildet skrev fotografen, "flagget deres ønsker å se Judas død, men Juda vil alltid overleve, og vårt lys vil overleve flagget deres."

- Bodie og Brock Thoene/oversatt av Bjørn Olav Hansen(c) 
 

Hvilken lykke og salighet

 ~Å, hvilken stor lykke og salighet, hvilken opphøyelse det er å henvende seg til den evige Fader. Sett alltid pris på denne gleden som har blitt gitt deg av Guds uendelige nåde, og glem den ikke under dine bønner; Gud, englene og Guds hellige menn lytter til deg.~

Hellige Johannes av Kronstadt

Laodikea-tiden

 Jeg tror de fleste vil være enige i at den laodikeiske kirken beskrevet i Åpenbaringen 3 mest nøyaktig skildrer tilstanden til dagens kristendom. Det ser ut til at det store flertallet i den laodikeiske kirken var fornøyd med sin nåværende åndelige tilstand. Deres tillit så ut til å være til de ytre tingene de hadde.

Likevel kommer Herren med denne fantastiske erklæringen i Åpenbaringen 3:20: «Se, jeg står ved døren og banker på; Hvis noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og spise med ham, og han med meg.»

Dette formidler den aktive involveringen av Herrens nærvær og behovet for en individuell respons. Vi har alle mottatt mange velsignelser fra Herren. Men vi lengter etter og oppdager de tingene "som følger med frelse." (Hebreerne 6:9)

Å bevege seg utover den nominelle kristendommen til et sted med overnaturlig tilgang til herlighetsriker som er personlig erfaringsbasert og transformerende i naturen. Vi er privilegerte som lever på dagen for Herrens "Parousia". Forut for Herrens komme kommer hans "åpenbare nærvær" som er tilgjengelig i denne nåværende time for å gjøre et folk klart for denne storslåtte fullbyrdelsen.

- Paul Kaith Davis (bildet), oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Alt er nakent og bart for Gud

 "Alle ting er nakne og åpne for Gud." Gud utfrier noen ganger på den måten som vi tror han vil ødelegge. Det kan virke rart, da han ville utfri Israel, hisset han opp egypternes hjerter til å hate dem. Kan dette være en sannsynlig måte? Men på denne måten ble befrielsen innledet. Så nå er manges hjerter opprørt til å hate Guds folk, til å hate pakten. men Gud kan bruke deres makt og raseri, som han en gang gjorde av yppersteprestens ondskap og Judas' forræderi; til vår større fordel. Det var ingen måte for Jona å bli frelst, men å bli svelget; han seiler trygt til land i hvalens buk. Gud bringer sitt folk mange ganger til land på de ødelagte stykkene av skipet. Gud kan få fiendene til å gjøre sitt arbeid; noen ganger spiller han sitt eget spill for hånden deres. Så må vi rope ut sammen med apostelen; "Å,  dyp av rikdom, både av visdom og kunnskap om Gud!" Gud vil ikke gjøre oss kjent med hans råd, hans vei er i dypet. Hvis vi ikke kan se en årsak til saksgangen hans; la oss sensurere vår egen grunnhet, ikke hans dybde......Thomas Watson (Guds anatomi på menneskets hjerte)

Av stor profetisk betydning

Jeg kom over denne i går og følte meg straks tilskyndet til å oversette den.

I forgårs kom jeg til å tenke på det amerikanske forfatterekteparet Bodie og Brock Thoene, som har skrevet så mange romaner som har vært til så stor velsignelse for meg personlig. Ja, ikke bare for meg, men for millioner av mennesker verden over. Når jeg i går også ble minnet om den, undrer jeg meg på om ikke Herren har noe spesielt å si oss. Det var da jeg kom over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk: 

28., 29. november er datoer av enorm profetisk åndelig betydning for nasjonen Israel. På denne datoen i 1941 møtte Hitler Haj Amin Husseini, stormuftien i Jerusalem. I det møtet ble planene lagt for å utrydde alle jøder.

Hitler satte i gang SS-trening av muslimske terrorister i Midtøsten.

I dag er det barnebarna til de SS-trente islamske terroristene som planlegger å ødelegge Israel, og drepe alle jøder og kristne.

6 millioner jøder omkom da den onde planen ble vedtatt.

Seks år senere, 29. november 1947, stemte FN for gjenopprettelsen av den jødiske staten Israel.

Samme natt ble den eldgamle Jesaja-rullen fra Dødehavets huler båret av en hyrde til en lærd som innså betydningen!!!

På denne jubileumsdagen, 29. november, fortsetter Hitlers ånd å kjempe for å drive jødene i havet.

Be om Guds velsignelse og beskyttelse over Israel og over jøder og kristne som er målet for det onde. 1. Mosebok 12:1-3!

Alt betyr noe!

Bjørn Olav Hansen (c)

Kom opp hit!

 Det er en varig herlighet som vil bli betrodd modne troende for å sette i gang denne neste delen av himmelens plan. Åndelige dører er åpne med invitasjonen om å "komme opp hit" for å se hva han vil si.

En "portal" er ganske enkelt en annen betegnelse for en åndelig dør. I synene Johannes hadde på øya  Patmos så han en dør stå åpen i himmelen og hørte Guds stemme gå ut fra den. Åndelig tilgang ble gitt ham og gjenspeiler vår nåværende invitasjon for denne sesongen. Åpenbaringen 4:1 sier:

ETTER DETTE så jeg, og se, en dør stod åpen i himmelen! Og den første røsten som jeg hadde hørt tale til meg som en krigstrompet sa: Kom opp hit, og jeg vil vise deg hva som må skje i fremtiden — Åpenbaringen 4:1

Ordet "dør" i denne passasjen er det greske uttrykket "thura" og definert av Strongs ordbok som "en portal eller inngang som tillater en åpning eller lukking og kan være bokstavelig eller figurativ. Det er oversatt dør eller port.»

Vi tilbys guddommelig tilgang til å komme høyere opp i Gud for en ny åpenbaring av Hans herlighet som vil forvandle oss og få oss til å reflektere Hans lys. Det er rettferdighetens lys! I likhet med Johannes hører vi hans stemme si: "Kom opp hit."

- Paul Keith Davis. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Bytt plog

I over tjue år har jeg gått på stiene ovenfor hjemmet vårt. I forrige uke skjedde det noe uventet. Mens jeg gikk, kikket jeg oppover og så en gammel, forlatt plog. Den var utenfor min normale synslinje og kunne lett bli savnet. En plog som satt midt i en skog uten åker i sikte var veldig uvanlig. Da jeg så plogen, visste jeg at den hadde en melding vedlagt.

Noen ting vi gjør har gått sin gang. De må bli etterlatt. Der det en gang var en produktiv åker som vi pløyde, og høstet dens åndelige råvarer, har feltet for den høsten endret plassering. Det beveger seg inn i fremtiden. Vi kan gjøre dette mens vi holder på det grunnleggende i vår tro som aldri forandrer seg.

På et tidspunkt vil de som for tiden driver tjenesteplogene, både individuelt og selskapsmessig, måtte være villige til å legge bak seg det som virker produktivt nå, men vil ikke bære oss inn i det fremtidige feltet hvor innhøstingen av Misjonsbefalingen venter. Vi trenger en ny plog for å forberede den innhøstingen.

Israel ble instruert om å reise minnesmerker av stein å etterlate seg som skulle erklære for fremtidige generasjoner at Gud hadde vært trofast på deres reise. Ministry av noe slag handler aldri om å parkere oss i nuet og sette opp en evig leir. Feltet beveger seg alltid fremover i fremtiden. Det vi er villige til å etterlate oss i dag vil bli et vitnesbyrd til fremtidige generasjoner om vår intimitet med Gud og hans trofasthet til å oppfylle det han har lovet.

 - Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)