Om å ta vare på den fagre skatt

Jeg våkner med disse ordene i dag: 'Ta vare på den fagre skatt som er betrodd deg, ved Den Hellige Ånd som bor i oss.' 2.Tim 1,14.

Det er noe som er betrodd oss, noe vi har fått overlevert, noe vi sjkal ta vare på. Det er faktisk opp til oss om dette apostelen kaller 'den fagre skatt' skal bli bevart. Hva er dette fagre som må bevares? Det er den overleverte apostoliske troen. Det ser vi av sammenhengen dette ordet står i, versene 8-14.  Ta gjerne frem Bibelen din slik at du selv kan lese disse ordene. I vers 12 skriver han også om denne skatten: 'For jeg vet hvem jeg tror på, og jeg er viss på at han er mektig til å bevare den skatt som er betrodd meg, til dagen kommer.'

Jeg ber om at jeg ikke må svikte når det gjelder, for det er mye som står på spill, men at jeg skal finnes tro mot denne fagre skatten så lenge jeg lever.

Vi må se til at den kristne tro blir bevart ren og at falske og forførende tanker ikke må få slippe til. Det betyr at det er visse kristne grunnsannheter som må holdes intakt. En av disse, og kanskje den aller viktigste av dem, er en tidlig kristen trosbekjennelse:

"Jesus Kristus er Herre!" Fil 2,11

'Enhver teologi som forsøker å fjerne Kristus fra førsteplassen eller fra han enestående plass i åpenbarings- og frelsesplanen, er nødvendigvis vranglære. Den kristne menighet må alltid holde fast på sin bekjennelse, men denne bekjennelse må være troen på Jesus Kristus.' (William Barclay: Min daglige Studiebibel. Paulus' brev til Timoteus/Titus/Filemon. Ansgar forlag 1990, side 179)

Denne bekjennelsen får konsekvenser for hele vårt liv på alle livets områder: Jesus Kristus er Herre!

Vi lever i en tid med store endringer, og massiv påvirkning. Da gjelder det å holde stø kurs. Ikke kaste overbord det kirken alltid har bekjent, med grunnlag i Guds ord , fordi mennesket i sitt hybris, sitt overmot, tror de vet bedre og er mer opplyste enn Jesus og hans apostler. Men det koster. Er vi vi villige til å bære omkostningene og betale prisen?

Det er ikke opp til oss å velge hva som er den overleverte apostoliske troen. Den er nedfelt i evangeliene og brevene, og er endelig. Om den passer inn i det moderene samfunnet, er ikke en aktuell problemstilling, for den som har Jesus som Herre og vil være tro og forbli tro til døden.

Med djup takknemlighet for den overleverte troen

I dag kjenner jeg nok en gang på en djup takknemlighet overfor de som har kjempet for 'den tro som de hellige èn gang for alle har fått overlevert'. (Jud v.3)

I den kristne kirkes tidlige historie ble det kjempet mang en kamp om forståelsen av Kristi natur, om Treenigheten - bare for å nevne noe. I dag pågår noen av de samme diskusjonene som den gangen, med noenlunde de samme argumentene. Da er det godt å hvile i at disse kampene ble utkjempet for lenge siden, og kirkens lære ble fastsatt. Så slipper man å øde krefter på å kjempe dem på nytt.                    

Når spørsmålet om Kristus er Gud melder seg, så hviler jeg i trosbekjennelsen som sier: 'Og på èn Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske ...'

Dette stemmer veldig godt med den apostoliske undervisningen som gis oss i evangeliene.

'I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han var i begynnelsen hos Gud'.

Slik lyder den innledende prologen til Evangeliet etter Johannes.

Der leser vi også: 'Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til. Det som ble til i ham, var liv og livet var menneskenes lys... Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars fang, han har vist oss hvem han er'. (v3,4,18)

For meg er ikke dette noe diskusjonstema. Dette er den overleverte troen. Så får liberale teologer eller de med hjemmesnekret teologi fortsette diskusjonene sine. Diskusjoner som bidrar til å svekke troen hos enkelte, og føre andre vill.

I en tid som vår trenger vi mer enn noensinne å kjempe for den overleverte troen. En tro som skapes for vår tid, tilpasset vårt eget, er ingen apostolisk tro. Troen defineres ikke på nytt for hver ny generasjon. Den ble en gang for alle gitt til de hellige.

Det hjelper ikke om man smykker seg med doktorgrader i teologi, om den troen man forfekter, ikke er i samsvar med den troen apostlene hadde. I de syv økumeniske kirkemøtene ble grunnlaget for vår felles tro lagt.