I stadig større lyssikler stråler Kristus fram

 'Den korsfestedes triumf' - det er nøkkelordet til den nytestamentlige åpenbaringshistorien. I stadig større lyssirkler lar Kristus, seierherren, sin himmelglans stråle fram. Han vinner seg en menighet, om omvender folkene, han herliggjør verdensaltet - det er de tre hovedetapper på Frelserens seierstog. 

Kristus selv er 'førstegrøden', begynnelsen til en ny menneskehet, 'grunncellen i Guds fullendelesverk'. I en harmonisk rytme av eoner og perioder går hele Guds husholdning sitt evighetsmål i møte. Både endemålet for det hele og begynnelsen til det er Gud selv (1.Kor 15,28).

Fra forordet til boken 'Den korsfestedes triumf' av Erich Sauer. Antikkforlaget 1986, side 5

Wiedenest - et sentrum for bibeltroskap

Det bibelteologiske akademiet i Wiedenest i Tyskland (bildet) er kanskje ikke så godt kjent i Norge. Men når jeg nevner navn som Erich Sauer og Johannes Warns, er det sikkert flere som nikker gjenkjennende. Mange kjenner forfatterskapet til Erich Sauer - da flesteparten av hans bøker er oversatt til norsk. Tre av dem finnes faktisk fortsatt i salg via Antikforlaget! Det gjelder både "Evangeliets morgenrøde", "Den korsfestedes triumf" og "Fra evighet til evighet". Johannes Warns er kanskje mer ukjent, men Filadelfiaforlaget ga i 1964 ut hans banebrytende bok "Apostolisk dåp". For de som seriøst vil sette seg inn i det Bibelen har å si om dåpen, kommer man ikke utenom Johannes Warns.

Mens Sauer og Warns levde var bibelskolen i Wiedenest et kraftsentrum. Jeg ble derfor overrasket over at den fremdeles eksisterer den dag i dag. Om den holder samme standard som den gang, og er like nøye på å være en skole som har Bibelen som eneste autoritet for liv og lære, vet jeg ikke, men jeg antar det når jeg ser hvem som står som eiere. Den eies så langt jeg kan se av Den evangeliske allianse og den delen av Plymouth Brethren som går under benevnelsen "Open Brethren". De står vanligvis for en bunnsolid bibelteologi.

Skolen har et eget nettsted som du finner her:

http://www.wiedenest.de/ueber-uns/geschichte.html

Jesus setter sitt autoritetsstempel på Bibelen

En av det 20 århundres fineste bibellærere var Erich Sauer (bildet). Han ble født i Berlin i 1889. I 1920 begynte han som lærer ved Wiedenst Bibel- og Misjonsskole, hvor hans undervisning gjorde ham verdenskjent. Sammen med en annen lærer på denne skolen, Johannes Warns, la han et grunnlag for bibeltro undervisning ikke bare for sin samtid, men gjennom sine mange bøker også for kommende generajoner. Sauer ble kjent gjennom sine bøker "Evangeliets morgenrøde", "Den korfestedes triumf" og "Fra evighet til evighet". Johannes Warns skrev boken "Apostolisk dåp". Sauer hadde sin bakgrunn fra Plymouth Brethren. I "Evangeliets morgenrøde" skriver han blant annet dette om det autoritetsstempel Jesus setter på Bibelen. Det er noe vi også bør ta med oss inn i vår tid, hvor enkelte setter spørsmålstegn ved dens endelige autoritet for liv og lære:

"Frelseshistorien står og faller, nei, den står, med den Herre Jesu Kristi autoritet. Det er et uimotståelig faktum at Kristus har bekjent seg til nettopp de mest omstridte deler av Det gamle testamente, f.eks at Adam og Eva er historiske personer (Matt 19,8 og Joh 8,44), at syndfloden var virkelig (Matt 24,37-38), og at profeten Jonas' forunderlige opplevelse fant sted (Matt 12,38 og 40) Mest påfallende bekjenner Han seg til Daniels bok; nettopp fra denne bok, som i dag blir så sterkt angrepet av vantroen, henter Han hovedbetegnelsen på sin egen person: Menneskesønnen (Dan 7,13-14;Matt 26,64) - ja Han forbinder seg med denne bok ved den eneste ed Han avlegger i sitt liv (Matt 26,63-64) Og hva fremtiden angår, venter Han sin personlige gjenkomst i herlighet (Matt 24,27-31) og den bokstavelige opprettelse av det Gudsrike profetene hadde forutsagt (Matt 29,28; Matt 25,31 flg;Apgj 1,6 og v-7) Det samme gjør Hans apostler."

Apostolisk nytestamentlig dåp gjennom historien, del 1

I spørsmålet om dåpens innhold og betydning har den tyske teologen og baptistpastoren Johannes Warns (bildet) hatt stor betydning for meg. I 1964 gav daværende Filadelfiaforlaget ut hans bok "Apostolisk dåp". Selv om jeg bare var en tenåringsgutt da jeg på begynnelsen av 1970-tallet leste boken, fikk jeg med meg mye av innholdet, og den var med på å overbevise meg om at troendedåp var den bibelske dåpen. Johannes Warns, som var prestesønn fra Østfrisenland og født i 1874, ble en av pionerene for bibelskolen i Wiedenest, og var en tid rektor for skolen. Da Warns døde ble den kjente bibellæreren Eric Sauer rektor på denne skolen.

Grunnlaget for Warns dåpsyn var Bibelen. Det kan i første omgang synes selvsagt, men er nødvendigvis ikke det. Om Bibelen sier Warns følgende:

"Den Hellige Skrift alene må være vår ledestjerne i alle ting som angår lære og liv. Alene Bibelen er i stand til å føre oss ut av meningenes kaos og inn i Guds-bestemt klarhet. Enhver som derfor ønsker å få en fast overbevisning i det meget omtalte spørsmål om dåpen, må før noe annet undersøke dette viktige emne i Skriftens lys.

For den troende er ikke Bibelen bare en samling troverdige dokumenter fra gamle dager, men den er en åpenbarelse av den levende Gud, en manifestasjon av den guddommelige vilje og ledelse og derfor en ubetinget autoritet. Om ikke den er i stand til å gi oss tilstrekkelig lys når det gjelder dåpen, så kan vi oppgi ethvert håp om noensinne å komme til klarhet i dette spørsmål. Men det vil ikke noen for hvem Bibelen er Guds ord våge å påstå. Det er derfor ingen unnskyldning om vi forblir i uvisshet, for de hellige skrifter er gitt oss for at vi skal søke svarene på ethvert uløst problem i dem. Over alle menneskelige meninger og fortolkninger må dette spørsmål lyde fra oss: 'Hva sier Skriften? Hva står skrevet?'

Når vi nærmer oss Det nye testamente for å få lys over dåpen, så vil vi finne at Herren, ifølge sitt løfte, ikke holder sitt lys og sitt klare vitnesbyrd tilbake."

I disse adventider hvor mye av tekstene som leses handler om døperen Johannes, er det interessant at det er den omfattende dåpsvekkelsen som døperen Johannes sto midt oppe i, og sen-jødedommens proselyttdåp som danner bakgrunnen for den kristne dåp. I denne sammenhengen er det viktig å merke seg følgende, og jeg siterer Warns:

"Johannes døpte 'angrende' syndere som bekjente sine synder. (Matt 3,6) Etter pinse døpte Jesu disipler 'troende' til en besegling av den tilgivelse de allerede hadde mottatt. Johannes dåp så fram til Guds lam, apostlenes dåp så tilbake på lammets fullkomne offer. Johannes forlangte sinnsforandring, mens apostlene forlangte ikke bare sinnsforandring, men også tro på Jesus som Messias og Herre. Korset og Jesu oppstandelse og den gjenløsning Han brakte, var de store emner for deres forkynnelse, mens Johannes pekte fram til disse ting."

En jødisk proselyttdåp var en engangshandling som markerte overgangen fra hedenskapet til jødedommen. Det var tre viktige handlinger som hørte med til det å bli en jøde: omskjærelse, dåp og ofringer. En ventet en radikal forandring hos den som lot seg døpe. Dåpen ble av jødene oppfattet som en inngangsdør til et nytt samfunn for de hedninger som lot seg døpe.

Vi ser her klare paralleller til det som skulle bli den kristne dåp. En kristen dåp er en dåp til Jesus i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Med den nye reviderte oversettelsen av Det nye testamente kommer dette enda tydeligere frem enn før:

"Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens, Sønnens og Den hellige ånds navn." (Matt 28,19)

Rekkefølgen her er ikke likegyldig. Alle folkeslag skal gjøres til disipler, og som en konsekvens av at de er blitt disipler, skal vi døpe dem. Dåpen kommer ikke først. Det som kommer først er at mennesker blir disipler, så døpes de og så skal vi lære "dem å holde alt det jeg har befalt dere." (v.20)

Jeg kikket i går på et av eksemplene på hvordan dette ble gjort i den tidlige kirkens historie, og vi finner eksemplet i Apgj 8. Der leser vi om vekkelsen i Samaria. Her er evangelisten Filip redskapet. Som en frukt av denne vekkelsen leser vi følgende i Apgj 8,12:

"Men da de nå trodde Filip, som forkynte dem evangeliet om Guds rike og Jesu Kristi navn, SÅ LOT DE SEG DØPE, både menn og kvinner."

Legg merke til følgende: Det var menn og kvinner som ble døpt. Det står ingenting i teksten om at barn ble døpt. De som ble døpt ble det fordi de "TRODDE Filip", og hvorfor trodde de ham? Jo, fordi han hadde "forkynt evangeliet". Det var evangeliet de trodde, og som en konsekvens av troen på evangeliets ord, blir de døpt. Dette understrekes senere i vers 14:

"Men da apostlene som var i Jerusalem, hørte at Samaria HADDE TATT IMOT GUDS ORD..."

(fortsettes)

Israel og menigheten, del 3

Den nytestamentlige forsamlingen, som er den hemmeligheten eller det mysterium, som apostlene avslører gjennom guddommelig åpenbaring for oss, er noe annet enn den gammeltestamentlige. Det er viktig å få med seg at Guds ord taler om tre størrelser som Gud forholder seg til. Vi finner dette klart beskrevet i 1.Kor 10,32:

"Vær ikke til anstøt, verken for JØDER eller for GREKERE eller for GUDS MENIGHET."

Gud forholder seg til disse tre størrelsene på forskjellige måter. Jødene er Guds utvalgte folk, som har fått helt bestemte og evige løfter, blant annet med hensyn til landet Israel. Grekere er i denne sammenhengen en samlende betegnelse på hedningefolkene, og sist har vi Hans menighet, og nå lever vi i menighetens tidsalder eller periode, da Gud ikke bare forholder seg til ett folkeslag, men som gjennom Jesu død "kjøpte oss til Gud av hver stamme og tunge og folk og ætt." (Åp 5,9) Blander vi kortene, og ser ikke disse tre størrelsene, og hvordan Gud forholder seg til dem hver for seg, kan vi komme i alvorlige problemer.

Det er umulig å få et overblikk over Bibelens sannhet og få en dypere forståelse sammenhengene, om man ikke iaktar og gjør seg kjent med Guds måte å forholde seg til og handle med menneskene på i ulike tidsaldre. Leser vi Den Hellige Skrift nøye vil vi se at Gud har inndelt menneskehetens historie i slike tidsaldre.

En som har forsket mye på dette er den internasjonalt anerkjente bibellæreren Erich Sauer. I sin bok "Fra evighet til evighet" omtaler han syv slike tidsaldre. (Sauers bok ble i sin tid oversatt til norsk, og utgitt av Norsk Luthersk Forlag. Jeg har ikke den, men en annen av Sauers bøker: Evangeliets morgenrøde, som er utgitt samme sted. Har du et eksemplar av den førstnevnte å selge meg, er jeg interessert!) La oss kort se på tre av disse syv tidsaldrene:

1. Urtiden er den første. Vi snakker da om tiden som omhandler Adam til Abraham. Gud frelste mennesker under denne tidsperioden også. Det har Han gjort helt siden fallets dag. Det ble mulig gjennom løftet om den kommende frelseren, som vi finner beskrevet i 1.Mos 3,15: "Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl."

2. Israels tidsalder. Det begynner med Abraham. Gjennom ham velger Gud seg et eiendomsfolk som får en særstilling blant folkeslagene. Til jødene gir Gud mange særskilte ordninger og forskrifter. Han sender dem profeter og Han gir dem evige løfter for folk og land.

3. Menighetens eller den kristne forsamlingens tidsalder. Også menigheten utgjør et utvalgt folk, et eiendomsfolk for Gud. "Men dere er en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk til eiendom, for at dere skal forkynne hans storhet, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys, dere som før ikke var et folk, men nå er blitt Guds folk, dere som før ikke hadde funnet miskunn, men nå har fått miskunn." (1.Pet 2,9-10) Forskjellen på disse to utvalgte eiendomsfolk er at mens Gud velger et folk - jødene i den gamle pakt, velger han ut sitt folk av alle folkeslag, i den nye pakt. De utvalgte er de som som tar imot budskapet om frelsen alene i Jesus. Vi leser i Apgj 15,14: "Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sit navn..." Apotelen Paulus avslutter Romerbrevet på denne fantastiske måten: "Men ham som er mektig til å styrke dere etter mitt evangelium og forkynnelsen av Jesus Kristus, ETTER ÅPENBARINGEN AV DET MYSTERIET SOM DET HAR VÆRT TIET OM I EVIGE TIDER, MEN SOM NÅ ER MOMMET FOR LYSET og etter den evige Guds befaling ved profetiske skrifter er blitt kunngjort FOR ALLE FOLK for å virke troens lydighet -.." (Rom 16,25-26)

Dagens bloggbilde er meget sjeldent. Det viser den første kristne forsamlingen av New Zealendere og kinesere. Kineserne hadde kommet til New Zealand for å arbeide, her møtte de kristne som forkynte dem evangeliet, og den første menigheten bestående av kinesere og av New Zealendere ble dannet. Dette var en presbyteriansk forsamling.