En regel for livet, del 2

Her er andre delen av livsregelen til The Mennonite Worker. Den første delen ble publisert søndag 17.januar:

Vi vil ha rotfeste i vårt nabolag:

* Vi vil bruke tid på å forstå den mangfoldige kulturen omkring oss.

* Vi vil fordjupe vårt forhold til landet, og få en djupere samklang med skaperverket.

* Vi vil forsøke å gjøre noe med uretten og undertrykkelsen vi ser rundt oss.

* Vi vil bevisst bygge vennskap med våre naboer.

* Vi vil huske våre naboer i våre forbønner.

* Vi vil utvide vår gjestfrihet til også å gjelde våre naboer, dele det vi har med de som er i nød - enten det er et enkelt måltid, klær, et sted å sove for natten, eller vårt vennskap.

(fortsettes)

En regel for livet, del 1

I Minneapolis i USA finnes det en kommunitet som bærer navnet 'The Mennonite Worker'. I 20 år har denne kommuniteten arbeidet med å gi marginaliserte mennesker verdighet, husrom og fellesskap. Inspirasjonen til dette arbeidet har den blant annet hentet fra Dorothy Day, og hennes 'Catholic Worker' bevegelse, som igjen fant sin inspirasjon fra såvel Frans av Assisi, som arbeiderbevegelsen. 'The Mennonite Worker' er for tiden i en fase hvor arbeidet er i ferd med å endres. Jeg skal komme tilbake til dette senere.

Kommuniteten har sin regel, slik de fleste nymonastiske kommuniteter har. En regel som skal hjelpe oss i den daglige etterfølgelsen. Jeg har valgt å oversette den fordi jeg tror den har noe å lære alle som ønsker å følge Jesus på ramme alvor og for alle de som går med tanker om å danne en monastisk kommunitet.

Her er regelen:

Vi vi sentrere våre liv om Jesus Kristus:

* Vi vil vie oss til en nøye lesning av evangeliene, idet vi utgår fra evangeliene og vender oss til livet, og fra evangeliene til livet.

* Vi vil aktivt søke å møte den levende og aktive personen Jesus Kristus gjennom lesning av Skriften og gjennom bønn idet vi stoler på Den Hellige Ånds kraft til å forme oss til å bli lik Jesus Kristus.

* Vi vil søke en rytme av felles bønn for å opprettholde vårt fellesskap.

* Vi vil arbeide for å leve livet med de marginaliserte i samfunnet: de fattige, de forlatte, de undertrykkede og vanærede.

* På samme måte som Kristus valgte et ydmykt liv, vil vi søke å leve enkelt og bærekraftig i en overflodskultur med overforbruk som vår. 

* Vi vil strebe etter å rense våre hjerter fra begjæret etter besittelse og makt.

* Vi vil søke og fremme fredelige måter å løse konflikter.

* Akkurat som Jesus Kristus satte navn på og utfordret 'krefter' av systematisk undertrykkelse da Han gikk iblant oss, vil vi også navngi og utfordre slike krefter i vår tid.

* Som Jesus viste inkludering og gjestfrihet mens Han konfronterte sosial eksklusjon og ugjestfrihet, vil vi arbeide for å være et fellesskap som ønsker hjertelig velkommen alle uten hensyn til rase, etnisk eller kulturell bakgrunn, rettslig status, sosial status, klasse, kjønn, seksuell orientering, alder, evne eller annet som folk bruker for å kategorisere og diskriminere andre. 

* Jeg vil støtte handlinger av ikke-voldelig motstand som trofaste uttrykk for kjærlighet til Gud og vår neste.

(fortsettes)

Å leve livet med Jesus slik at andre liv forvandles, del 2

Her er andre og siste del av serien om The Mennonite Worker - kommuniteten i Minneapolis:

Den har for tiden syv medlemmer. I tillegg kommer tre barn. Fire gjester bor i de to husene kommuniteten har til disposisjon. I tillegg kommer seks andre boende som vurderer medlemskap. Medlemmene er i alderen 20 til 60 år.

'Du trenger ikke være en spesiell type menneske for å bli en del av dette fellesskapet, eller ha en spesiell åndelig bakgrunn. Det som kreves er at du er nærværende, ta del i de ulike oppgavene i husene og leve etter de verdiene kommuniteten representerer' sier Gershon, et av medlemmene av dette fellesskapet som lever blant de fattige i Minneapolis.

Her er de satt for å tjene. For å kroppsliggjøre Jesus.

Gjestene som kommer hit er ofte hjemløse. Kommunitetens medlemmer er opptatt av at de ikke er rådgivere for dem, noen de skal 'fikse', men at de er medvandrere. De hjemløse som banker på døra er ofte alkoholikere og de bringer med seg en hel haug med problemer relatert til deres misbruk.

Flesteparten av medlemmene arbeider utenfor kommuniteten. Men de håper etter hvert at de skal kunne arbeide også her, med hagen, med husene, med å hjelpe de som søker deres hjelp.

Mark van Steenwyk, som jeg skrev om i første del av denne artikkelen, har nylig skrevet en bok: The UNkingdom. Han er opptatt av at kristendommen er blitt 'imperialisert':

'Det er ikke hva Jesus ønsket. Så vi trenger å finne nye veier til å ta evangeliet tilbake'.

Å leve livet med Jesus slik at andre liv forvandles, del 1

Når Mark Van Steenwyk var 18 var han som mange andre amerikanere: han bar cowboy-hatt, hilste flagget, var evangelikal kristen og trodde at Gud hadde velsignet Amerika.

'Jeg elsket Amerika. Jeg var Amerika', skriver han i sin nylig utgitte bok: 'The UNkingdom of God', publisert av InterVarsity Press.

Når han ble mer voksen la han merke til at ikke alt var som det skulle være: USA var en 'kristen nasjon' men også et imperium som brukte makt. Jesus talte mot rikdom; Amerika var en rik nasjon. Kristne svor lydighet mot nasjonen. Guds rike omfatter både himmel og jord. Jesus kalte de som ingenting var og de ble marginaliserte.

Mark Van Steenwyk bestemte seg for å nærme seg den kristne tro på en ny måte, og omvende seg fra manipulasjon og makt. Som et resultat av dette grunnla han sammen med sin kone en kommunitet i 2004. De kalte kommuniteten Missio Dei. I fjor skiftet de navn til Mennonite Worker. Flere andre har sluttet seg til. De ønsker å hjelpe hverandre til å leve i enkelhet, hjelpe sine naboer og vise gjestfrihet. Og på den måten leve ut i praksis det Jesus underviste om.

'Å lære seg til å underordne seg med marginaliserte mennesker og lære seg til ikke å ha makt over valg andre gjør kan være svært verdifulle korrektiver', sier Mark Van Steenwyk og legger til: 'For meg å leve i en kommunitet har gjort at jeg stiller spørsmål jeg ellers ikke ville ha gjort, og det er har vært smertefullt'.

Kommuniteten begynte som menighetsplanting i den indre bykjernen av Minneapolis med støtte fra Baptist General Conference. Etter et års tid følte Mark Van Steenwyk at den opprinnelige visjonen måtte justeres. Noen av de som ble igjen etter at menighetsplantingsprosjektet opphørte, var med på å grunnlegge Messio Dei. Utgangspunktet var et hus hvor man kunne leve Jesus-sentrerte liv og hvor man kunne vise gjestfrihet til mennesker som ikke hadde noe sted å bo.

For fire år siden opphørte samarbeidet med baptistene. Sarah Lynne Gershon, som har bodd i kommuniteten siden siden hun gikk ut av college i 2008, sier det slik: 'Baptistene forstod oss ikke i det hele tatt'.

På dette tidspunktet eide kommuniteten to hus. De så etter muligheter for å kunne tjene. Ingen av dem kom fra noen mennonite-tradisjon. Men de ble kjent med mennonitene mens de holdt på med å undersøke hva andre trossamfunn sto for.

'Jeg kjente med en gang at verdiene anabaptistene sto for var noe vi kunne identifisere oss med,' forteller Mark Van Steenwyk. Han tok kontakt med Ed Kauffman, som var leder for Central Plains Conference, på det tidspunktet. Han spurte Kauffman om han kunne fortelle en historie om hvordan mennonitene hadde lykkes med noe? Baptistenes definisjon på fremgang handlet om numerisk vekst. Kauffman beskrev en menighet i Colombia hvor to grupper fra hver sin side av en pågående voldelig konflikt kom sammen for å feire gudstjeneste.

'Det var virkelig en suksess-historie,' tenkte Mark Van Steenwyk. Kommunitetens medlemmer følte de kunne identifisere seg med verdiene mennonitene stod for, slike som: å dele fellesskap og vise gjestfrihet, ikke-vold og det å leve enkle liv.

De slo seg derfor i lag med mennonitene i 2008.

På bildet ser vi:

Fra venstre: Jared Ingebretson, Martin Mandansky, Jen Shirk, Charlie Thompson, Sarah Lynne Gershon, Brett Gershon, Josh Huaynate Ellens, Carmen Huaynate Ellens (holding Micaela Huaynate Ellens), Mark Van Steenwyk, Amy Van Steenwyk. Barna fra venstre, er Mateo Huaynate Ellens, Jonas Van Steenwyk and Marco Huaynate Ellens. — Photo by Mennonite Worker -