George Müller og D.L Moody om Bibelens betydning i en troendes liv

Jeg leste følgende uttalelse av trosmannen George Müller, og verdensevangelisten D.L Moody, i går , om Bibelens betydning i en troendes liv. Deres ord er vel verd å merke seg. Først George Müller:

"Kraften i vårt åndelige liv står i eksakt forhold til den plass vi gir Bibelen i vårt liv og våre tanker. Dette skriver jeg etter 54 års erfaring.

Jeg har lest Bibelen fra perm til perm hundre ganger, og alltid med fornyet interesse. Hver gang har den vært som en ny bok for meg.

Jeg har fått stor velsignelse av det planmessige, grundige, daglige studiet. Jeg ser det som en mislykket dag når jeg ikke har hatt tid til å fordype meg i Guds ord."

Så Moody:

"Jeg bad om og tenkte at troen en dag skulle komme ned og treffe meg som et lyn. Men det så ikke ut til at troen skulle komme. En dag leste jeg i Rom 10,17: "Så kommer da troen av det en hører og det en hører kommer ved Guds ord."

Jeg hadde lukket Bibelen og bedt om tro. Nå åpnet jeg Bibelen og begynte å lese, og siden har troen vokst."

Den store forskjellen

Det fortelles en karakteristisk historie om evangelist D.L Moody, som den gangen dette hendte, var på besøk i Indianapolis i forbindelse med konferanse hvor tema var "hvordan nå folkemassene med evangeliet". En kveld ba han sin sangleder, Ira Sankey, om å møte han klokka seks på et bestemt gatehjørne. Når Sankey kom, ba Moody ham om å stille seg opp på en forhøyning som sto der og synge.

Med det samme begynte folk å strømme til. Moody sto opp og gav dem et kort budskap. Så inviterte han dem til å bli med ham til konferansestedet. Ganske snart var auditoriet stuvende fullt av åndelig sultne mennesker, og den kjente evangelisten stod frem og talte til dem.

Da konferansedeltagerne begynte å komme, stanset Moody med å forkynne og smilende sa han: "Nå må vi slutte, fordi konferansedeltagerne ønsker å begynne sitt møte som handler om: Hvordan nå massene."

Mens noen av oss samles for å samtale om hvordan vi skal nå mennesker med evangeliet, er det noen som allerede gjør det. Det er noe å tenke over i dag!

Bildet er et sjeldent bilde av D.L Moody sammen med kona og barnebarn.

Åndens kraft og gleden i Herren

Jeg brukte deler av gårsdagen til å lese en artikkel av evangelist Sammy Tippit (det lille bildet), som beskriver hvordan Herren møtte ham gjennom ulike omstendigheter. Blant annet noen venners brå død, og hans egen kreftsykdom. I denne perioden skapte Herren en sterk tørst hos Sammy Tippit etter Seg selv. Jeg skal komme tilbake til hva Gud gjorde gjennom denne fasen av Tippit's liv, men her i denne artikkelen vil jeg fokusere på det Sammy Tippit skriver om en annen evangelist, Dwight L. Moody (det store bildet).

Moody ble en dag oppsøkt av to kvinner. De hadde begge bakgrunn fra Metodistkirken. En av dem var "tante Cook", og den andre var fru Snow. Disse to kom frem til Moody etter han var ferdig med å preke en kveld for å si: "Vi ber for deg!" Moody spurte hvorfor de ba for ham. Kunne de ikke be for de ufrelste istedet? De to damene sa: "Vi ber om at De må få kraften."

Moody på sin side forstod ikke hva de to snakket om. "Hva mener dere med at jeg skal få kraften?" De fortalte ham da om Den Hellige Ånds dåp. Da ba Moody om at de ikke bare måtte be for ham, men at han selv måtte få be sammen med dem!

R.A. Torry som forteller denne historien, forteller også om at "tante Cook" kom til ham for å fortelle hvor inderlig Moody hadde bedt den gangen:

"Hun sa det med ord som jeg ikke tør gjenta, men jeg husker dem godt. Ikke lenge etter - Moody var da på vei til England - gikk han en dag oppover Wall Street i New York. (Moody snakket veldig sjeldent om dette, så jeg er litt i tvil om jeg burde nevne det). Midt i byens larm og travelhet ble hans bønn hørt. Guds kraft kom over ham, og han måtte skynde seg til en venn og be om å få være alene på et rom. Der var han alene i mange timer. Den Hellige Ånd kom over ham og fylte hans sjel med slik glede at han måtte be Gud om å holde sin hånd tilbake, så han ikke skulle dø av bare glede. Han forlot dette stedet med Den Hellige Ånds kraft over seg, og da han kom til London og besøkte menighetene ble hundrevis vunnet for Gud. Dette var årsaken tol at han ble bedt om å komme tilbake senere, og masse mennesker ble da frelst i hans kampanjer."

Jeg tenkte på det, når jeg leste dette: Dette er andre gangen på kort tid du minner meg på gleden som finnes i Den Hellige Ånd. Mens jeg skriver disse linjene kommer jeg til å tenke på ordene fra Salme 16,11:

"For Ditt ansikt er gledens fylde. Ved Din høyre hånd en evig fryd."

Det er noe her jeg må få tak på!

Ordet og bønnen

I går leste jeg noe den amerikanske evangelisten Dwight L. Moody skrev om ordet og bønnen, som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere: "De to første og viktigste nådemidler er Guds ord og bønn. Ved disse kommer omvendelsen, for vi fødes på ny ved Guds ord, som lever og blir til evig tid, og hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Ved disse vokser også vi, for vi oppfordres til å drikke den uforfalskede melk som er i Ordet, så vi kan vokse ved den, men vi kan ikke vokse i nåde og kjennskap til den Herre Jesus Kristus hvis vi ikke taler til Ham i bønn. Det er ved Ordet Faderen herliggjør oss, men vi blir også bedt om å våke og ve, så vi ikke skal falle i fristelse. Disse to nådemidler må brukes i rett proposjon. Hvis vi leser Ordet og ikke ber, blir vi oppblåst av kunnskap, uten den kjærlighet som oppbygger. Hvis vi ber uten å lese Ordet blir vi ukjent med Guds vilje og plan og blir mystiske og fanatiske. Da står vi i fare for å bli revet med av ethvert lærdoms vær som blåser. Skal vi be etter Guds vilje, må bønnen være basert på åpenbaringen av Hans vilje til oss. Alt er nemlig for Ham og ved Ham og til Ham, og det er bare når vi hører Ordet vi lærer Hans vilje å kjenne, både med oss og med verden. Da først kan vi be som vi bør. Da ber vi i Den Hellige Ånd. Vi ber om det som er velbehagelig i Hans øyne. Luther og hans medarbeidere var så ivrige i sine bønner til Gud at de brøt århundrers lenker og førte nasjoner til korsets fot. John Knox grep hele Skottland i sine sterke trosarmer. Hans bønner fikk tyranner til å frykte. Whitefield gikk ut på djevelens marker, etter å ha bedt inderlig i lønnkammeret, og bare på en dag rev han tusen sjeler ut av løvens klør. Se en bedende Wesley omvende mer enn ti tusen sjeler til Herren! Se på den bedende Finney, hvis bønner, tro, prekener og skrifter rystet hele Amerika og sendte en bølge av velsignelser til menighetene på begge sider av havet." (Bildet viser D.L. Moody på sine gamle dager, omgitt av venner)