Evangelist Nikolaj Odintsov - mannen som satte Russland i brann, del 3

I 1929 dukker uværsskyene opp igjen. Ateistiske kampanjer innledes og dette fører til av avisen baptistene har utgitt må legges ned. Samme år blir også Baptistunionen forbudt og Nikolaj Odinsovs nærmeste medarbeider Pavel Klisjnikov blir arrestert. Odintsov innså at det snart var hans tur men han fortsatte å oppmuntre de troende til å være modige og holde ut.

Natten mellom 5. og 6. november 1933 ble han arrestert og ble senere dømt til tre års fengsel. Deretter ble han forvist til Sibir. I et brev fra fangeleiren beskriver han hva han går igjennom, og sørger over alle som kommer til å bli arrestert i tiden fremover:

"Det finnes ingen terror å sammenligne med... Min kropp er trøtt og svak, mitt arbeid for Herren her i leiren er uutholdelig vanskelig."

Han ligger på en trebenk om nettene. I brevet skildrer han de skrikende og bannende fangevokterne, som mishandler særlig de som ikke klarer å stå på beina. De som kollapser blir slått og sparket mens de ligger nede. Arbeidet som utføres er svært tungt, det er iskaldt om vinteren, og svært varmt om sommeren.

Midt oppe i dette oppmuntrer han de troende til å forbli trofast mot sin Frelser og Herre, Jesus Kristus - til livets slutt.

Først i 1937 får hans kone, Alexandra Stepanova, besøke ham for første gang i fangeleiren. Det skjer i byen Makovskoje. Hun forteller at han fysisk var svært svak, men modig. Året etter sendes han til et ukjent sted og dør der.

Evangelisten som satte Russland i brann og som vant så mange mennesker for Herren Jesus, led samme skjebne som tusener på tusener av kristne under det gudløse kommunistregimet i det som en gang var Sovjetunionen.

Evangelist Nikolaj Odintsov - mannen som satte Russland i brann, del 2

Overalt hvor evangelist Nikolaj Odintsov talte opplevde han en enorm hunger etter Guds ord. I sine brev forteller han om store folkemengder som møtte fram fra sted til sted. Og han reiste langt. I 1913 reiste han f.eks med slede dag og natt på flodene Shilka og Amur (se kartet). Det var urolige tider da Russland var i krig med Kina. Men den største faren var de enslige områdene hvor han reiste og hvor kinesiske røvere lå i bakhold. I brevene sine forteller han at han nesten daglig var vitne til mord og overfall.

Et av disse brevene er skrevet i Blagovesjtjenk i Sibir. Første måneden han var der holdt han over 50 møter. Hans største bekymring synes å være om han fant lokaler som kunne romme minst tusen tilhørere! Forutenom møtene kom også folk til personlige samtaler med evangelist Nikolaj Odintsov og for å få forbønn. I Blagovesjtjenk stanset han i to og en halv måned. Over 500 mennesker gav seg over til Gud på den tiden. Han kom dit med slede og reise derfra med båt. Når han skulle reise kom store skarer ned til båten og som sang når båten la fra land: "Må Gud være med deg til vi sees igjen!"

Fra Blagovesjtjenk dro Odintsov til Vladivostok. Men han stanset ikke her. Han reiste like til Harbin i Kina. Og overalt preket han evangeliet. Så brøt forfølgelsen løs, og evangelist Odintsov ble etter hvert en av de mest jagede menn i Russland.

Under 1. verdenskrig oppholdt Odintsov seg i Sibir, der han gjemte seg for å unngå å bli fengslet. I et brev skrev han: "Jeg er så lei av å sitte i fengsel. Nå er jeg her og jeg kan ikke gjøre annet enn å be og vente på bedre tider."

Senere ble han veldig aktiv i å skrive eller publisere aviser, pamfletter og bøker. Han ble redaktør for en avis som baptistene utgav. I 1926 ble han så valgt til leder for den russiske baptistunionen, og han deltok til og med på den fjerde konferansen til Baptistenes Verdensallianse i Toronto i Canada i 1928.

(fortsettes)

Evangelist Nikolaj Odintsov - mannen som satte Russland i brann, del 1

Det er fantastisk å lese om pionermisjonærene. Har du hørt navnet Nikolaj Odintsov noen gang? Han var en av Russlands store evangelister. Født i 1870 og allerede fra sine unge år reiste han over hele det veldige russiske riket og fikk se tusenvis av mennesker omvende seg til Gud. Dessverre har jeg ikke noe bilde å vise av ham, men på bildet ser du fyrstinne Gagarina som innviterte ham hjem til sitt gods Sergijevka i Tula. Der holdt evangelist Odintsov over 50 møter for voksne og 80 møter for barn. Hver gang kom det minst 300 mennesker for å høre ham forkynne evangeliet.

I 1912 skriver han et brev til den svenske grossereren J W Wallin, som var sterkt opptatt av evangeliseringen av Russland:

"Aldri før har mangelen på arbeidere i Russland vært så påtagelig som i år ... Overalt hvor det har lykkes meg å komme den siste tiden, har folket samlet seg i store masser for å høre Guds ord. Ingen steder i våre bygder kan man finne store nok lokaler som kan romme alle dem som tørster etter Guds sannhet. Jeg var syk i en og en halv måned. Det gjorde vondt å tenke på at jeg måtte holde sengen så lenge. Allerede før jeg hadde kommet meg av min sykdom dro jeg avsted for å forkynne evangeliet."

Fra tidlig morgenstund hver eneste dag og ofte til langt over midnatt arbeidet Nikolaj Odintsov, og Gud velsignet hans arbeide. Han skriver:

"Mange blir omvendt til Herren og får del i fred og glede. De svake i troen og de som har syknet hen i ånden blir styrket og vederkveget i sin fortrøstning på Herren. Det var umulig for meg å få noen ledig stund til å skrive hjem. Det var ingen tid til å tenke på mat og hvile. Men Herren holdt meg oppe på underfullt vis til tross for mine svake krefter."

Det fortelles at når evangelist Odintsov kom til et sted hvor det ikke fantes noen kristen forsamling, så kom mange for å høre på ham. De stanset igjen når han talte til dem hele den første dagen. Andre dagen kom de og vekket ham klokka fem om morgenen. En gang preket han hele 19 timer i strekk, helt til midnatt. De som hørte på ham ville ikke at han skulle slutte, til tross for at han var helt utmattet. En av dem sa:

"Det drøyde jo så lenge før du kom til oss for å fortelle oss dette og når du endelig kommer så vil du bare sove!"

(fortsettes)