Livet som alene-mor med sønn som er autist

21. april døde den profilerte evangelikale lederen, Chuck Colson, 80 år gammel som følge av komplikasjoner etter en hjerneblødning. I begravelsen talte hans datter, Emily Colson (53), og hennes sterke appell om å ta opp tråden hvor Chuck slapp den og følge i fotsporene til Jesus. Hennes tale gjorde et sterkt inntrykk på de som hørte den.

Hun fortalte om noe av det faren hennes hadde lært henne: 'Over alt annet av det faren min lærte meg gjennom sitt liv, setter jeg dette: Kraften hos Jesus til å forvandle menneskeliv!' Og så la hun til: 'Det gjør at jeg ønsker å lære Jesus enda bedre å kjenne. Når jeg ser tilbake på fars liv, så kan jeg se den kraften virke i hans liv. Jeg kjente ham før han ble en kristen og jeg vet at endringen var virkelig. Far var i tjeneste i 36 år, og han demonstrerte virkelig hva det betyr å være et forandret menneske'.

Som kjent arbeidet Chuck Colson i Nixon administrasjonen og var involvert i den såkalte Watergate skandalen.

Autist
Og farens gode råd og eksempel har vist seg å være verdifulle for Emily Colson. Hun har stått overfor store utfordringer hva eget liv angår. Sønnen Max, som er 21 år gammel, er autist, og selv har hun vært alenemor siden han var 18 måneder gammel.

'Det er vanligvis et øyeblikk hver eneste dag da jeg sier til meg selv: Dette klarer jeg ikke. Men det finnes også øyeblikk da jeg sier at jeg ville ikke ha byttet dette for noe i livet'.

Livet med Max har hun beskrevet i en bok hun selv har skrevet: 'Dancing with Max: A mother and a son who broke free'. Her deler hun sine egne erfaringer og hjertesorger med det å være alene-mor og ha en autistisk sønn.

'Vår bok er ikke et eventyr med en magisk slutt. Det er en virkelig livshistorie om nåde og en ny sjanse til å starte på nytt igjen til tross for livets hardeste problemer'.

Koinonia kommuniteten viser praktisk kjærlighet

Jeg har ved flere anledninger skrevet om den radikale kommuniteten "Koinonia", og dens grunnlegger, baptisten Clarence Jordan (tegningen). I forbindelse med jubileet neste år, planlegges det nå et stort Clarence Jordan sympositum ved Georgia Southwestern University. Jeg skal komme tilbake til dette etter hvert som man får mer kjøtt på beinet, både når det gjelder jubileet og sympositumet. Clarence Jordan var en av pionerene når det gjaldt protestene mot den amerikanske raseskillepolitikken, såvel som når det gjelder radikale kommuniteter som tar Bergprekenen på alvor.

Men jeg vil nevne en annen ting i forbindelse med arbeidet som Koinonia driver. De fleste av medlemmene av kommuniteten kommer fra protestantisk bakgrunn. Men Kat og Kevin Mouringham er katolikker. Ekteparet har tre sønner. Ryan (11), og Sean som snart er seks år. To år gammel fikk han diagnosen autist. På verdensdagen for de syke, den 11 februar, deltok Kat og Kevin på en forbønnsgudstjeneste i den lokale romersk-katolske kirken i Americus, hvor Koinonia kommuniteten holder til. Her skulle Sean bli salvet og bedt for. For å vise at kommuniteten sto bak dem stilte de opp alle sammen, og fylte tre benkerader alene!

På et tidspunkt i forbønnsgudstjenesten kikket Kat bak seg og så sin "utvidede familie". Hun sa etterpå:

"Det er sterkt å se dette eksemplet på denne villigheten til å stille opp på noe som er utenfor deres egen tro. De ønsket å støtte oss, og det var en viktig erfaring for oss."

Foreldre med barn som har funksjonshemninger eller kronisk sykdom vet av bitter erfaring at en slik støtte ikke er noe selvsagt. Måtte vi alle lære av våre venner i Koinonia.