Behovet for forenkling

'Det er blitt sagt at den lengste reisen begynner med det første steget. Slik er det også med forenkling. Det finnes ikke noe bedre sted når det gjelder det å forenkle, enn å begynne med å forenkle våre ønsker.

Både våre følelsesmessige behov for ting og våre faktiske fysiske behov kan forenkles. Da må vi lære å forstå forskjellen mellom virkelige følelsesmessige behov og avhengighet.

Kompleksiteten i våre liv er direkte forbundet med våre materielle ønsker. Men våre virkelige behov er åndelige, slik som mening, hensikt og vennskap. Ved å forenkle våre materielle ønsker vil livene våre bære færre byrder.'

- Arthur Gish (bildet), 1939-2010, amerikansk fredsaktivist, forkynner, forfatter og bonde. Tilhørte Church of the Brethren.

Faste og forenkling, del 4

De siste årene har May Sissel og jeg hatt gleden av å ha besøk i vårt hjem av flere familier fra USA. Det de alle vært mennonitter av den gode, gamle sorten. De har kommet fra forskjellige steder i USA, men alle har hatt noen særskilte kjennetegn:

* De har vært måteholdne og nøysomme.
* De har vært enkelt kledd.
* Takknemlige.
* Bedt for og takket Gud for maten.
* Hatt veloppdragne barn.
* Alltid hatt et fokus på Guds rike.

De bar med seg en fred og en ro som satt igjen i veggene når de dro. På flere måter representerte disse mennonittene noe av det som særpreget tidligere tiders generasjoner, og som kan beskrives med ett ord: gudsfrykt. De kom til oss med pust fra en annen verden.

Neida, alt var ikke bedre før. Slett ikke. Og det er absolutt mulig å ha skinn av gudsfrykt, men fornekte dens kraft. Det sier Bibelen. Men mennonittenes måte å leve på representerer noen verdier vi burde se nærmere på. Som at det er forskjell på hverdager og helg.

Jeg er så gammel at jeg har opplevd søndagsmiddagen. Den var annerledes. Da spiste vi festmat. Surret oksesteik, for eksempel. Og så hadde vi dessert. Og det var kake til kaffe'n. Noe slikt hadde vi aldri ellers i uken. Søndag kledde vi oss annerledes. Og vi hadde tid til hverandre. I vår tid er det festmat på bordet stort sett hver dag, og det er ingen forskjell på søndager og hverdager.

Det er trist i grunn. Veldig trist. Da lærer vi oss ikke til å sette pris på maten - heller ikke festen.

Men det som først og fremst slår en i møte med disse mennonitene er ordet: nøysomhet.

De overdriver ikke. Det er enkelt.

Enkle, slitesterke klær. Det er kanskje det vi legger merke til først. Men det er noe mye mer: de er opptatt av andre verdier. De er kort og godt opptatt av Guds rike, og setter det RIKET først. Jesus er deres konge. Han er kongen i det riket. Og da sees alt ut fra det perspektivet. De kommer ikke først. Guds rike kommer først.

"Ja, gudsfrykt med NØYSOMHET er en STOR VINNING", skriver apostelen Timoteus til sin unge medarbeider Timoteus, og så legger han til:

"For vi hadde ikke noe med oss inn i verden, og det er klart at vi heller ikke kan ta noe med oss herfra. Har vi mat og klær, skal vi la oss nøye med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og mange slags dumme og skadelige lyster, som senker menneskene ned i undergang og fortapelse. For pengekjærhet er en rot til alt ondt. I sin lyst etter pener har noen faret vill i troen og har gjennomboret seg selv med mange piner. Men du, Guds menneske, fly bort fra alt dette! Og jag etter rettferdighet, gudsfrykt, tro, kjærlighet, tålmodighet og mildhet." (1.Tim 6,6-11)

Jeg merker meg ordet 'fortapelse' i denne sammenhengen. Et liv i rikdom, fråttseri og pengekjærhet kan føre til fortapelse. Når hørte du det sist i en preken? Det har i hvert fall gått av moten, og du blir ikke populær om du skulle si noe slikt.

(fortsettes)

Faste og forenkling, del 3

"Enkelhet er frihet. Dobbelhet er bundethet. Enkelhet gir glede og harmoni. Dobbelhet gir bekymring og frykt," skriver kvekeren Richard Foster i boken: 'Veier til glede' med undertittelen: 'Innføring i de klassiske åndelige disipliner', utgitt av Luther forlag i 2001. Boken anbefales på det aller varmeste.

Foster legger til:

"Den kristne enkelheten er en indre realitet som fører til en ytre livsstil. De indre og de ytre aspektene er like viktige. Vi bedrar oss selv dersom vi tror at vi kan få del i den indre enkelheten uten at den har en dyptgripende virkning på vår levemåte. Og forsøk på å tilegne seg en ytre, enkel livsstil uten å ha grepet den indre siden av den, fører til en dødelig loviskhet." (Richard Foster: Veier til glede. Luther forlag 2001, side 89).

Dette er svært viktig å få med seg. Det ytre og det indre hører uløselig sammen. Lever man det indre livet med Gud i stillhet vil det føre til at det ytre også påvirkes. Det er uunngåelig.

"Enkelheten begynner med indre samling og helhet," skriver Foster og siterere en annen kveker for å konkretisere hva dette betyr. Det betyr å leve ut det Thomas Kelly kaller 'det guddommelige sentrum'.

Søren Kirkegaard hadde grepet dette. Det som er selve kjeren i kristen enkelhet med den djupe boktittelen: Et rent hjerte er å ville én ting.

"Det å erfare den innvendige enkelheten frigjør oss utvendig," skriver Foster og legger til: "Vår tale blir sann og ærlig. Trangen etter status og posisjon forsvinner, for vi trenger ikke lenger status og posisjon. Vi avstår fra å briljere med et sløsende forbruk, ikke fordi vi ikke har råd til det, men på grunn av våre prinsipper. Våre eiendeler står til andres disposisjon. Vi gjør samme erfaring som Richard E. Byrd. Etter seks måneder alene i det øde Antarktis, skrev han i dagboken: Jeg er i ferd med å lære ... at et menneske kan leve rikt uten store mengder ting."

(fortsettes)

Faste og forenkling, del 2

Kan man tenke seg at ordet 'forenkling' kunne oversettes 'fokusert' eller 'sentrert'? Om det vesentligste?

Arthur G. Gish var en amerikansk fredsaktivist, forkynner, forfatter og offentlig taler, som har betydd mye for meg. Han levde et selvvalgt liv i enkelhet og moderasjon helt frem til sin død i 2010. Hans bok: 'Beyond the Rat Race' er min fastelesning dette året. Gish, og hans kone Peggy Faw Gish, som fremdeles lever og som fortsetter ekteparets fredsarbeid, har anabaptistisk bakgrunn gjennom 'Church of the Brethren'. I boken skriver Gish, her i min oversettelse:

"Enkelhet er ikke noe enkelt. Å motstå presset fra samfunnet krever stadig streben og disiplin. På andre siden: slapp av! Du kan ikke fremtvinge enkelhet. Forsøk ikke å være noe du ikke er. Enkelhet er en gave." (side 15).

Så kommer Gish med noen eksempler:

"En enkel livsstil innebærer også enkelhet i tale og tanke. Enkel tale forutsetter sannhet og ærlighet. Uærlighet kompliserer. Falskhet er innviklet. Enkelhet unnviker bedrageri. Oppriktighet er genuint. Det er enkelhet. Enkelhet er å leve med ren samvittighet. Tenk på skyldfølelsens komplikasjoner og alle forvregninger skyldfølelsene fører oss inn i. Min far sier at en del mennesker er så forvrengte at de ikke kan ligge rett i en seng. Enkelhet er å leve uten skyld." (side 34)

Gish legger til dette om en enkel tale: "Vi burde si nøyaktig hva vi mener, verken mer eller mindre. Si sannheten slik du ser den. Hvor mange ganger skjuler vi sannheten, forsøker å unngå å såre mennesker og sier det folk vil høre. Resultatet blir overfladisk, uekte relasjoner og mangel på fortrolighet." (side 35)

Så langt Gish. Jeg kommer tilbake til ham.

Jesus har dette å si om en enkel tale:

"La et ja være et ja og et nei være et nei! Alt som er mer enn det, er av det onde." (Matt 5,37)

Det er ikke så lett å forene vår livsstil med våre idealer. Det tror jeg er en utfordring for de fleste av oss.

(fortsettes)

Faste og forenkling - del 1

Så har vi tatt fatt på den 40 dager lange fasten. Den tok til i går med Askeonsdag. Denne gangen har jeg valgt 'forenkling' som mitt personlige faste-tema. Hvordan klarer man seg med mindre og får mer glede ut av det? Hvordan kan enkelhet bli en livsstil i en tid så komplisert som vår?

Jeg har forsøkt å oversette en gammel kveker-hymne som skal ledsage meg på vandringen mot den strålende påskedagen:

"Det er en gave å være enkel.
Det er en gave å være fri.
Det er en gave å befinne seg der man burde være.
Og når vi ser oss selv på en riktig måte
kommer vi til å leve i en dal av kjærlighet og glede!

Når virkelig enkelhet er oppnådd
kommer vi ikke til å skjemmes for å leve
og vise kjærlighet.
Å skratte og synge blir en glede.
for gjennom skratt og sang kommer vi rett frem.

Jeg synes den verden vi lever i er blitt komplisert. Vi som vokste opp med manuel skrivemaskin, må forholde oss til en hverdag fylt med alskens dippedutter og avansert teknologi, som vi ikke mestrer. Det er et tempo som er helt hinsides, ja, jeg mener hinsides. C.S. Lewis skal visstnok ha sagt at 'stress ikke er av djevelen, stress er djevelen.' Folk blir syke av alle kravene som stilles for at de skal leve opp til alle forventningene.

Så hvordan kan vi leve enklere liv? Akkurat det opptar meg. Kan fasten hjelpe oss til det.

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på disse spørsmålene.

(fortsettes)

Billedtekst: Gammelt møtested for kvekere. Foto: Wikipedia.

Nødvendigheten av å forenkle

'Dagens mennesker har gjort livene sine så vanskelige fordi de er aldri tilfredse med mindre men jager etter materielle ting.

Enhver som vil leve det åndelige livet, må først slå seg til ro med færre ting. Når livene deres er enkle uten for mye å bekymre seg for, da vil de bli satt fri fra en sekulær tankemåte og de vil ha tid til overs så de kan be. 

Hvis ikke vil de bli trette av å følge motene, de vil miste sin klarhet og bli vinnere av det store stresset'.

Elder Paisios av Athos-fjellet (1924-1994) Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Den viktige forenklingen

En av de aller første tingene Jesus sier, slik det er gjengitt i evangeliene er: 'Salige er de som er fattige i ånden'

'Ja, lykkelige er de som går i retning av enkelhet, hjertets enkelhet og livets enkelhet,' skriver Bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize, i boken 'Glimmers of Happiness', utgitt i 2007.

Så legger han til: 'Et enkelt (enfoldig) hjerte streber etter å leve i øyeblikket, etter å ønske hver dag velkommen som Guds idag'.

Gjennom noen måneder har jeg fulgt en bok av Sabine Laplane, som beskriver Bror Rogers bønneveiledning. Her er det så mye å lære, så praktisk  Han var bare 18 år gammel da han begynte å søke de få ordene i Skriften som han ønsket å gjøre til sine, og som han kunne leve etter. Han inviterer oss til å gjøre det samme.

Problemet er bare det at vi vil få med oss så mye. Kanskje på grunn av mengden får vi ingenting til å fungere.

Uavbrutt mediterte bror Roger over disse ordene. Han gjorde dem til sine egne. Han skrev dem om, forenklet dem, gjorde det mulig å leve dem.

Kanskje en ide for deg også?
Slik vil jeg leve.

Fastetiden - en tid for å kaste?

Fastetiden er en tid for forenkling! Og jeg lar meg utfordre av den evangelikale lederen John Stott's (bildet) enkle regel for et enkelt liv:

'Hvis du ikke bruker det, trenger du det ikke!'

Det er noe å tenke over, ikke sant. Jeg har mye jeg ikke bruker. Og jeg oppdager stadig ting jeg har under opprydding som jeg ikke en gang husker at jeg har.

Kanskje jeg er alene om dette? Jeg har vel tenkt slik at jeg ikke er det. Men jeg tenker kanskje at jeg kan få bruk for det en dag? Kjekt å ha.

Kanskje denne fasten er en tid for å rydde opp i ting? Forkynneren sier:

'Det er en tid ... for å bevare, en tid for å kaste' (For 3,6)