Den pågående djerve bønnen

"Vekkelse er ikke noe større under enn den veksten en hveteåker gir. Vekkelse sendes fra himmelen når heroiske sjeler trer inn i konflikten, fast bestemt på å vinne eller dø - eller om nødvendig, for å vinne og dø."

- Charles Finney, vekkelsesevangelist (1792-1875)

La oss i dag bruke litt tid på å dvele ved bønnens kraft, makt og muligheter - ikke minst den pågående, djerve, "bankingen". Hva jeg mener med "bankingen"? "Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli åpnet for." (Matt 7,7-8)

Jesus snakker her om ulike nivåer av bønn. Vi er kanskje ikke så kjent med det å lete og det å banke på? Vi er kanskje forsiktige og beskjedne i våre bønner. Men Jesus snakker også om en djervhet! Vi ser det ikke minst i vers 8:

Hver den som ber - HAN FÅR!
Den som leter - HAN FINNER!
Den som banker på - SKAL DET BLI ÅPNET FOR

"Og fra døperen Johannes' dager og til nå trenger de seg inn i Himlenes rike med makt, og de som trenger inn river det til seg." (Matt 11,12)

Alternativ oversettelse: "... nå utsettes Himlenes rike for et voldsomt angrep, og de som angriper det, river det til seg." (Bibelen Guds Ord)

Utholdende pågående bønn, del 8

Det åttende og siste prinsippet for utholdende pågående bønn er dette:

8. Fortsett å be - med takksigelse!

Bibelen beskriver ulike bønnestillinger: stående med løftende hender, sittende, knelende, gående. Selv er det blitt mer og mer naturlig for meg å knele, særlig når jeg hengir meg selv til takksigelse og lovprisning. Jeg sier ikke at det er den eneste riktige bønnestillingen, jeg sier bare at den er blitt mer og mer naturlig for meg. Det har sammenheng med to ting: Jeg kjenner det er mer naturlig å knele fordi det handler om ærbødighet for Den Hellige, og det har å gjøre med det apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i Efesos:

"I Ham har vi frimodighet og adgang i tillit ved troen på Ham. Derfor ber vi om at dere ikke må miste motet ved mine trengsler for dere, det som er deres ære. Av denne grunn bøyer jeg mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far." (Ef 3,12-14)

Når vi tilbringer tid innfor Herren i pågående bønn for en situasjon eller for et menneske, ber vi på ulike plan. Jeg kjenner at når Herren legger en bønnebyrde på meg, så kan den veksle i intensitet, og den kan ta ulike former i den tiden jeg kjenner på bønnebyrden. Noen ganger kan den være veldig sterk, så jeg kjenner det rent fysisk. Andre ganger kan bønnebyrden komme over deg som en svalende vind, og du bruker mest tid i stillhet. Kanskje du bare ber en og annen setning.

En annen bønneform i denne sammenhengen er takksigelsen.

Her ligger det en hemmelighet!

I det samme brevet til forsamlingen i Efesos skriver apostelen at istedet for "tåpelig snakk eller lettsindig spøk" skal det heller finnes hos oss "takkebønn". Se Ef 5,1-4.

Så skriver Paulus:

"og alltid takker Gud Faderen for alle ting i vår Herre Jesu Kristi navn." (Ef 5,20)

Det blir av og til for mye akk, og for lite takk.

Jeg skal snart publisere en artikkel om gleden i Herren, men la meg si dette i denne sammenhengen:

Ikke se på takksigelsen som noe du legger til på slutten av dine bønner. Bruk takksigelsen som et våpen! Rett takken mot Gud for Hans storhet, allmakt, majestet, skjønnhet. Takk Ham for bønnesvaret. FØR det kommer!

Ofte er det slik at når Herren løfter bønnebyrden av oss, så kjenner vi at takken kommer. Ikke fordi byrden vi har kjent på som ofte føles fysisk, men fordi svaret er underveis!

Utholdende pågående bønn, del 7

Det syvende prinsippet for utholdende pågående bønn er dette:

7. Synd kan hindre våre bønner

Vi liker vel ikke å snakke om det, men det er et faktum at synd som ikke er bekjent kan hindre bønnesvar. Hos profeten Jesaja leser vi følgende:

"Se, Herrens hånd er ikke for kort til å frelse. Hans øre er ikke tunghørt så det ikke kan høre. Men det er deres misgjerninger som har satt skille mellom dere og deres Gud. Deres synder har skjult Hans åsyn for dere, så Han ikke hører." (Jes 59,1-2)

I Salme 66,18 kan vi lese:

"Hvis det er misgjerning jeg uttenker i mitt hjerte, vil Herren ikke høre."

Apostelen Johannes forsto denne sammenhengen, og inspirert og ledet av Den Hellige Ånd skriver han:

"Hvis vi sier at vi har samfunn med Ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten." (1.Joh 1,6)

Vi er kalt til å leve i lyset med våre liv, derfor skriver Johannes:

"Men hvis vi vandrer i lyset. slik Han Selv er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu Kristi, Hans Sønns blod renser oss fra all synd." (v.7)

Når vi har bedt lenge, vært pågående og utholdende i vår bønn, men ikke opplever noe gjennombrudd for det vi ber om, bør vi spørre oss selv om det kan være synd som hindrer bønnesvaret.

Har vi bedrøvet Den Hellige Ånd og gjort Ham sorg? "Og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, Ham som dere ble beseglet med til forløsningens dag." (Ef 4,30)

Vandrer vi som lysets barn? Eller har vi falt i synd? "For dette vet dere, at ingen som lever i hor eller i urenhet eller i grådighet - han er jo en avgudsdyrker - , har arvedel i Kristi og Guds rike. La ingen forføre dere med tomme ord, for på grunn av disse ting kommer Guds vrede over ulydighetens barn. Bli derfor ikke delaktige med dem! For dere var en gang mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn, - for Åndens frukt består i all godhet, rettferdighet og sannhet -, idet dere prøver hva som er til behag for Herren. Og ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men avslør dem heller! For selv bare å tale om det de gjør i det skjulet, er en skam. Men alt som blir avslørt av lyset, blir åpenbart, alt det som er åpenbart, er lys." (Ef 5,5-13)

Be Gud vise deg synd i ditt liv du ikke er klar over, og bekjenn den. I visse tilfeller er det nyttig å snakke med en sjelesørger, og bekjenne sin synd også for ham/henne.

Jesus sier: "Derfor, hvis du kommer med din gave til alteret og der kommer på at din bror har noe imot deg, så la gaven din ligge foran alteret og gå derfra! Bli først forlikt med din bror, kom så og bær fram gaven din! Bli raskt enig med den du ligger i strid med, mens du ennå er på veien med ham, så ikkeden du ligger i strid med skal overlate deg til dommeren, og dommeren overlate deg til rettstjeneren, og du blir kastet i fengsel. Sannelig sier Jeg deg: Du skal slett ikke komme ut derfra før du har betalt til siste øre." (Matt 5,23-26)

Salme 139,23-24 er en bønn jeg stadig ber:

"Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker. Se om fortapelsens vei har inntatt meg, og led meg på evighetens vei."

Utholdende pågående bønn, del 6

Det sjette prinsippet når det gjelder utholdende pågående bønn er dette:

6. Be om at Guds vilje må skje

Det er lett å foreslå for Gud hvordan Han burde svare på våre bønner! Vi tror jo gjerne at vi er så kloke og forstår så mye. Det vi glemmer er at Gud ser det hele ovenfra, og fra Guds trone ser nok tingene ganske annerledes ut. Dessuten har Gud en noe annen tidsplan enn oss. Alt dette er det ikke så lett for oss å forstå, men årsaken er åpenbar: Gud er Gud.

Når bønnesvaret uteblir eller det blir annerledes enn jeg hadde tenkt, tenker jeg ofte på disse ordene fra Jesaja 55:

"For Mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke Mine veier, sier Herren. For som himmelen er høyere jorden, slik er Mine veier høyere enn deres veier, og Mine tanker høyere enn deres tanker." (v.8-9)

Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego hadde den rette innstillingen når de sto overfor Nebukadnesar og kongen ville kaste dem i ildovnen:

"Hvis vår Gud som vi tjener, vil utfri oss fra ovnen med brennende ild og fra din hånd, konge, skal Han frelse oss. Men hvis ikke, så skal det være kjent for deg, konge, at vi ikke vil dyrke gudene dine. Vi vil heller ikke tilbe gullbilledstøtten som du har satt opp," (Dan 3,16-18)

Apostelen Johannes skriver dette til oss:

"Og dette er den frimodigheten vi har overfor Ham, at om vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han på oss. Og hvis vi vet at Han hører på oss, uansett hva vi ber om, så vet vi også at vi har fått oppfylt de bønnene vi har bedt til Ham." (1.Joh 5,14-15)

La oss også huske på det Jakob skriver, for det er mulig å be galt:

"Dere ber, og får ikke, fordi dere ber galt, for at dere skal sløse det bort i deres lyster." (Jak 4,3)

Den vanskeligste bønnen å be er denne: La din vilje skje.

Men da er vi også garantert å få bønnesvar! Da ber vi i tråd med Guds vilje.

Utholdende pågående bønn, del 5

Det femte prinsippet når det gjelder utholdende pågående bønn er dette:

5. Vi må forvente bønnesvar!

Det høres selvsagt ut, men er ikke nødvendigvis det. Bønn kan bli en rutine, hvor man gjentar og gjentar de samme tingene, uten at man har noen særlig tro for at Gud faktisk vil svare på det vi ber Ham om. Her ligger det en opplagt fare. Da er det ikke bønner vi retter mot Gud, men mer en religiøs øvelse, som ikke nødvendigvis har noen verdi.

Hebr 10,23 har vært et viktig ord for meg:

"La oss uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som gav løftet, er trofast."

Norsk Bibel 88 oversetter dette slik: "La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet."

Håpet er noe vi altså skal holde fast ved. Årsaken til det er at Han som gav oss alle løftene i sitt ord - Han er og forblir trofast. Han kan ikke svikte. David vitner om dette i Salme 37,25: "Jeg har vært ung og er blitt gammel, men jeg har ikke sett den rettferdige forlatt eller hans avkom lete etter brød."

Hebreerbrevets forfatter sier det slik:

"Men uten tro er det umulig å være til behag for Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker ham." (Hebr 11,6)

Bibelen Guds ord oversetter verset slik: "Men uten tro er det umulig å være til behag for Ham, for den som kommer til Gud, må tro at Han er til, og at Han er den som belønner dem som søker Ham med iver."

(fortsettes)

Utholdende pågående bønn, del 4

Det fjerde prinsippet når det gjelder utholdene pågående bønn er:

4. Samarbeid med Jesus!

Johannes gjengir Jesus som sier: "På den dagen skal dere ikke be Meg om noe. Sannelig, sannelig sier Jeg dere: Hva som helst dere ber Faderen om i Mitt navn, det skal Han gi dere. Hittil har dere ikke bedt om noe i Mitt navn. Be, og dere skal få, så gleden deres kan bli fullkommen."

Å bruke navnet Jesus kan bli en vane som ikke betyr noe. Ikke noe mer enn at vi "slenger" det på til slutt i bønnene våre, uten egentlig å tenke på hva Navnet betyr og hvilken autoritet som finnes i navnet Jesus. Be Helligånden åpenbare for deg hva som finnes i navnet Jesus. Han kommer garantert til å svare på den bønnen, fordi det er en bønn etter Guds hjerte og vilje.

En åpenbaring av hva som ligger skjult av åndelig kraft og autoritet i navnet Jesus, vil gi deg en ny djervhet når du ber.

En oldkirkelig formulering sier at kristen bønn er en bønn til Faderen, ved Sønnen, i Ånden.

Edin Løvås skriver om dette i boken: "Minutter i bønn" (Verbum 1998):

"Vend deg gjerne først til Gud med en bønn om at Den Hellige Ånd må hjelpe og inspirere deg. Bønn til Jesus forekommer sjeldent i Det nye testamente. Stefanus ropte til Jesus da han ble steinet, og i følge Joh 14 sier Jesus: 'Dersom dere ber om noe i mitt navn.' Men andre oversettelser er annerledees. I den svenske står det: 'Om no ber om något i mitt namn.' Den gangen Bibelen ble skrevet, stod navnet mer for personen enn det gjør i våre dager. Du kan derfor gjerne flette inn 'i Jesu navn' når du ber. For Jesus er mellommannen mellom Gud og mennesker. Om bønnen begynner med 'Allmektige Far', kan du foreksempel si: 'Allmektige Far, jeg kommer til deg i Jesu navn.'

I Det nye testamentet er bønnen nesten alltid rettet til Gud, vår Far. Da disiplene spurte Jesus om Han ville lære dem å be, gav Han dem 'Fader vår'. Apostelen Paulus skriver at han bøyer sine knær for Faderen."

Men å samarbeide med Jesus er noe mer enn "bare" det å be i Hans navn. Det handler også om et fortrolig samfunn med Jesus, hvor man lærer Jesu hjerte å kjenne. Jeg har lært meg til å spørre om hva Jesus ville ha bedt om, om hva som ligger på Hans hjerte å be om i dag. Inn i den situasjonen jeg skal be.

Det krever en ting: tid til å lytte, slik at bønn ikke bare blir en monolog.

Det tar tid å lære Jesu stemme å kjenne og gjenkjenne den. Det er ikke gjort på noen dager. Det er et forhold man vokser inn i.

(fortsettes)

Utholdende pågående bønn, del 3

Det tredje prinsippet når det gjelder utholdende pågående bønn er dette:

3. Be konkret

Jeg skriver bønnejournal. Det er spennende. Da kan jeg nemlig følge med på hva jeg har bedt om, og når og på hvilken måte Gud svarer.

Jeg tror nemlig det er slik med mange som ber at de fort glemmer hva de har bedt om. Hvordan skal vi da vite at vi har fått bønnesvar? Jo, Gud kan selvsagt minne oss på hva vi ba om, men tenk så spennende å følge med på hvordan Gud svarer. Jo mer konkret og målrettet jeg ber, hvor lettere er det også å se hvor, når og hvordan Gud svarer på det jeg ber om. Det er ikke så lett å vite om man får bønnesvar, om man ber veldig vage bønner.

I Matt 7,11 leser vi disse ordene av Jesus:

"Hvis altså dere som er onde, vet hvordan dere skal gi gode gaver til barna deres, hvor mye mer skal ikke da deres Far som er i himmelen, gi gode gaver til dem som ber Ham!"

Å be rett er å be Gud i tro for det du virkelig trenger.

Det er ikke nødvendigvis det samme som det jeg tror jeg trenger.

Gud kjenner meg, og vet det jeg trenger for mitt åndelige, såvel som for mitt fysiske liv. Det jeg kan gjøre er å følge det apostoliske rådet i Fil 4,6:

"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse."

Gud har omsorg for de minste detaljer, og jeg tror også Han har sansen for at vi ber om det vi trenger. La oss be om at vi kan ære Gud med det vi ber om, og at det vi ber om tjener til vårt beste og til Guds rikes fremgang. Da ber vi i tråd med Hans gode vilje for oss.

Andrew Murray, selv en beder, har sagt det slik:

"Framfor alt må vi holde fast på den velsignede sannhet at kunnskapen om Gud Fader, åpenbaringen av Hans evige omsorg for oss som Far, troen på den evige kjærlighet som gir oss Sønnen, og Ånden som gjør oss til barn, er selve hemmeligheten til å be i ånd og sannhet. Dette er den nye og levende vei som Kristus har åpnet for oss." (Andrew Murray: Med Kristus i bønnens skole. Filadelfiaforlaget 1984, side 24)

Utholdende pågående bønn, del 2

Det andre prinsippet når det gjelder utholdende pågående bønn er dette:

2.Vi må holde ut til vi får svar!

"Derfor sier Jeg dere: Alt dere ber om når dere ber, tro at dere får det, og det skal bli gitt dere." (Mark 11,24)

Vekkeleshistorikeren J. Edwin Orr forteller i boken "Kan Gud?" (Norsk Litteraturselskap 1935) om pastor Lionel Fletcher. Denne Fletcher hadde ført en bønnejournal i 52 år, som viste at Gud gjennom alle disse årene hadde svart på bønn. Orr skriver at pastor Fletcher tok frem en liten notisbok:

"Denne boken ble brukt til å skrive opp bønner og bønnesvar, og når han gikk gjennom denne boken fant han at hver eneste en av bønnene var blitt besvart - på en nær. Og enda mer forbausende var det å høre at den ene ubesvarte bønn var blitt oppfylt ved det forrige møtet, hvor vedkommende unge mann var blitt omvendt."

En ukjent kristen skriver i boken: "På kne for Gud" om Jesus:

"I dag sitter Han ved Majestetens høyre hånd, på sin trone, og Han holder fram mot oss Sin makts septer. Skal vi røre ved det og fortelle Ham hva vårt hjerte begjærer? Han tilbyr oss å hente fra sine skattkammer. Han ivrer etter å skjenke oss gaver ... Likevel lar vi djevelen overtale oss til å tro at vi kan gjøre mer ved våre egne anstrengelser enn ved våre bønner - ved å gå ut til mennesker når vi skulle gått inn til Gud... Hvis vi vil gjøre meget for Gud, må vi begjære meget av Gud, da må vi bli bønnemennesker. Hvis våre bønner ikke blir besvart - alltid besvart, selv om de ikke alltid blir innrømmet - da må feilen være hos oss selv, og ikke hos Gud. Det behager Gud å besvare våre bønner, og Han har gitt sitt ord på at Han vil gjøre det." (En ukjent kristen: På kne for Gud. Norsk Litteraturselskap 1962, side 17-18)

(fortsettes)

Utholdende pågående bønn, del 1

Jeg tror mange av oss gir oss altfor fort når vi ber. Får vi ikke svar ganske raskt, så stanser vi å be. Vi er ikke pågående som kvinnen vi leser om i Luk 18. Jesus begynner historien om denne kvinnen med å "fortelle dem en lignelse om å alltid være utholdende i bønn, og ikke bli trette." (v.1)

Det finnes mange eksempler i Bibelen på mennesker som har bedt ned velsignelser over andre mennesker rundt dem, og som er blitt bønnhørt for sin utholdenhet og pågåenhet, men ikke alltid uten lidelse, og svaret ble ikke alltid som de hadde forventet eller bedt om:

Job bad og ofret for sine barn. Han hadde for vane å stå opp tidlig om morgenen for å gjøre dette. (Job 1,5) Men han mistet dem senere i en forferdelig ulykke.

Abraham gikk i forbønn for to byer (1.Mos 18,22-23)

Jakob kjempet med Gud og ble velsignet (1.Mos 32,26)

Moses fikk ild til å slokne gjennom forbønn (4.Mos 11,2)

Elia opplevde at regn ble holdt tilbake på grunn av forbønn (1.Kong 17,1)

Elisja vekket opp igjen en død gutt (2.Kong 4,32-36)

Daniel fikk visdom i rette tid (Dan 10,12)

Nehemja fikk materialer som svar på bønn til å bygge opp igjen Jerusalem (Neh 2,4-8)

Forbederen E.M Bounds har sagt: "Jorden blir forvandlet, revolusjonert, engler beveger seg mer kraftfullt, med raskere vingeslag, og Guds gjerning blir utført når Guds hellige ber."

La oss se på noen av de viktigste elementene i bønn som virker og gir bønnesvar:

1. Vi må tro på bønnens makt

"Og dette er den frimodigheten vi har overfor Ham, at om vi ber om noe etter Hans vilje, så hører Han på oss. Og hvis vi vet at Han hører på oss, uansett hva vi ber om, så vet vi også at vi har fått oppfylt de bønnene vi har bedt til Ham. (1.Joh 5,14-15)

"Be, og det skal bli gitt dere. Let, og dere skal finne. Bank på, og det skal bli åpnet for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for." (Matt 7,7-8)

"For sannelig sier Jeg dere: Hvis dere har tro som et sennepsfrø, kan dere si til dette fjellet: Flytt deg herfra til dit! Og det skal flytte seg Og ingenting skal være umulig for dere." (Matt 17,20)

"Åpne din munn vidt opp, og Jeg skal fylle den." (Salme 81,11)

"Bønn er nøkkelen som låser opp Guds skattekiste... Det største vi kan gjøre for Gud eller noe menneske er å be. Vi utfører mer gjennom våre bønner enn gjennom vårt arbeid." (En ukjent kristen)

(fortsettes)