I siste nr av Mot Målet, som er organ for Ungdom i Oppdrag, skriver min gode venn Alv Johan Magnus en leder om kirkemøtet på Lillehammer. Jeg deler fullt ut synspunktene til Magnus i hans leder, og synes det han skriver er så viktig at jeg bringer lederen her. Lederen for Ungdom i Oppdrag bekrefter bare de synspunktene jeg selv har gitt uttrykk for på denne bloggen:
Det øverste organ for Den norske kirke vedtok på Lillehammer nylig at homofile og lesbiske som lever i parforhold skal ha rett til å vigsles som prester.
Mine tanker går i den forbindelse til det lille brevet Judas skrev, han som presenterer seg som Jakobs bror. Han sier at han hadde satt seg fore å skrive noe oppbyggelig om frelsen, men at han i stedet fant grunn til å skrive formanende om å "stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige."
Her skal vi merke oss at troen ikke er en diffus og utydelig tro som hver enkelt kan komponere etter eget forgodtbefinnende. Avisen Vårt Land har en fast spalt kalt Min tro. Der presenteres ulike personers tro, som oftest en blanding av ulike ingredienser i en høyst subjektiv tro. Siden ateisme er en håpløs posisjon, vil de fleste i dag smykke seg med en eller annen form for egenskapt tro. Ingen synges å sjenere seg over å presentere sin tro om den er aldri så merkverdig. Slik sett er man i pakt med tidens nyreligiøse stemninger og nyter anerkjennelse når man erklærer sin uavhengighet av nedarvede sannheter.
Men Judas peker i stedet på at den tro som frelser et menneske fra dets synder er en overlevert tro. Og det èn gang for alle. Det er altså ikke fritt frem å manipulere med innholdet av den troen. Tvert imot skal den tas imot hel og uforfalsket. Og siden den er mektig til å frelse, er den hellig og umistelig. Og siden den er så dyrebar, vil den møte motstand fra Guds fiender. Derfor oppfordrer Judas sine lyttere til å stride for den. Det greske ordet for å stride, agonizomai, innebærer smerte. Det å stride for den overleverte tro mot forførere i menigheten er smertefullt.
Problemet som har oppstått er at noen mennesker har "sneket" seg inn i menighetene og derfra søker å utbre sitt syn. Judas beskriver dem slik: "De er ugudelige og forvender vår Guds nåde til skamløshet." De sto for en nådeforkynnelse som var falsk. Siden Gud var nådig, ville Han se med overbærenhet på at mennesker levde ut sine lyster og tilbøyeligheter. Disse som hevder slikt er ugudelige, sier Judas. Det vil si at de har ikke sans for det som hører Gud til. De har ingen respekt for Guds vilje. De elsker sine lyster høyere enn Gud. De bryr seg ikke om de krenker Ham med sine ord eller sin oppførsel.
Ordet skamløshet, aselgeia, er det styggeste ordet i Det nye testamentes synderegister, sier en fortolker. En annen fortolker uttrykker det slik: En mann kan være uren, og likevel ville skjule sin synd, men den mann som er aselges, sjokkerer offentlig anstendighet. Hos slike mennesker er samvittigheten kvalt og skammen jaget på flukt. Judas refererer til folket i Sodoma som eksempler på denne villfarelse. Profeten Jesaja gjorde også det og sa om dem at "de talte åpent om sin synd." (Jes 3,9). Slik er aselgeia en betegnelse på den åpne og skamløse synd. Den forferdelige dom som rammet menneskene i Sodoma viser med all tydelighet hvor provosert Gud ble av deres oppførsel.
Nå vi så i dag konfronteres av mennesker som ikke bare krever å få leve ut sine lyster og samtidig beholde sin plass i menigheten, men som til og med krever rett til å bli hyrder for Guds folk. da er frekkheten uten sidestykke. Bibelen kaller aldri homofil livsstil for kjærlighet, men kaller det skammelig utukt og skjendige lidenskaper. Slike mennesker har Gud overgitt. Å være overgitt av Gud, er allerede en dom. Det er en skremmende situasjon å befinne seg i. Hvordan skal så disse kunne betros ansvaret for å formane og forkynne Guds vilje? Hvordan skulle de sanne troende kunne tillitsfullt overlate seg til disse som hyrder?
Nå har et flertall av kirkemøtets delgater gitt aksept for at det går an. Men dermed har de umyndiggjort seg selv som kirkens "eldsteråd". De har gjort seg medskyldig i villfarelsen. De har ikke gjort som Skriften formaner til: De har gitt opp å stride. De har heller valgt side med dem som vil forvrenge troen. I siste instans går de ærend for Guds motstander.
Ett spørsmål melder seg: Hvordan har dette kunnet skje?
Et så klart brudd med den kristne tro på etikkens område kunne ikke skje hvis det ikke hadde vært en prosess som har pågått over lang tid. Kirkens ledere har ikke villet ta omkostningene ved å være tydelige på Bibelens standarder når det gjelder sex og samliv. Samboerforhold og skilsmisse og gjengifte er snart like alminnelige i kirken som utenfor. Man flykter fra slike frontavsnitt til andre og "ufarlige" temaer der man kan være på parti med flertallskulturen. Men det er der kampen raser at soldatenes lojalitet blir testet, sa Luther. Russlands store dikter Aleksander Solsjenitsyn sier: Vi lever ikke i villfarelse fordi det er vanskelig å finne sannheten. Vi lever i villfarelse fordi det er mer bekvemt for oss. Det er de mange år med kompromisser når det gjelder sannhetens kilde, som gjør at man ikke lenger har noe ståsted å kjempe fra.
Det øverste organ for Den norske kirke vedtok på Lillehammer nylig at homofile og lesbiske som lever i parforhold skal ha rett til å vigsles som prester.
Mine tanker går i den forbindelse til det lille brevet Judas skrev, han som presenterer seg som Jakobs bror. Han sier at han hadde satt seg fore å skrive noe oppbyggelig om frelsen, men at han i stedet fant grunn til å skrive formanende om å "stride for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige."
Her skal vi merke oss at troen ikke er en diffus og utydelig tro som hver enkelt kan komponere etter eget forgodtbefinnende. Avisen Vårt Land har en fast spalt kalt Min tro. Der presenteres ulike personers tro, som oftest en blanding av ulike ingredienser i en høyst subjektiv tro. Siden ateisme er en håpløs posisjon, vil de fleste i dag smykke seg med en eller annen form for egenskapt tro. Ingen synges å sjenere seg over å presentere sin tro om den er aldri så merkverdig. Slik sett er man i pakt med tidens nyreligiøse stemninger og nyter anerkjennelse når man erklærer sin uavhengighet av nedarvede sannheter.
Men Judas peker i stedet på at den tro som frelser et menneske fra dets synder er en overlevert tro. Og det èn gang for alle. Det er altså ikke fritt frem å manipulere med innholdet av den troen. Tvert imot skal den tas imot hel og uforfalsket. Og siden den er mektig til å frelse, er den hellig og umistelig. Og siden den er så dyrebar, vil den møte motstand fra Guds fiender. Derfor oppfordrer Judas sine lyttere til å stride for den. Det greske ordet for å stride, agonizomai, innebærer smerte. Det å stride for den overleverte tro mot forførere i menigheten er smertefullt.
Problemet som har oppstått er at noen mennesker har "sneket" seg inn i menighetene og derfra søker å utbre sitt syn. Judas beskriver dem slik: "De er ugudelige og forvender vår Guds nåde til skamløshet." De sto for en nådeforkynnelse som var falsk. Siden Gud var nådig, ville Han se med overbærenhet på at mennesker levde ut sine lyster og tilbøyeligheter. Disse som hevder slikt er ugudelige, sier Judas. Det vil si at de har ikke sans for det som hører Gud til. De har ingen respekt for Guds vilje. De elsker sine lyster høyere enn Gud. De bryr seg ikke om de krenker Ham med sine ord eller sin oppførsel.
Ordet skamløshet, aselgeia, er det styggeste ordet i Det nye testamentes synderegister, sier en fortolker. En annen fortolker uttrykker det slik: En mann kan være uren, og likevel ville skjule sin synd, men den mann som er aselges, sjokkerer offentlig anstendighet. Hos slike mennesker er samvittigheten kvalt og skammen jaget på flukt. Judas refererer til folket i Sodoma som eksempler på denne villfarelse. Profeten Jesaja gjorde også det og sa om dem at "de talte åpent om sin synd." (Jes 3,9). Slik er aselgeia en betegnelse på den åpne og skamløse synd. Den forferdelige dom som rammet menneskene i Sodoma viser med all tydelighet hvor provosert Gud ble av deres oppførsel.
Nå vi så i dag konfronteres av mennesker som ikke bare krever å få leve ut sine lyster og samtidig beholde sin plass i menigheten, men som til og med krever rett til å bli hyrder for Guds folk. da er frekkheten uten sidestykke. Bibelen kaller aldri homofil livsstil for kjærlighet, men kaller det skammelig utukt og skjendige lidenskaper. Slike mennesker har Gud overgitt. Å være overgitt av Gud, er allerede en dom. Det er en skremmende situasjon å befinne seg i. Hvordan skal så disse kunne betros ansvaret for å formane og forkynne Guds vilje? Hvordan skulle de sanne troende kunne tillitsfullt overlate seg til disse som hyrder?
Nå har et flertall av kirkemøtets delgater gitt aksept for at det går an. Men dermed har de umyndiggjort seg selv som kirkens "eldsteråd". De har gjort seg medskyldig i villfarelsen. De har ikke gjort som Skriften formaner til: De har gitt opp å stride. De har heller valgt side med dem som vil forvrenge troen. I siste instans går de ærend for Guds motstander.
Ett spørsmål melder seg: Hvordan har dette kunnet skje?
Et så klart brudd med den kristne tro på etikkens område kunne ikke skje hvis det ikke hadde vært en prosess som har pågått over lang tid. Kirkens ledere har ikke villet ta omkostningene ved å være tydelige på Bibelens standarder når det gjelder sex og samliv. Samboerforhold og skilsmisse og gjengifte er snart like alminnelige i kirken som utenfor. Man flykter fra slike frontavsnitt til andre og "ufarlige" temaer der man kan være på parti med flertallskulturen. Men det er der kampen raser at soldatenes lojalitet blir testet, sa Luther. Russlands store dikter Aleksander Solsjenitsyn sier: Vi lever ikke i villfarelse fordi det er vanskelig å finne sannheten. Vi lever i villfarelse fordi det er mer bekvemt for oss. Det er de mange år med kompromisser når det gjelder sannhetens kilde, som gjør at man ikke lenger har noe ståsted å kjempe fra.
23 kommentarer:
- Kirkemøtet: Lobbyister med sterke trusler i homosaken
”Kirkemøtet: - Lobbyister med sterke trusler i homosaken” sto det å lese i en av landets største aviser, Stavanger Aftenblad, torsdag 15. november. Videre sto det: ”Delegatene på kirkemøtet er blitt overøst med brev og brosjyrer i homofilisaken. Noen er truende i formen.”
En ting er at kirkens konservative stenger oss homofile ute fra kirkerommet - det har vi på en måte vent oss til med. Men nå har et annet problem dukket opp og det er for de såkallte liberale prester som faktisk opplever å bli fryst ut, truet og mobbet pga deres holdninger og støtte til medmennesker.
Leste en kristenfundamentalist på kristenblogg håpte at kløften mellom de liberale og fundamentalistiske bare ble større og større. Og han selv tilhører selvfølgelig den "gode kristne", allerede med ett bein inne i himmelrik - selvoppnevnt selvfølgelig.
Stor skam!
kjell morten
Hva med drapstruslene mot biskopen i Møre, fordi han står for Bibelens syn på homofili?
Jeg kjenner ikke til at delegatene på kirkemøtet har fått brev og brosjyrer som er truende i formen. De kom i hvertfall ikke fra de som sto bak bønneinitiativet, som jeg selv gjorde.
Hele forskjellen er vel at KRISTNE ikke skal bruke trusler eller?
Støtter ikke trusler fra noen jeg.
Jeg har selv blitt truet og sjikanert av såkallte kristne. Jeg har mottatt telefoner fra bl.a en homofil diakon i kirken som har mottatt trusler. Jeg kjenner folk som er livredde at menigheten skal få vite at de er homofile - nettopp for å unngå sjikane og trusler.
Trusler om helvete er forøvrig våpenet kristne bruker i sin misjon.
Nå er fortapelsen en reell mulighet. Misjon handler ikke om å true med fortapelsen. Misjon handler om å forkynne de gode nyhetene om frelse fra fortapelsen, en frelse som bare finnes i Jesus.
Som sagt kjenner jeg ikke til at det er fremsatt noen trussler, men jeg kjenner til at biskop Odd Bondevik er drapstuet fordi han står for Bibelens syn på homofili. Hvem kan ha fremsatt disse trusslene?
Hansen du snakker som om jeg skulle ha støttet drapstrusler av Bondevik. jeg sier; JEG STØTTER IKKE TRUSLER AV NOE SLAG - UANSETT HVEM DEM KOMMER FRA. ok?
Fortapelsen er vel en reel for alle skulle en tro og i følge dere selv så er det Gud som avgjør den. Da må dere la han avgjøre det og heller sørge for dere selv - mer enn å advare og passe andre.
Dessuten er ikke det at noen har en tro en garanti for at man er et godt menneske. Gode mennesker finnes også blant de som ikke tror. Ja jeg er fristet til å si at det finnes FLERE gode mennesker blant dem enn i de kristne kretser. Det er vel ingenting som har skapt mer splittelser og ufred enn nettopp tro og religion.
Det burde være en tanke å tenke hvem som er deres sympatisører i dette med homofili. Nazister og satanister mener akkurat det samme som dere at homofili er en vederstyggelighet.
kjell morten
Nei, jeg har aldri trodd eller ment at du støtter slike trussler, Kjell Morten. Jeg nevnte dette eksemplet fordi det ser ut som om det glemmes, når man snakker om de som er imot det som skjedde på kirkemøtet. Poenget mitt er at det finnes psykisk syke mennesker, på begge sider, som kommer med trussler av ulik karakter. Det skjer ofte i saker med stor offentlig interesse. Biskop Rose har opplevd dette, og det har biskop Bondevik. Det synes jeg man skal tenke på når man trekker dette frem. Det er like forkastelig.
Det er rett det du skriver at fortapelsen er reell for alle. Redningen finnes hos Jesus. I Joh 3,16-21 står det:
"For såhar Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham. Den som tror på ham, blir ikke dømt. Den som ikke tror, er allerede dømt, fordi han ikke har trodd på Guds enbårne Sønns navn. Og dette er dommen, at lyset er kommet til verden, og menneskene elsket mørket framfor lyset, for deres gjerninger var onde. For hver den som gjør det onde, hater lyset og kommer ikke til lyset, for at hans gjerninger ikke skal bli refset. Men den som gjør sannheten, kommer til lyset, for at hans gjerninger skal bli åpenbart, for de er gjort i Gud."
Misjonsbefalingen er gitt oss for at vi skal bringe evangeliet ut. Og misjon består nettopp i å redde mennesker fra den evige fortapelse. Det skjer ved evangelieforkynnelsen.
Gode mennesker finnes det alle steder. Men Bibelen lærer oss: "Alle er under synd, som det står skrevet: Det er ikke en rettferdig, ikke en eneste. Det er ikke en som er forstandig, det er ikke en som søker Gud. Alle er veket av, alle sammen er blitt udugelige. Det er ikke noen som gjør det gode, ikke en eneste. Deres strupe er en åpnet grav, de bruker sin tunge til svik, ormegift er under deres lepper. Deres munn er full av forbannelse og bitterhet. Raske er deres føtter til å utøse blod. Ødeleggelse og elendighet er det på deres veier. Freds vei kjenner de ikke. Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. Men vi vet at alt det loven sier, det taler den til dem som er under loven, for at hver munn skal lukkes og hele verden bli skyldig for Gud. Derfor blir intet kjød rettferdiggjort for ham ved lovgjerninger. For ved loven kommer erkjennelse av synd. Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart uten loven, det er Guds rettferdighet ved tro på Jesus Kristus, til alle og over alle som tror. - For det er ingen forskjell, ALLE har syndet og mangler Guds herlighet. Og de blir rettferdiggjort for intet av hans nåde ved forløsningen i Kristus Jesus." (Rom 3,9b-24)
Hva andre måtte mene om homofili er ikke så interessant. Jeg holder meg til Bibelen.
Ellers savner jeg et svar på mitt spørsmål om sangen fra Moldova.
Du holder deg til Bibelen og jeg holder meg til det som er virkelighet i dag.
Du har en TRO Hansen - ikke en viten. Du kan ikke bevise noe.
Det kan heller ikke jeg. Jeg kan ikke bevise noe som helst.
Jeg går heller ikke rundt og misjonerer at alle mennesker BØR bli homofile fordi det er det eneste riktige. Jeg mener bare at alle mennesker skal få lov til å være som alle andre som ikke skader andre. Homofili som legning skader ingen andre.
Vi mennesker er så ørsmå i den store sammenheng. Vi burde bruke tiden til andre viktigere ting enn å fordømme andre og å hevde at vi er bedre enn andre. Du må tro hva du vil Hansen - jeg skal ikke blande deg inn i hva du tror på. Men når troen din påvirker mitt liv så brutalt som det den gjør da blir det veldig feil. Jeg er også født i denne verden og har også rettigheter. Det er ikke du som skal bestemme mine rettigheter men et demokrati bestående av alle typer tro - alle typer ideologier. Gud er heller ikke din alene Hansen. Gud tilhører også de kristne homofile som har lyst å stå ovenfor Gud og menighet å love evig troskap til den de elsker. Det er et forhold mellom de som hverken prest eller du eller noen andre kristne har noe med. En prest skal bare representere en Gud. Presten sitter heller ikke med fasiten. Fasiten sitter mennesket selv med og det som føles riktig for hver enkelt.
Jeg har forøvrig svart på spm om moldova der det skal svares på og jeg har også skrevet om det på min blogg www.kjellemann.wordpress.com
kjell morten
Om en prest bare er en seremonimester, så er det klart at han bare utfører en tjeneste, nemlig å velsigne, døpe, vie, begrave, forrette en liturgi. Mange religioner har prester. Du skriver: "En prest skal bare representere en Gud." Det er vel det som er det egentlige problemet her. Du snakker om en gud, altså i betydningen at det finnes flere av dem. En gud skapt i menneskenes bilde, denne verdens gud. Jeg snakker om Den eneste sanne Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, Jesu Kristi Far.
En prest, også i Den norske Kirke, er forpliktet på Bibelen og på sin kirkes bekjennelse. De avlegger faktisk et løfte på det når de ordineres. Det kalles ordinasjonsløftet. En prest som lærer eller lever i strid med dette, kan ikke være en sann prest innfor Gud. Da blir han en vranglærer.
En prest som vil vie homofile er dermed en vranglærende prest. Han vil da utføre en "tjeneste" i enkeltes øyne, men innfor Gud er det som skjer en synd, og kan aldri godkjennes som et ekteskap i Guds øyne.
Joda, det er bare DIN gud som er det riktige og DINE tolkninger. Alle andre som tolker eller lever annerledes etter bibelen enn det du gjør er ikke riktige kristne. Ikke mer å si om det.
Det er også derfor det er kriger og splittelser her i verden fordi slike som deg finnes - som aksepterer bare det du selv mener er riktig. Og alle andre bør mene det samme som deg.
Mitt syn er nok ikke så enestående, og jeg står ikke så alene, som du Kjell Morten, liker å fremstille meg som. Jeg deler syn med brorparten av de kristne, i synet på hvem Gud er, hvilken autoritet Bibelen har, og i synet på homofili. Det er noen millioner av oss. Jeg står for klassisk historisk kristen tro, den tro som har tilhørt kirken siden dens grunnleggelse.
Det er umulig å dra alle over en kam. Skulle jeg gjort det ville jeg blitt som dere som drar alle homofile over en kam.
Men nå er jeg på bloggen din og kommenterer dine uttalelser og da er det naturlig at jeg forholder meg bare til det DU sier. Det må du også gjøre i forhold til meg.
Det er nå likevel et faktum at brorparten av verdens kristne anser Bibelen som Guds ord, og at man verken kan legge noe til eller trekke noe fra. Du hevder at Bibelen blir til hele tiden, og føler deg heller ikke forpliktet på den. Du er også tydelig på at du ikke er kristen.
Frem til nyere tid så har en samlet kristenhet ansett homoseksualitet som synd. Det er først i vår tid det er satt spørsmålstegn ved det. Og de som gjør det er en marginal gruppe, selv om de er veldig høyrøstede.
Oi! tråkket jeg på de allerede ømme tærne dine Hansen? Er sannheten for tung å bære? Tåler du ikke at mennesker sier deg imot?
Er ikke verden slik du skulle ønske at den var?
Jaja.. Det slettes vel dette her også.. Feig som du er..
Jeg skal tåle det - men selv tåler du ingenting..
Det "anonyme" innlegget kan stå det, men jeg synes at når man har så sterke meninger, bør man tørre å stå frem med fullt navn.
Språket i innlegget sier vel det meste.
Men Hansen da... Du pleier jo alltid å vite at det er meg. Sorry at jeg glemte å underskrive.
Joda, jeg vet hvem du er, men ikke alle på bloggen gjør det. Hvorfor ikke skrive ditt navn?
Om den "anonyme" skribenten er kristen eller ikke er vel ikke opp til Bjørn Olav å vurdere. er ikke det en sak mellom vedkommend og Gud. Jeg skjønner ikke hvordan du kan ta på deg rollen som den som avgjør slike ting... det finner jeg faktisk frastøtende.
Nå har den "anonyme", som er Kjell Morten, selv klart og tydelig sagt at han ikke er en kristen.
Mitt forhold til Gud har ikke du noenting med Hansen!
Hva jeg kaller meg selv har ingenting med saken å gjøre. Jeg prøver å være et godt menneske - det er det viktige for meg.
Jeg vil dessuten bli respektert og godtatt selv om jeg ikke kaller meg kristen.
kjell morten
Nei, i ditt forhold til din Skaper, står du selv ansvarlig, Kjell Morten, slik jeg og alle andre gjør. Det er du selv som flagger veldig tydelig, jfr din egen blogg, at du ikke bekjenner deg som noen kristen. Det er da ingen hemmelighet.
Bjørn Olav, du støtter innlegget til Alv Magnus fra Ungdom i Oppdrag. Men han er jo helt ubiblesk. Han går jo ganske langt i å hevde at homofil "praksis" er en mye verre synd enn andre synder. Man kan ikke gradere synd, det er jo barnelærdom. For det andre, synden i Sodoma var voldtekt,ikke homofil kjærlighet. Det er utrolig provoserende med en slik sammenblanding. Det blir som å sammenlikne et ektepars kjærlighetsakt med f.eks. voldtekt som soldater utøver i krig. Det er så utrolig umoralsk av fundamentalistisk kristne å bruke den slags retorikk mot homofile. Der har dere mye til felles med store grupper av muslimer. Du påberoper deg støtte fra broparten av kristenheten, hvorfor da ikke legge til at dere får full støtte både fra muslimer og nazister. Det er vel ikke antallet støttespillere som gjør saken noe bedre. Du påberoper det også historisk kontiunitet. Da får du også ta med deg den lange historiske tradisjonen som kristne kirkesamfunn har i forfølgelse av annerledes tenkende. Den katolske kirka, som du jo da må anse deg som å stå i forlengelsen av, sto jo for ufattelige myrderier av folk med en annen teologi enn den rådende i kirka. Og det er heller ikke så lenge siden både slavedrift og undertrykking av kvinner hadde full velsignelse i kirka, alt sammen støttet av bibelvers. Og den dag i dag avsløres stadig overgrep blant prester og forstandere, ofte av de samme som går mot at homofile skal kunne få gifte seg. Det er bare ett ord å sette på dette; hykleri.
Legg inn en kommentar