Jeg har gått å tenkt på noe som Francis Frangipane har skrevet, og som ikke har sluppet tak i meg. Han skriver:
"La oss spørre oss selv: Er vårt mål bare å bli 'frelst', eller er det å bli lik Jesus? Dersom vår frelse ikke har som mål å nå fram til Kristuslikhet, vil vi snart havne i døde gjerninger og tomt bedrag. Vår frelse er en person: Herren Jesus Kristus! Og det er å bli likedannet med Ham som frelser oss og gjør oss hellige."
Igjen lyder disse ordene for mine ører: "Følg meg!" Jeg ser på bildet på dagens blogg og minnes det som vi leser hos Matteus: "Da han vandret langs Galileasjøen, fikk han se to brødre, Simon som kalles Peter, og hans bror Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere. Han sier til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere. De forlot da straks garna sine og følgte ham. På veien videre derfra fikk han se to andre brødre, Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror, Johannes. De satt i båten sammen med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem. Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham." (Matt 4,18-22)
Radikale oppbrudd. Et liv i etterfølgelse. Et liv troskap, forsakelse og lidelse. Et liv i tro.
Det dreier seg om disippelskap. Det dreier seg om Jesus.
Innfor det nye året, hører jeg igjen og igjen disse ordene i mitt indre: Vær på vakt mot falsk kristendom!
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Vi går inn i vanskeligere tider. Det vil kreves av oss at vi er radikale i vår etterfølgelse av Jesus. Det vil kreve alt. Innfor Herren må vi ta et oppgjør med lunkenhet og synd - i egne liv, og innvie oss på nytt.
Hele fem ganger i Matt 24 advarer Jesus mot å bli ført vill i de siste dager (versene11, 23-24 og 26)
Francis Frangipane skriver: "Dersom disse advarslene ikke uroer oss det minste, kan det bare skyldes at vi dekker vår uvitenhet med stolthet. Vi tror at fordi det gjelder våre tanker, så kan det ikke være noe galt med dem. Vi har alle områder i våre liv som trenger å bli justert. Dersom vi ikke lar oss justere, dersom vi ikke søker Gud forat Han i stadig større grad skal åpenbare sin Sønn i oss, er vår såkalte 'tro' egentlig bare uttrykk for dovenskap og likegyldighet. Vi er ført vill med hensyn til det som har med Gud å gjøre. Ubevisst ønsker vi oss kanskje en død religion, slik at vi ikke trenger å forandre oss."
Sterke, men dog så sanne ord. La oss leve radikalt og overgitt til Jesus i 2008!
6 kommentarer:
Ja, vi må være på vakt mot falsk kristendom. Dette vil først og fremst si at hver enkelt av oss må spørre seg selv: Hva er falskt eller halvhjertet i livet mitt? Er målet mitt bare å bli frelst, dvs. komme til himmelen? Tenker jeg (ubevisst) at det er godt å få slippe å gjøre så mye av det Gud vil? I tilfelle har jeg lett for å misforstå forkynnelse om at frelsen er av troen alene, og at alt er av nåde. Da har jeg lett forå misforstå hva det vil si å ha Jesus som herre i livet mitt.
Vi håper jo alle at mange blir frelst, og at Gud har nåde for mennesker som lever veldig sløvt og faller i store synder. Men det må jo ikke bety at vi SELV skal være så sløve som mulig!
Et godt bilde på dette som har betydd mye for meg: Tenk deg en sirkel med Gud i sentrum. Er du innenfor sirkelen, tilhører du Gud, men jo nærmere Gud du er, jo mer av Hans nærhet, velsignelse, varme og ledelse får du. Målet er derfor å være nær sentrum av sirkelen!
Derfor blir det feil å spørre: Er det synd å gjøre ditt? Er det synd å gjøre datt? For i slike spørsmål ligger en tanke om at det gjelder å være i ytterkanten av sirkelen - SÅVIDT frelst! Men: Å synde er å ta feil av målet, og målet er i sentrum av sirkelen, målet er å leve mest mulig som Jesus, gjøre mest mulig av det Gud vil.
Vær på vakt mot falsk forkynnelse, som bare forkynner om Guds kjærlighet, uten å ta med hele budskapet om omvendelse og helliggjørelse!
Jeg er så enig i alt dette som er skrevet. Opplever at mange kristne tøyer grensene for å markere den friheten vi har; og at vi kristne skal være til minst mulig anstøt for ”verden” for å tekkes dem. Det heter riktignok: ”Vi har lov til alt”, men det fortsetter med ”ikke alt gagner”. Vi kan gjøre oss selv en bjørnetjeneste ved å tøye grenser. Jeg tror de ikke-kristne egentlig forventer vår livsstil skal være annerledes enn deres..
Ta for eksempel avholdsstandpunktet mot alkohol!. Av egen erfaring opplever jeg at ikke-kristne i første omgang synes vi er ”prippen” når vi ikke drikker, men på et senere tidspunkt vil de respektere oss, og misunne oss for vårt standspunkt. – Jeg mener ikke å si at vi skal gjøre vår kristendom lovisk, eller at den skal synliggjøres ved at vi følger en rekke bud og forskrifter. Vårt liv skal preges av Mesteren selv, Det gjør vi ikke ved å bevege oss ut i periferien. Jo nærmere Jesus vi kommer, jo mer vil vi preges av han.
La oss ta tid til bønn og meditasjon for å komme nærmere Mesteren!
Frid BjornOlav!
Ja hur viktigt är det inte att vi
låter Jesus förvandla vårt liv!Att varje morgon lämna allt till jesus och låta Honom ta över rodret i våra liv!
Det är en sång som bl.a.lyder:
"När sin bild Han i oss skådar Han ur ugnen tager oss!"
Och jag tror inte att det är gjort på ett ögonblick,att helt rena oss från allt,utan vi måste dagligen lämna över allt inom oss till Jesus!
Jag tror att kärleken till Jesus är det viktigaste för oss!När vi är helt överlåtna till Honom,och vi lär oss att ingenting kan dra oss från Honom!
Jag hittade i mina gömmor en sak:"
På stormande böljor Han kommer min vän,
att bringa mej frälsning och råd.
Han vågorna stillar och giver mej än,
Städs nya bevis på sin nåd.Han kommer i skeppet in,och nu har jag lots på min färd.
Han kommer och fyller mitt bävande sinn,med kraften från himmelens värld!"
Har du läst BjornOlav det jag skrev till dej i bloggen ;nödvändigheten att proklamera Guds ord?Jag hade sänt ett bibelord till dej!
Jag ber om en fridsam dag till dej och de dina,ja även till alla bloggens läsare!
Hälsar Karin från Sverige.
Leif Erik
Du er inne på noe svært vesentlig, nemlig spørsmålet om selvransakelse. Hva er falskt og halvhjertet i livet mitt?
Jeg tror det er på tide å spørre om det finnes avguder i våre liv? Herren er særdeles nidkjær,og avskyr avgudene. I vårt sofistikerte samfunn er det ikke så lett å tenke hva som eventuelt er våre avguder. De er jo ikke steiner, eller billedstøtter, men jeg tror at når vi ber Den Hellige Ånd lyse inn i våre liv, så vil det lyset avsløre og vise oss ting som opptar plassen Herren skulle hatt i våre liv.
Ellers likte jeg illustrasjonen din godt. En kan jo spørre seg hva det er som trekker oss utenfor denne sirkelen. Jeg tror at jo mer vi opplever av Herrens herlighet og nærhet, jo mer dras vi inn mot dette sentrum, og verden blekner mer og mer.
Rus:
Jeg tror det er en stor misfortåelse dette at vi skal bli så lik verden som mulig, for å kunne nå verden med evangeliet. Jeg tror derimot det er motsatt: Sann hellighet er tiltrekkende! Når vi omgås Jesus blir vi preget av Ham, og dette merker folk som Gud allerede gjennom sin Hellige Ånd har påvirket.
Takk for dine gode bidrag!
Karin:
Bibelordet er lest med stor interesse, likedan dine ord som berører meg. Du har både en gave og opplagt en tjeneste i dette, Karin.
Legg inn en kommentar