mandag, februar 04, 2008

480 år gammel anabaptistisk ordning for brødsbrytelsen





Hvordan feiret anabaptistene brødsbrytelsen? I de tidlige anabaptistiske gruppene var nattverdfeiringen uformell, og man brukte sjeldent skrevne tekster, så vidt vi kjenner til. Men det finnes et unntak, en nattverdsliturgi skrevet av Balthasar Hübmaier, en anabaptistisk leder som virket i det sørlige Tyskland og i Moravia. Den er skrevet rett før rettssaken mot ham, som førte til at han ble henrettet, i Wien i 1528, altså for ganske nøyaktig 480 år siden.

Forberedelse: Velg egnet tid og sted, slik at ikke noen kommer tidlig og andre sent. Alle burde være der for å lytte til den evangeliske utleggelsen. Forbered et bord hvor det ligger et ordinært brød, og sett frem vin. Dere kan bruke beger av sølv, tre eller tinn - hvilket slag har ingen betydning. De som deltar bør være respektabelt kledd, og sitt sammen på vanlig måte uten at dere snakker om uvesentligheter eller er stridige.

Syndsbekjennelse: Alle, lederen inkludert, skulle falle på sine kne og be om Guds nåde i det han sier: "Far, jeg har syndet mot Himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn." (Luk 15,21) "Tal et trøstens ord og vi blir gjort hele. Gud vær nådig mot oss syndere."

Forkynnelse: Det neste som nå skjer er at Ordets tjener setter seg ned og åpner sin munn, og forklarer hva Skriften sier om Kristus. (Hübmaier mener det skal være stor frihet når man velger tekster for undervisningen, men at hensikten er at Kristi død skal forkynnes).

Respons: Etter undervisningen skal det gis anledning til å stille spørsmål. Dette er ikke en tid for meningsløst småprat, men en tid hvor man samtaler om det som har med broderlig kjærlighet og om troen å gjøre. Dette er å handle på 1.Kor 14,26 - hvis noen har fått noe åpenbart - skal han undervise, og de andre lytte.

Selvransakelse: Hübmaier foreslår fire punkter til hjelp i denne selvransakelsen. Jeg skal komme tilbake til disse punktene i en egen artikkel.

Stillhet: Nå følger en tid i stillhet, som skal brukes til å meditere over Kristi lidelser. Etter dette følger Fadervår, som alle ber høyt og unisont.

Kjærlighetens forpliktelse: Etter Fadervår fremsier lederen det som kalles "Kjærlighetens forpliktelse." Se egen artikkel om dette.

Takksigelse og utdeling: Takksigelsesbønnen er kort og enkel. Så tar lederen brødet, bryter det og sender det rundt, i det samme som han sier instiftelsesordene fra 1.Kor 11. Så sendes kalken rundt, mens instiftelsesordene sies. Alt dette skjer mens folk står og tar imot gavene.

Avslutning: Nå setter alle seg, og lederen sier noen ord om nattverdens betydning.

Selve "liturgien" med hele ordlyden for hvert ledd er i ferd med å oversettes, og vil bli publisert i min nye bok om anabaptistenes historie, som vil utkomme på Frihet forlag dette året.

2 kommentarer:

Anno 2008 Nym sa...

Dette viser hvordan nattverden kan være mer enn vi pleier å gjøre den til. Jeg kjenner dyp respekt for våre brødre som praktiserte dette slik for flere hundre år siden.

En kan selvsagt gjennomføre lange ritualer uten at hjertet er med, men hensikten med metoder og liturgi er jo å dra hjerte, sjel og hele oss med i sann tilbedelse av Gud. Vi som vil være så fri fra ritualer og liturgi, kan lett la friheten bli et påskudd for sløvhet og verdslighet, mens vi ser ned på "de religiøse", som kan ha et nærere forhold til Gud enn de fleste, GJENNOM sine ritualer og programmer.

Anonym sa...

Dette er oppmuntrende og bekreftende..

Det behøves ikke noen hvit duk, lys - spesielt rituale - spesielle tekster som må leses, spesielle folk til å forrette.. hva er det forresten å forrette. Og vi behøver ikke at noen sier: "Dette er Jesu legeme..."

En kan gjerne utvikle ritualer og liturgier... men det behøves ikke.

Det viktigste er vårt fokus på Kristi død og oppstandelse i bønn, salmesang, skriftlesing og vitnesbyrd.