Er virkelig "loviskhet" den største utfordringen norske kristne står overfor idag? Eller konstruerer vi et problem? Kanskje vår største utfordring er vår lunkenhet? Jeg forstår at både spørsmålet og antydningen til et annet svar kan være provoserende. Det er ikke ment slik. Og la meg understreke: jeg tenker ikke på noen bestemt person. Men jeg stusser over en del av den argumentasjonen jeg møter hos de som trykker Åleskjærs nådeforkynnelse til sitt bryst, og en del av kommentarene som gis på bloggen her.
Joda, jeg har hørt "skrekkhistoriene" om de som har fått påpakkning for hårfrisyrer og sminke og alt det der. Men det er vel få, om noen som får påtale for noe slikt i noen menighet i dag? Det er neppe det største problemet? Hva sitter vi igjen med da? Oppslutning om møter eller gudstjenester? Bønn og bibellesning? Er det dette som er "lovisk"? Mitt inntrykk er at mange føler seg veldig frie når det gjelder å gå på møter eller delta på gudstjenester. De kommer når det passer dem. Er det dette som er frihet fra loven - å gjøre som man vil? Er det frihet fra loven å la være på bønnemøter, å be eller å lese Bibelen? Er det lovisk å be, eller følge en bibelstudieplan? Hva er det egentlig vi er så bundet av i Norge? Og hvorfor er vi så opptatt av dette som kalles "loviskhet"? Består friheten i Kristus av å være så fri at man ikke trenger å be eller lese i Bibelen, eller faste - bare gjøre det når man føler for det og har overskudd til? Består friheten vår av å avstå fra å holde hviledagen hellig? Jeg vil tro de færreste tror at vi blir frelst ved å holde Loven, så det kan ikke være problemet.
Jeg tenker vi er veldig annerledes enn kristne jeg har møtt som kommer fra vekkelsene i Asia og Afrika, som har en enorm appetitt på Guds ord og bønn, som stortrives med å være sammen med sine trossøsken og dermed søker det kristne fellesskapet så ofte det er mulig, ja det er deres aller høyeste prioritet. Hvor de samles til bønnemøter og bønnenetter. Og hvor folk blir frelst i hopetall.
Kan det være at det er godt å skylde på "loviskheten" så vi slipper å ta vårt forhold til Jesus på alvor, og at vi dermed kan leve vårt liv akkurat som vi vil? Kan dette være en av årsakene til at man opplever tegn og under i Asia, Afrika og Sør-Amerika, mens det er sjeldent vi opplever slik her i Norge?
Jeg vil tro at Loven var og er et større problem for en jøde, eller for en nordmann.
Ble sittende å tenke på dette etter å ha lest ordene fra 1.Kor 6,12: "Jeg har lov til alt - men ikke alt gagner."
37 kommentarer:
Loviskhet?
Jeg ser du har et spørsmål til meg på en tidligere blog - hvor du snakker om loviskhet i forbindelse med at jeg ikke holder noen spesiell hviledag.
Spørsmålet om såkalt loviskhet opptar meg lite.
For meg handler dette om Kristus-åpenbaring - Kristusforståelse.
Du synes å mene at vi i GT finner nøkkelen til å forstå Jesu og apostlenes lære og praksis, som du skrev på en blogg 22. februar;
"Jeg har merket meg noe Chuck skriver i sin bok, som passer godt inn i den serien av artikler jeg nå skriver om Israel, jødene og det profetiske ord her på denne bloggen. Hør bare:
"Mange troende har lært at de skal tolke Det gamle testamente gjennom Det nyes filter. Vi fortolker Det nye testamente gjennom Det gamles filter."
Du kommenterer:
"Jeg er ikke i tvil om hvem som har rett! Den første fortolkningsnøkkelen er egentlig ganske representativ for erstatningsteologien.!"
Du siterer Chuck Cohen og du er ikke tvil om at han har rett.
Der er jeg uenig. Vi er grunnleggende uenig.
Vi kan diskutere ting og av og til være enige - men det vil kanskje være en skinnenighet? - en overfladisk og tilfeldig enighet - da vi er uenige om et grunnleggende prinsipp for skriftforståelse.
Jeg tror at Jesu og apostlenes lære er nøkkelen som åpner GT. Det er min rettesnor for å forstå Skriftene.
En diskusjon blir derfor ufruktbar, tror jeg.
Paulus skriver brev til mange menigheter, og det som går igjen: Han roser og refser litt. Men det slår meg at grunntonen er jubel, takksigelse og glede over de hellige, ja hellige og utvalgte - holdt på å si, enten det er så eller så. Han klassifiserer ikke, men fortviles noen ganger av synd og loviskhet - de han i utgangspunktet brøt ut i jubel for.
Det som gir han glede igjen og igjen er: "Kjærligheten hos der vokser, den blir mer og mer reell, praktisk og virkelig"
Når jeg ser på såkalte menigheter, er det vel skjelden jeg her til lands kan se at de utmerker seg med en inderlig kjærlighet, respekt, og ansvar for hverandre. Det synes å være lite av sant brorskap og likhet. Mange er ensomme - alene - isolert.
Kjærligheten, hvis vi kan si det slik, synes å være suksesskriterium nr. 1 i NT. Nå er det noe de kaller for framgang som er nr. 1. Halldorf sier til det siste Ledelse (Korsets Seier) at kristne ledere ikke burde søke framang, men heller fordypelse. I fordypelse ligger selvransakelse - og et nøkkelspørsmål vil være til meg selv: "Lever jeg i sann kjærlighet til min familie, min menighet og til dem uftenfor?"
Ja, jeg tror en må være fri fra loven får å kunne vokse i kjærlighet. Loven kunne ikke bringe noe til fullkommenhet, men nåden kunne. (Rom 8)
Jeg tar sikte på at Kristi fullkommenhet blir en del av meg - men ikke min egen rettferdighet eller fullkommenhet - men Hans! :-)
Og nå når jeg på en svært reell måte står innfor døden, er det mange ting som gjør meg sorg - bl.a. at underholdning av alle slag og konsumerisme fortrenger en dyp Kristuslidenskap.
Ja, jeg sørger over mye lettsindighet - men Loven er ikke svaret - og heller ikke det å helligeholde en eventuell hviledag.
Å kjenne Ham, kraften av Hans oppstandelse og samfunnet med Hans lidelser... det er mitt rop, min nød, min glede, min jubel - min fane. Den løfter jeg så høyt jeg kan, og senker lovens fane.
Jeg har sittet i dag og hørt på første cd fra en serie jeg og ei søster har bestilt fra OKS ved Joseph Prince. Jeg skjønner godt de tingene du snakker om Bjørn Olav, men dersom det er det jeg har hørt i dag er det samme som Åges forkynnelse, så føler jeg at det berører noe helt annet.
Selv ble jeg sittende å gråte av glede over nåden, samtidig som jeg gråt av skam og anger overfor Gud fordi jeg har prøvd å holde loven på en eller annen måte. Altså prøvd å bli god nok for Gud, andre kristne og meg selv.
Jeg føler at dette går veldig mye dypere enn frihet fra ansvar overfor Guds menighet og ufrelste. Det går rett og slett på min ærefrykt for det Jesus gjorde, og at jeg faktisk forkaster det ved å prøve å få til noe selv.
Det rare i dag, var at etter at jeg hadde hørt dette, fikk jeg besøk av en venn somer veldig søkende til Gud. Denne kunne fortelle meg ting fra sitt eget liv som er mildt sagt, veldig stor synd. Da var det godt å kunne sitte trygt i stolen og vite at det er Guds godhet som driver en til omvendelse, og ikke noe annet.
Hørte en dag før her, en som forkynte hvordan vi er når vi skal dele ut nåde i forhold til Gud. Vi kommer kanskje aller nådigst med en liten kopp, mens Gud åpner et helt hav.
Har snakket en del i det siste med kristne om dette med nåde,og hvorfor vi ofte er så knipete på den. Kan det være fordi vi ikke tør å la være å komtrollere hverandre? Kan det være fordi vi synes eller tror at vi skal svare for andre kristnes gjerninger?
Jeg bare lurer litt på hva som er gått galt?
Jeg vet jo at det står at vi har ansvar for hverandre, ledere skalsvare for sin meinghet osv, men ligger ikke det på et litt annet plan?
Bare lurer.
Tror kanskje ikke dette er noe uenighet med det du vil fram til, så det er ikke poenget mitt. Fikk bare så lyst til å dele noe av det jeg opplevde av glede og fred fra Gud i det jeg hørte i dag. Det jeg tenkte med det samme jeg hørte dette, var at denne mannen må bare komme til oss på Gjøvik - og hele Norge for den sakens skyld. Flere må bare få den glede å høre dette.
Loviskhet for meg er slik som fariseerene praktiserte loven.
Dvs. fokus på budet uten kjærlighet.
Jeg er veldig enig med deg Bjørn Olav at nådefokynnelsen spesielt på oks er dradd for langt...
Med det mener jeg ikke at alt er feilaktig, men at det er ubalansert, dvs veldig mye fokus på kjærlighte og nåde, minimal fokus på sund og helliggjørelse
Jeg har vært i karismatiske sammen heng fra jeg ble frelst i 1983 til 1994 og har god kjennskap hva som er kjernen i budskapet.
Oks har tatt mye av kenyons lære og forkynner mye av dette som en ny sannhet.
Kjærlighet og nåde har fått så stor plass at det ikke er plass til helliggjørelse og syndelære, skal prøve å begrunne dette litt mer grundig.
påstand nr.1 Loven er opphevet, nå lever vi frihetens fullkomne lov, som igjen kalles kristi lov.
påstand nr.2 synden er engang for alltid sonet...det finnes ingen synd igjen å tilgi selv om du faller.
dvs. at det er umulig å falle ifra eneste måte å falle fra er å aktivt frasi seg frelsen.
påstand nr.3 GT som rettesnor er avleggs bare visse deler av NT er godkjent i frihetens fullkomne lov.
påstand nr.4. Gud er fornøyd dvs. ingen helliggjøelse er nødvendig, for Gud er fornøyd.
Dette er bare noen få påstander jeg har hørt frå ÅÅ disippler.
Jeg har klargjort litt av mitt syn rundt dette for Roy Olav på hans blogg..på denne linken.. http://patriarken.blogspot.com/2008/02/patriarkens-erstatningsteologi.html
Mitt hovedpoeng er at dette er å dra friheten for langt.
Det som er viktig er å ha balanse i da må kjærlighet, nåde, syndelære, og lære om helliggjørelse smelte sammen.
Slik forkynnelsen er blitt... fra enkelte karismatikere er nåden blitt så vid at det er ok å synde på nåden...det er en farlig misforståelse.
Vi har absolutt fått del av nåden da vi ble frelst, men ingen har frihet til å synde på nåden.
1.joh.2.1 Mine barn, dette skriver jeg til dere for at dere ikke skal synde. Men om noen synder, har vi en talsmann hos Far, Jesus Kristus, Den rettferdige
mao. OM noen synder har vi en talsman...nåden skal ikke strekkes, men den er der OM du faller.
Det du skrev i denne viktige og treffende bloggartikkelen berører meg virkelig sterkt, Bjørn Olav. Jeg vil også ta med noe du skrev i en litt bortgjemt kommentar for et par artikler siden: "Problemet i Norge er at [...] vårt forhold til Gud bærer mye preg av lunkenhet til Hans ord. I møte med mennesker som lider og blir forfulgt for sin tro, blir mye av norsk kristenhet heller dvask. [...] Vi forlater vår egen forsamling fordi det betyr mer for oss å være på hytta eller i båten, mens de tilbringer tiden i bønn og faste, og lever i tegn og under. Kanskje det faktisk har en sammenheng?"
Åge Åleskjær har nok rett i mye, men hans forkynnelse kan misforstås, slik at vi tar for lett på den kampen vi alle har mot vårt kjød. Min gjenfødte ånd ønsker å følge Jesus, men jeg må ta mitt kors opp hver dag og målbevisst arbeide med meg selv; la Han forandre meg gjennom f.eks. bibelleseplan og tid som jeg må sette av til bønn. Når jeg er sliten og kanskje ikke orker å be så mye, må jeg ikke føle meg fordømt, men minne meg selv på betydningen av tid med Gud, minne meg på hvordan Han kan forvandle meg og bruke lille meg til ting jeg aldri kunne klart i egen kraft, uten Gud.
Dette er ikke loviskhet, men målbevissthet.
Har bare lyst til å si noen ord til det Geir Rune sier i forbindelse med dette budskapet jeg hørte i dag av Prince.
Nå har ikke jeg hørt alle som prøver å få opp øya våre for et nytt syn på nåden, men ut fra den forkynnelsen jeg hørte i dag, så blir det ikke akkurat lett eller fristende å synde på nåden. Og så er det vel slik også, at nåden ikke en et fag i teologi, men en person? Hvorfor er vi så redde for å slippe nåden løs på folk?
Mange har prøvd å "redde" både meg og andre ikkevellykkede kristne med lov og krav om helliggjørelse. Hva førte det til? Frykt for Gud og mennesker, et liv fullt av uærlighet og skuespill osv. Men så lenge jeg greiede å utføre mitt spill, var folk stort sett fornøyd med meg. Den som led, var jeg.
Til slutt møtte jeg et menneske som så meg midt inn i øya og sa at han respekterte meg. Det gjorde han etter at jeg hadde vrengt hele sjela mi og fortalt han hvordan det egentlig stod til.
Det han gjorde var en stor hjelp, og for meg en liten smak på det underet Jesus er.
Og det ble ikke lettere å synde etter den kommentaren.
Å synde på nåde, tror jeg egentlig ikke eksisterer. Det er noe annet vi mener, som vi bare har gitt et rart navn?
Turid sunde sa : Å synde på nåde, tror jeg egentlig ikke eksisterer. Det er noe annet vi mener, som vi bare har gitt et rart navn?
Oks og Joseph Prince har felles nådeforkynnelse, og den igjen bygger på kenyons lære.
Sier ikke at alt er galt for det er det ikke.
Synde på nåden.
Om man i dagliglivet ikke synder i det hele tatt fordi all synd er tatt opp på korstreet både i fortid og fremtid.
Hva skjer da med bekjennelsen av synd? Er det ikke en stor fare at den forsvinner.?
1.joh.1.8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.
Johannes sier at bekjennelse av synd er viktig også etter at vi har mottatt frelsen...for selv om vi blir frelst er vi langt i fra helliggjort....da har vi en lang kamp mot kjødet for å bli lik han som er troens opphavs mann og fullender.
Da trenger man DHÅ hjelp og nåden for å få bukt med kjødets begjær.
Denne forkynnelsen mangler hos oks mfl.
rom.6.1 Hva skal vi da si? Skal vi fortsette å synde så nåden kan bli enda større? 2 Slett ikke! Hvordan kan vi som døde bort fra synden, fremdeles leve i den?
rom.5.20 Loven kom til for at fallet skulle bli stort. Men der synden ble stor, ble nåden enda større. 21 For slik som synden hersket gjennom døden, skal nåden herske gjennom rettferdigheten og gi evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre.
Nåden er først og fremst knyttet opp mot tilgivelse av synd...da må man vite hva synd er, denne forståelsen er i ferd med å forsvinne i nådeforskynnelsen hos enkelte forkynnere.
Nåden er at kristus tok vår synd med seg opp på korstreet og sonet den med sitt blod. Ufortjent får vi del av hans nåde dvs. det er ikke vår fortjeneste...alt vi har er ene og alene pga. dette offer.
Jeg vet at alt dette du siterer står i Bibelen og jeg tror det er sant. Men jeg tror også at det er sant at Jesus sonet all synd på korset - en gang for alle. Det sa han jo selv. Han skal ikke opp dit en gang til selvom vi synder.Ikke skal vi opp dit heller, for det står i Bibelen at han tok våre synder med seg - ikke at han tar de med seg. Jeg forstår ikke denne forkynnelsen som noe lettvint og ansvarsfraskrivelse for synsbekjennelser. Det går ikke an å tro at en ikke trenger å bekjenne synden sin , dersom en har dette forholdet til nåden som Prince forkynner. Har en den forståelsen, så er det ikke mulig å få en slik åpenbaring av hvem Jesus er og hvor fullstendig det han gjorde var.
Jeg har i åresvis prøvd å få noen til å være enig i at nåden og sannheten ikke er motsatte poler. Det jeg har møtt når jeg har sagt dette, er at folk blir liksom redde for at jeg ikke skal skjønne alvoret i livet og synden. Det skal liksom presiseres hvor streng sannheten er - at den må jeg tåle. Selvfølgelig skal vi se sannheten om vår synd, men er det ikke derfor vi tok i mot frelsen, da? Er sannheten en motsetning mot nåden? Jesus sa i allefall at han er Vegen, Sannheten og Livet.
Sannhet gir liv, løyn gir død.
Sannheten i følge Bibelen, er at jeg er Guds rettferdighet i Jesus, og det motsatte handler om våre brødres anklager, og han gir død.
Vi har ikke fått beskjed om å anklage hverken oss selv eller andre - da spiller vi på lag med våre brødres anklager. Vi har fått beskjed om at det vi skylder, er å elske hverandre. Og sier vi det, blir ofte mange veldig redde for hvor blir det av sannheten da? Joda, Jesus blir der for Han er sannhetn om meg og alle andre som er frelst. Og takk og lov at det er det eneste jeg har å vise til. Ellers ville det være dårlig stilt med meg.
Veldig lett å si dette for deg da som faktisk passer inn i disse sammenhengene. For oss andre så er disse "skrekkhistoriene" du snakker om en stor del av arven vi har igjen fra menighetslivet. Vi kan velge å legge lokk på det eller vi kan velge å ta det alvorlig. Sannheten er at nettopp disse tinga har ståt i veien for tusenvis av menneksers tro og DET synes jeg er alvorlig. Jeg kjenner til et ubegrenset antall mennesker som kommer inn under denne kategorien som har fått direkte ødelagt Gudsforholdet sitt på grunn av menneskeskapte oppfatninger om hva som er viktig, riktig og galt. Eller "loviskhet" om du vil.
Du savner oppslutning om møter og Gudstjenester, men når man føler seg direkte uønsket og uglesett blir ikke en høy dørstokk akkurat lavere.
Jeg sier ikke dette for å kritisere eller klage på noen eller henge ut hverken deg eller andre ivrige sjeler, jeg har full respekt, men dette er hjertebarnet mitt kan du si. Det jeg legger fokus på og jobber for, mitt kall, er for de som har ramla utenfor og mista Jesustrua si helt uten grunn. Mennesker bør ikke stå i mellom Gud og andre mennesker, og det er det loviskheten handler om.
Jeg kan ikke snakke for noen andre enn meg selv, men frihet fra disse tinga betyr faktisk at jeg er fri til å komme så NÆR til Jesus som jeg vil! Har aldri vært interessant å komme bort fra Jesus og hvorfor skulle jeg ønske det? Å rydde "loviskhet" unna har åpnet helt nye dimensjoner for meg og jeg har aldri hatt mulighet til å kunne ta mitt forhold til Jesus på SÅ ALVOR som jeg kan nå.
turid sunde sa : Jeg forstår ikke denne forkynnelsen som noe lettvint og ansvarsfraskrivelse for synsbekjennelser. Det går ikke an å tro at en ikke trenger å bekjenne synden sin , dersom en har dette forholdet til nåden som Prince forkynner.
Ja det er mulig du forstår den annerledes, og at du vet hva synd virkelig er...
Jeg har hørt direkte fra mennesker som går på oks bibelskole og disse forkynner at synd ikke er noe problem etter frelsen ei heller helliggjørelse, man er fullkommen, perfekt ved pånyfødelsen Gud er fornøyd...ingen helliggjørelse nødvendig for man lever kristi lov og er helliggjort gjennom den.
Helliggjørelse ,i kampen mot kjødet kjempet Paulus hele livet, hvorfor skal vi plutselig slippe så mye lettere, pga. en ny åpenbarelse som selv ikke Paulus så.
1.kor.9.27 Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! 25 Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. 26 Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. 27 Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal falle igjennom.
Denne kampen skal vi ikke ta alene, men sammen med den hellige ånd, men det krever endel ubehagelige valg som koster kjødet(vår mennesklige natur) mye....
rom.8.12 Derfor, brødre, skylder vi ikke den onde natur noe, så vi skulle leve etter den. 13 For hvis dere lever etter den, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens onde gjerninger, skal dere leve. 14 Alle som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.
Sist men ikke minst å følge Jesus krever alt...som Jesus sier i
matt.10.37 Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verd. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verd. 38 Og den som ikke tar sitt kors opp og følger etter meg, er meg ikke verd. 39 Den som finner sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det!
matt.16.24 Deretter sa Jesus til disiplene: «Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv og ta sitt kors opp og følge meg. 25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal finne det.
Geir Rune: Jo takk, jeg vet meget godt hva synd er. Det er jo greit også, siden jeg har med mennesker å gjøre i livet. Vi stiller jo likt alle mann der.
Jeg er også enig i at alle disse bibelversene du nevner er både sanne og viktige. Jeg tror bare at den største feilen vi kristne har gjort gjennom tidene, har vært å piske hverandre framover ved egne anstrengelser. Det er Kristus i meg som kan frambringe helliggjørelse. Ikke noe annet på denne kloden. Resten blir egenrettferdighet / fariseerisme. Det er ikke mulig med både /og. Tenk så urettferdig det ville være dersom vi skulle få til dette selv! Tenk så ulikt utgangspunkt mange av oss har i livet for å "få til" livet vårt.
Jeg har et stort ønske for livet mitt, og det er å få hjelpe mennesker fram til frelse, men det tror jeg ikke jeg greier ved noe annet enn å gi nåde.
Vi har jo et godt eksempel i Norge på en som ble beskyldt for å gjeninnføre nåden til landet vårt. Det var Ludvik Karlsen. Jeg ville bli veldig glad om jeg kunne få formidle noe av det kan formidlet til mennesker.
Nok om dette fra meg. Sov godt i Guds varetakt alle her inne!
Det er mulig vi snakker forbi hverandre, og det er godt mulig jeg uttrykker meg uklart, kjære Tore.
Utgangspunktet mitt er at Jesus kom for åpenbare Faderen. "Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg av verden." (Joh 17,6) Jesus oppfyller, bekrefter og forsterker Det gamle testamentes åpenbaring av Gud - Hans personlighet og karakter. Slik jeg ser det er det ingen motsetning mellom den Gud som åpenbarer seg i GT og den Gud som åpenbarer seg i NT. Vi snakker om den samme Gud, Den Evige! Det er de som forsøker å skape en slik motsetning. Som om Jesus skulle lære noe nytt i betydning motsetning til Guds åpenbaring i GT. Man benytter dette synet blant annet til å si at fordi Jesus ikke sa noe om homoseksualitet, så hadde Han enten ikke noen mening om det, eller Han presenterte et annet Gudsbilde. Fjernere fra sannheten går det vel ikke an å komme. Jesus lærte i tråd med og bekreftet skriftene i GT.
Det er i denne betydningen jeg også leser Chuck Cohens uttalelse.
Jeg synes apostelen Paulus til fulle gir uttrykk for mitt syn på Kristus, hvem Han er, hva Hans gjerning er, slik det er gjengitt i Kol 1,15-23.
Så jeg vet altså ikke om det er noen forskjell på det du sier, og det jeg skriver her.
Jeg deler forøvrig fullt ut det du skriver her: "er det mange ting som gjør meg sorg - bl.a. at underholdning av alle slag og konsumerisme fortrenger en dyp Kristuslidenskap."
Dette er en sorg jeg deler.
Geir Rune:
Du setter ord på min bekymring med OKS og den lære som forfektes der.
Jeg har opplevd at folk som har studert ved OKS har avbrutt meg mens jeg har forkynt, og kalt meg vranglærer fordi jeg har forkynt om nødvendigheten av å leve i lyset med sitt liv og bekjenne sine synder. De mente det ikke var noen synder lenger å bekjenne.
På en av våre nasjonale bønnekonferanser på Grimerud kom en mann fram og ba om ordet. Det skjedde i forbindelse med at mange mennesker som var berørt av Guds ords forkynnelse var kommet fram for å bli bedt for. Han refset taleren fordi han hadde talt om behovet for å bekjenne synd. Og han ba de som var kommet frem om å sette seg igjen. De trengte ikke å omvende seg. Mannen fortalte at han hadde blitt så velsignet av undervisningen på OKS, og at det nå var kommet en ny reformasjon til Norge.
Dietrich Bonhoeffer snakket om den billige nåden. Jeg tror det er en ganske god beskrivelse for en del av det som undevises på OKS.
Vi gjør vel i å lytte til Bonhoeffer:
«Billig nåde er vår kirkes dødsfiende. Vår kamp i dag gjelder den dyre nåde. Billig nåde betyr nåde som tilbudsvare – tilgivelse, trøst og sakrament til spottpris. Det betyr nåde som et kirkens uuttømmelige forrådskammer hvor den øses ut med lettferdige hender, tankeløst og grenseløst – nåde uten pris og omkostning. Billig nåde betyr rettferdiggjørelse av synden og ikke av synderen.
Billig nåde er tilgivelse uten bot, dåp uten menighetstukt, nattverd uten bekjennelse av synd, absolusjon uten personlig skriftemål. Billig nåde er nåde uten etterfølgelse, nåde uten kors, nåde uten den levende Jesus Kristus. Man ga forkynnelsen og sakramentene billig, man døpte, man konfirmerte, man tilsa et helt folk syndenes forlatelse, uspurt og betingelsesløst. Man ga det hellige til spottere og vantro, man øste ut nådestrømmer uten ende. Men kallet inn i Kristi strenge etterfølgelse ble sjelden hørt. Hvor ble det av den gamle kirkes dype innsikt som i dåpskatekumenatet så trofast våket over grensen mellom kirke og verden, våket over den dyre nåde? Hvor ble det av Luthers advarsler mot en forkynnelse av evangeliet som gjorde menneskene sikre i sitt gudløse liv?
Nåden er dyr fordi den kaller til etterfølgelse, nåde er den fordi den kaller inn i Jesu Kristi etterfølgelse. Dyr er den fordi den koster mennesket livet, nåde er den fordi den skjenker ham livet. Dyr er den fordi den fordømmer synden, nåde fordi den rettferdiggjør synderen. Dyr er nåden fremfor alt fordi den var dyr for Gud, fordi den kostet Gud hans Sønns liv – ”Dere er dyrt kjøpt” – og fordi intet kan være billig for oss som er dyrt for Gud. Nåde er den fremfor alt fordi Gud ikke aktet sin sønn for dyr for vårt liv, men ga ham hen for oss. Den dyre nåde er at Gud ble menneske.»
Bjørn Olav jeg er helt enig...nåden er ikke på billigsalg.
Jeg har utallige ganger blitt kalt lovisk og uten kjærlighet fordi jeg peker på synd og helliggjørelse.
Ja , jeg har saktens forkynt denne billige nåden selv til herren tok meg i skole.
Jeg skal være så ærlig at jeg ikke har lært mye om synd i mine år i karismatiske menigheter, nesten alt jeg har av kunnskaper har DHÅ lært meg i etterkant, og jeg har vært nødt å gå den harde veien, herren har tuktet og rettledet meg ganske så hardhendt for å få meg til å høre.
Gud oppdrar oss som barn som også beskrives i...
hebr.12.4 I kampen mot synden har dere ennå ikke gjort slik motstand at det gjaldt livet. 5 Har dere glemt de manende ord som taler til dere som til sønner: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, mist ikke motet når han refser deg.6 For Herren tukter den han elsker, og refser hver sønn han tar seg av.7 At dere må lide, det tjener til å oppdra dere; for Gud behandler dere som barn. Finnes det en sønn som ikke blir tuktet av sin far? 8 Hvis dere ikke får tukt som alle andre, er dere ikke sønner, men uekte barn.
samtidig oppdrar også nåden oss... tit.2.11 For Guds nåde er blitt åpenbart for å gi frelse til alle mennesker. 12 Og hans nåde oppdrar oss til å si fra oss ugudeligheten og de verdslige lyster og leve i selvtukt, rettferd og gudsfrykt i den verden som nå er, 13 mens vi venter på at vårt håp skal få sin salige oppfyllelse, og at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme til syne i herligheten.
Nåden er ikke billig, men dyrkjøpt med jesu eget blod.
Jesus har ikke lovet oss en lett bred vei som enkelte nådeforkynnere hevder, heller ingen bred/høy port å gå inn.
Han har derimot lovet oss en smal kupert sti med mange avstikkere til den brede vei...på denne smale sti må man ha DHÅ som lykt og kartleser, for for uten han er det stor fare at man havner ut i grøften eller ut på en av sideveiene.
I tillegg til alt dette ubehagelige har han lovet oss motstand og lidelse..men i alt dette har Jesus lovet å være med oss, "hvilken trøst Takk Jesus"
Jeg er klar over at enkelte vil hevde at dette er skremselspropaganda , desverre det er nok ikke det det finnes ingen enkel vei til himmelen, heller ingen snarveier og det er sannhet.
Den eneste veien går gjennom Jesus kristus og hans verk på golgata, da må man være villige å miste seg selv for å vinne livet...
Da må vår mennesklige natur endres slik at vi blir lik vår herre og mester. Dette er helliggjørelse. Uten denne skal ingen se herren..
Det er all grunn til å ta dette på alvor for det er i de siste tider lovet forførelser og budskap som klør i øret, den sunne lære skal ses ned på i lys av alle "nye" åpenbaringer.
Lysets engel skal legge seg så nær opp til sannheten at det er vanskelig å finne løgnen.
Ikke tro enhver ånd, men prøv om den er fra Gud, sier Johannes.
Nådegaven å prøve ånder er nødvendig idag sammen med stor bibelkunnskap og den hellige ånds rettledning.
Man skal også ha jesu bekymring for øye...
luk.18.8 Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart. Men når Menneskesønnen kommer, vil han da finne troen på jorden?»
Vil han finne troen i deg ?
Det er spørsmålet...
Bjørn Olav sa: "Jeg har opplevd at folk som har studert ved OKS har avbrutt meg mens jeg har forkynt, og kalt meg vranglærer fordi jeg har forkynt om nødvendigheten av å leve i lyset med sitt liv og bekjenne sine synder. De mente det ikke var noen synder lenger å bekjenne."
Er det mulig? De kan umulig ha studert Guds Ord. Det er rett og slett skremmende. Nå skjønner jeg bedre alle advarslene jeg har fått om læren fra OKS. Det er godt å få det bekreftet fra flere hold. Geir Rune har advart om denne læren på en annen blogg. Takk skal dere ha begge to.
Mvh.: Birgir
Jeg skulle ikke si mer nå tenkte jeg, men har bare lyst til å føye til et par ord.
Satt i dag og hørte på to cd til av Prince. Jeg blir jo litt undrende på hva som er så galt med denne nådeforkynnelsen.
Jeg fulgte godt med på det han sa, undersøkt bibelvers, hørt på forkynnelsen hans fra både N.T. og G.T. Jeg kan ikke med min beste vilje greie å se at han farer med vranglære eller noe som legaliserer synd. Det som bl.a. ble forkynt i dag, var det med å ta opp ting som skjer med medlemmer i menigheten hans - denne gangen en pastor. Så var det dette med lære sine barn den rette veien ve å irettesette når det var tid for det, og så var det nødvendigheten av tilgivelse osv. I det hele tatt ble det tatt opp slike ting som det sies at ikke blir tatt alvorlig i denne nådeforkynnelsen.
Det som selvfølgelig kan skje på OKS som alle andre steder, er at disiplene blir helt anderledes en læreren. Det skjer i alle sammenhenger. Og det er dumt, men vi er alle mennesker på godt og vondt.
Jeg føler ikke noe behov for å forsvare hverken OKS eller J. Prince, men jeg synes det er så trist dersom denne frigjørende forkynnelsen blir tatt fra mennesker uten at de får sjansen til å høre hva det er. Det er tross alt mange som forkaster ting uten å undersøke hva det er først. Vi er nå en gang slik skrudd sammen, at vi har lett for å tro på det enkelte sier uten å undersøke saken.
Da jeg var med i UIO, var det en ting som ble gjentatt veldig ofte, og det var at vi ikke skulle ta noe for "god fisk" av det som ble forkynt. Vi skulle gå hjem og undersøke om det stemte med Bibelen, det vi hørte, og så ta vare på det gode og glemme resten.
Det kan jo være en lur måte å leve på uansett i hvilken menighet en hører til. Vi kan jo alle komme til å havne under feil forkynnelse.
turid sunde sa : Satt i dag og hørte på to cd til av Prince. Jeg blir jo litt undrende på hva som er så galt med denne nådeforkynnelsen.
Her ser du en av uttalelsene til til en av disiplene til Åge Åleskjær, han her går fast i hans menighet...jeg har hørt mange flere enn denne uttalelsen.
(sit. fra kristenblogg)
"Paulus kaller Moseloven for “søppel”. Personlig øsnker jeg ikke å følge noe som er gått ut på dato og som stinker. Jo, loven var hellig og uttrykk for Guds rettferdighet i sin tid. Men nå er en ny lov kommet inn - Kristi lov. Å blande to lovverk som GT og NT er, er og blir lappskaus. Og det lukter vondt, slik søppel har en tendens til å gjøre. Å blande den nye parfyme i Kristus med Moselovens stinkende svette, ja… Det blir som å helle parfyme på svette…
Veiskillet er i gang for lengst. Med den nye reformasjonen til Åleskjær, Joseph Prince og Steve McVey, er snøballen begynt å rulle. Måtte det bli et snøskred!"
Her er ett par andre eksempler også fra kristenblogg.
"sit. 1 Som jeg har sagt før, så er det fremdeles galt å drepe, stjele, lyve etc."
svar på dette sitat fra en som er bitt av den nye "reformasjon" les nøye...
"Joda, helt enig i at det er galt. Men er det synd ihht bibelen? Når nå Jesus har oppfylt loven, da må det bety at jeg er ren i forhold til loven. Hadde Han ikke oppfylt loven, hadde jeg vært nødt til å ofre noe for å bli ren for Gud. Ergo er det du lister opp galt, men ikke synd mot Gud."
Som jeg skrev, så er det alle steder folk som blir anderledes enn lærerne sine. Jeg kan heller ikke forstå at det går an å si at noe er galt, men ikke galt for/ mot Gud. Det er jo spinnvillt. Men jeg har heller ikke kommentert det noen andre har sagt enn det jeg selv har hørt.
Og utfra det jeg har hørt, så er det ikke noe i det hele tatt i den forkynnelsen som bygger opp under disse sitatene du refererer til.
Med den store respekten for GT som Prince viser, og hans eget utsagn om hvor glad han er i GT, så ville nok ikke han si seg enig i dette.
For øvrig, så forteller også Prince om hvor glad han er å forkynne også fra GT.
Men som sagt, så har jeg ingen behov for å forsvare hverken Prince eller OKS. Jeg synes bare at denne forkynnelsen kommer veldig kjærkomment i en del forsamlinger, og håper de som trenger å høre frihet fra loviskhet, får høre det. Det er nok av mennesker blandt oss i menigheter rundt omkring som er dypt såret i ånd og sjel av loviskhet og fariseerisme. De trenger vi å ha respekt for og hjelpe ut av fangenskapet. Vi er jo tross alt kallt til frihet i Kristus. Og da er det om å gjøre da, å ikke misstenke hverandre for å mene at vi kan leve et liv uten ansvar overfor Gud og hverandre.
Her er en tale som denne disipelen la ut, fra OKS og en av talene til ÅÅ
http://www.kristenblogg.no/?p=954#comment-48524
Dette har mye av det synet denne personen brukte da han kalte loven søppel.
Disse uttalelsene er jo intet mindre enn sjokkerende!
Den som vil leve nær Herren kan være aldeles sikker på en ting: Ethvert skritt inn i Herrens nærhet vil blottlegge områder i vårt hjerte som trenger å renses. Jo nærmere vi kommer den hellige Gud, jo større syndere ser vi at vi er.
Den erfaringen Paulus gjorde synes å være en annen enn det enkelte av disse nådeforkynnerne lærer:
År 59 e.Kr skriver han om seg selv: "Den ringeste blant apostlene." (1.Kor 15,9)
År 64 e.Kr kaller han seg selv "den ringeste av alle hellige." ((Ef 3,8)
År 65 e.Kr (legg merke til ordlyden!) "Den største blant syndere!" (1.Tim 1,15)
Bjørn Olav sa : Disse uttalelsene er jo intet mindre enn sjokkerende!
Jeg er helt enig med deg , det er derfor jeg ønsker å dele dem med flere.
Slike uttalelser møter jeg hele tiden spesielt på kristenblogg hvor mange OKS folk skriver.
De har den oppfattelse at loven er opphevet, utgått på dato gjelder ikke lenger...
De bruker uttrykk som gjerninger er galt, men ikke synd...
Når jeg nevner nødvendighet av å vandre i lyset da er jeg lovisk og uten ånden, og absolutt kjærlighetsløs.
Jeg forstår veldig godt at mennesker synes dette er spennede, for det er ingen offer du selv må gjøre hele offeret har Jesus gjort på korset. Ingen bekjennelse av synd bare å sveve rundt i nåden og la ånden bære deg...det som er bahagelig har alltid tiltrukket mennesker.
Hvorfor Ulf Ekman kaller det crazy grace fortstår jeg veldig godt.
Denne læren har røtter direkte til kenyons tidshusholdningslære...hvor skille går ved pinsedag, alt etter denne dagen gjelder kristne alt før denne dag gjelder jødene og er å akte som skarp og er loviskhet også evangeliene kommer i denne kategori...
skremmende det er bare fornavnet...
Jeg var selv til stede på et pastorseminar for noen år siden på OKS da Åge Åleskjær fra talerstolen sa at ingen kristen skal be Fadervår. Den bønnen er ikke rettet til kristne i det hele tatt, sa Åleskjær.
Det sier litt om hvor langt ut på viddene denne forkynnelsen er. Men i følge Åleskjær så er det jo i det hele tatt veldig lite av det Jesus sa som gjelder oss kristne. I samme talen sa han også at vi ikke lenger skal faste. Merkelig at Jesus selv sa at når Brudgommen blir tatt fra disiplene, da skal de faste og leser vi Apgj ser vi jo at de første kristne fastet ganske mye.
Faste er iføle Åleskjær "svett kristendom".
Den nåde forkynnelsen som blir forkynt er en farlig vei.For det meste har jeg blitt opplært av selv å lese Bibel og lytte til D.H.Å.Og Herren forkynner ikke kun nåde nei,Han refser og tukter oxo.Vi må hver dag ta våres kors opp.Og det er ikke uten kamp å følge Jesus på den smale vei nei.Her er ingen lettvindt bred motorvei.Har man ikke kamp mot kjødet og synden,da er man ikke på vei mot Jesus men fra.Jeg har vært der hvor alt var lett og greit,det er lunkenhet.Og det vil ikke min Herre ha noe av.Takk og lov så fikk jeg oppleve at Herren omvender den som roper til Han om hjelp.Min Jesus er nådig og kjælig,men streng i mot synd,Han driver ikke med fri barne oppdragelse
Må bare si noe. Håper det er greit, Bjørn Olav. Det er fortsatt ikke vondt meint, bare noen tanker jeg gjør meg.
Jeg driver litt som hundetrener og noen ganger når jeg kommer tilbake til samme personer uka etter en time, så undrer jeg meg på hva som har skjedd. Jeg sa til min mann en dag etter en slik opplevelse: "Snakker jeg finnsk, eller?" Jeg får litt bakoversveis når jeg ser og hører hva folk har fått med seg av det som er sagt, eller kanskje like mye, hva de tror jeg har sagt. Mest det siste.
Da er det en trøst å vite at vi mennesker er laget slik at vi får med oss ganske lite av det folk sier til oss. Får vi se det i praksis, så går litt mer inn. Dette vet jo alle som driver med en eller annen form for undervisning.
Det gjelder forresten også generelt i dagliglivet. Mange blir beskyldt for å si og mene ting de aldri har hverken sagt eller ment.
Det dette ofte kommer av, er at vi lytter med våre grunnleggende tanker og følelser , og ikke med et åpent og uskrevent sinn. Slik er vi .
Det minner meg bare litt om disse treningstimene med hunder, når jeg ser hva vi kan få til å tro at noen mener med det som blir sagt.
Jeg vet ikke hvor mange som er så interessert i hva jeg mener her inne. Jeg er nå bare en vanlig, dødelig kristen, men kanskje noen ville få sjokk dersom de visste hvor mye jeg er enig med de som kanskje tror jeg er unig med det de skriver.
Ikke vet jeg hva som ligger bak, man det er iallefall en kjent sak for oss alle, at det er bestandig en utfordring å ta imot tanker en blir nødt til å granske litt dersom en skal finne ut hva som virkelig blir sagt.
Jeg er takknemlig for at du skriver på bloggen, Turid. Du kommer med viktige innspill. Vi ser muligens (?) noe forskjellig på en del ting, men det er jo ikke slik at folk som kommenterer skal være enig med meg! Det er jo nettopp ulike innspill, med ulike innfallsvinkler som gjør både samtalen spennende og som gjør at vi alle tilføres noe.
Som du forstår er jeg betenkt over deler av Åge Åleskjærs undervisning om nåden. Hans anliggende er selvsagt viktig, og Bibelen har mye å si om emnet. Det er ulike årsaker til dette:
1. Åleskjærs underlige oppdeling av Bibelen, hvor han mer eller mindre avskriver store deler av Jesu undervisning, og mener at den ikke gjelder for kristne.
2. Understrekningen av at vi ikke lenger skal bekjenne synd.
3. Følgende av denne undervisningen som viser underlige utslag: Det er ikke lenger behov for å stride i bønn, vi skal ikke lenger faste, ikke be Fadervår, bare for å nevne noe.
Men jeg er enig med deg: Enkelte disipler går alltid lenger enn "mesteren". Det er likevel ikke det hele bildet her, fordi Åleskjær gjennom sin undervisning absolutt gir grobunn for disse underlige utslagene.
Ser fram til å lese flere av dine kommentarer!
Jeg får nå si det da, at jeg har ikke hørt Åge Å. sin forkynnelse i dette. Bare Prince sin. Men Åge er jo også en elev på sitt plan, så han kan ta feil og gå i ei aller annen grøft, han som oss andre.
Jeg har altså ikke hørt han, så det vet jeg ingen ting om.
Enig med Turid, og vi lytter også stort sett til det vi VIL høre. Det er lett å angripe "store" forkynnere som feks Åge og ta tredje og fjerdehånds info som god fisk. Ingen har giddi å kommentert min kommentar til dette temaet, jeg som faktisk har en reell ERFARING og er av den gruppen mennesker man ideellt sett BØR lytte til når det kommer til disse tingene. Men fordi jeg ikke er en stor pastor eller lignende er det antagelig få som tror de har noe å lære av og lytter til en vanlig fjåm som meg.
Derfor trenger vi sånne som Åge som tar ansvar for å være en motvekt i all galskapen. Han har sett ting andre ikke har sett, og motsatt. Jeg skjønner poengene til Åge veldig godt og det jeg tror han prøver å gjøre er å få oss til å tenke nye baner og sette oss fri fra menneskeskapte regler som ikke har noe som helst med trua på Jesus å gjøre. Selvfølgelig forkynner han ekstremt, men for å flytte et helt lass må noen gå foran å gå "lenger" en andre. For å få et helt folk til å flytte seg fra A til B må du nesten gå til C og rope "kom hit". De fleste som er sitert på denne bloggen har i allefall gjort det på den måten. Skulle vært interessant å høre hva Åge selv svarer til denne kritikken. Har ikke hørt mange preker av han men de få jeg har hørt har jeg hatt mye utbytte av uten å bli noe STØRRE synder av den grunn. Heller tvert i mot. Faktisk direkte tvert imot.
Nok en gang må jeg påpeke at dette IKKE er skrevet som kritikk til noen, og absolutt ikkt til Bjørn Olav, jeg er en ivrig leser av bloggen hans og får ofte mye utbytte av det sjøl om jeg langt fra alltid er enig i alt han skriver. Har vært redd for å kaste meg inn i debattene fordi jeg ønsker bare å prøve å forstå, ikke kritisere, men dette er et område jeg både har mye erfaring med og sterke meninger så jeg prøver å fortelle litt om de og håper jeg ikke tråkker noen på tærne.
Hvis det er slik at folk blir skremt vekk fra menighetene fordi de fleste av dem er så "loviske", så bør jo det bety at kirkefremmede nå formelig flokker inn på OKS for å bli frelst. Er det noen som vet om det er mange nye som kommer til tro der for tiden? Eller om det bare er noen nå og da? PS: Jeg vet at medlemstall sier lite om hvor sunn teologien er, men jeg bare lurer...
Godt poeng Eskild, og jeg kan ikke svare, veit ingenting om det, men nå er et ofte slik at mange er vaksinert mot typisk "menighetliv" for godt og aldri vil kunne sette sine bein på hverken oks eller en annen menighet i fremtiden, samme hva de måtte forkynne. Mulig de ville gå i statskirka på juleaften ol, men det blir en annen sak.
Det jeg har erfart er allikevel at det er et ubegrenset anntall mennesker her i landet som pleier trua si på sin egen måte der hvor de er og uten inblandelse fra andre enn Skaperen, Sønnen og DHÅ. Har ikke tall på (har heller ikke vært interessert i å telle, hvordan skulle jeg telle og kategorisere de forskjellige? Tall er tull i denne sammenheng) på hvor mange jeg har snakka med men jeg møter Jesus over alt hvor jeg ferdes, og jeg ferdes som kjent i veldig stor grad ute blant valige folk og ikke så veldig mye i menighetene lenger. Folk ber! Folk trur! Folk henvender seg til Gud i hopetall! Men de er ikke en del av den typiske "kristne kulturen" vi kjenner til.
Eskil. Jeg vet ikke noe om hva som skjer med tilsig av nyfrelste i OKS, men jeg vet at det eksploderer i menigheten til J. Prince.
La meg si dette på generellt grunnlag, uten å gå nærmere inn på hva Prince lærer: At det eksploderer i Prince sin menighet i Singapore, er ikke nødvendigvis noe bevis for at undervisningen til Prince holder mål bibelsk sett. Det kan faktisk heller være tvert om. Mennesker skal i den siste tid ta seg lærere i hopetall. "For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem." (2.Tim.4,3)
Det må være et helt annet kriterium for å se om dette samsvarer med den apostoliske lære eller ikke.
Forkynnes korset?
Omvender folk seg fra sin synd?
Fornekter de seg selv, og hver dag tar opp sitt kors for å følge Jesus?
Ja, det finnes mange mennesker der ute, Knut Anders, som lengter etter Gud og søker etter Ham. Dette er genuint. Og det er helt klart at kirken, enten det nå er Kirken, Den norske eller det er frimenigheter, har støtt mange av disse menneskene fra seg. Jeg har møtt mange slike gjennom tidene. Mange har søkt inn i det alternative. Noen av dem traff jeg på en alternativmesse for noen år siden, hvor jeg som eneste kristen deltok. Noen av dem kommer til bønneretreatene jeg holder. Vi må ta deres lengsel på alvor.
Men vi kan likevel ikke fire på hva sann omvendelse er og hva radikal etterfølgelse av Jesus innebærer.
Jeg ville synes det var interessant å høre fra deg hva du tenker på når du opplever at kirken/menighetene støter folk fra seg, og hva du mener er en sann tro på Jesus. Jeg spør fordi jeg oppriktig vil høre ditt svar.
Første jeg kommer på er da jeg som 14 åring ikke fikk lov til å synge i lovsangen på teltmøte fordi jeg hadde caps på hodet som et godt eksempel på hva jeg mener med loviskhet, og et godt eksempel på sann tro på Jesus må først å fremst være nettopp å TRO på Han (joh 3.16), be til Han og ta han med i både livets oppturer og nedturer. Men først og fremst så kan jeg jo elske han fordi Han har elsket meg først, og tro på Han fordi Han har trodd på meg først, og følge Han fordi Han har lovet at Han aldri skal slippe og aldri forlate meg, og ikke minst, Han kan få bo i hjertet mitt fordi jeg fikk bo i hjertet Hans først!
Litt dårlig tid med forrige innlegg, og tror jeg ikke fikk helt svart på spørsmålet hvordan jeg oppfatter en sann Jesus tro hos andre enn meg selv. Når jeg treffer mennesker som feks spør meg om jeg kan være med å be for feks syke foreldre, barn eller søsken oppfatter jeg dette som veldig troverdig. Dette er ofte folk som er ukjente med kristne miljøer og de sier de kommer til meg fordi de et at jeg tror på Jesus. Jeg vet at dette koster mye for de og derfor ville jeg aldri satt spørsmålstegn ved disse menneskenes tro og forhold til Jesus. Tror det er helt oppriktig, ærlig og ekte.
Selvsagt skal vi ta en slik Gudslengsel på alvor, Knut Anders og det er fint at du møter mennesker med åpenhet og med å lytte når mennesker betror seg og ønkser at vi skal be for dem. Da trenger de å bli sett og bli bekreftet av oss. Ikke med "klissete" overåndelighet, som belærer dem om det ene og det andre, men takke for at vi blir betrodd deres undring og deres smerte. Hvilket privilegium det er.Jeg møter en del slike i løpet av et år, og jeg er så glad for at jeg får lov til å være en medvandrer.
Hva tror du, Knut Anders, er hovedgrunnene til at folk ikke går til kirken? Hva sier de som snakker med deg? Kan du si noe om det? Og tror du at alle disse grunnene er legitime, eller kan det pgså være gode undskyldninger for ikke å gå.
Hmm ja, det kan du lure på, det er nok mange grunner og antagelig veldig komplekst, antagelig like mange grunner som folk, eller flere. Ganske sammensatt og individuelt.
Sitter sammen med mennesker akkurat nå i dette øyeblikk som faller inn under kategorien "troende men ikke kirkegjengere" og jeg sender like godt spørsmålet ut og responsen jeg får er som anntatt veldig delt og forskjellig, men det går på at man ikke føler man passer inn og at man heller ikke føler behov.
Da spør jeg hvorfor føler man ikke behov, fordi alt er "problemfritt" eller kan ikke kirka dekke det behovet og svaret er vel mest det siste, og at de behov som er blir ofte dekket av venner og andre sammenhenger. Sjelden blitt truffet av de de har hørt i kirka eller bedehuset. Aldri fått noe utbytte av det som sies der, sies det, hele kulturen og språket og alt som skjer der er helt urelevant for deres liv og de vil ikke få noe utbytte som helst av det. Har mye mere utbytte av en stille stund med seg selv eller med en sang. Den beste opplevelsen i forbindelse med kirken har vært musikalske opplevelser, mens alt det andre blir tomt prat over huet på seg, men det språk og et toneleie som ikke har rot i sin virkelig og ikke virker ekte for seg sies det her.
Ja, ble sagt mye her nå plutselig, men dette var vel essensen av det jeg greide å plukke opp.
Legg inn en kommentar