"Sannheten er udødelig" - det var Balthasar Hübmaiers valgspråk. Hübmaier var en av de profilerte lederne for det som er blitt kalt reformasjonens tredje vei - den radikale. Motstanderne kalte foraktelig Hübmaier og de som tenkte og lærte som ham for gjendøpere, anabaptister.
I Nikolsburg, hvor Hübmaier virket som forkynner, forsamlingsleder og forfatter, fra sommeren 1526 til juli 1527, skrev han en bok om dåpen hvor han imøtegikk dåpsynet til Ulrich Zwingli. Det var ikke ufarlig. I mars 1528 ble han ført til Wien hvor han ble forhørt under tortur. Men Hübmaier var standhaftig, han ville ikke endre sin overbevisning om nattverden og dåpen. Som en følge av dette ble han den 10. mars 1528 brent på bålet som kjetter, og tre dager senere ble hans kone Elsbeth kastet i Donau slik at hun druknet.
Jeg spør meg selv: Hva er det med dåpen som skaper slike sterke reaksjoner? Ikke bare den gang, men også nå. For spørsmålet om dåp skaper debatt, anfektelser og motstand. Den engelske bibellæreren Arthur Wallis forteller i sin bok "Den radikale kristne", at han møtte den kjente bibelsmugleren Broder Andreas på det karismatiske fornyelsessenteret Fountain Trust i London:
"Dette var i den karismatiske bevegelsens første tid. Det var mye begeistring over det Gud gjorde i menighetene gjennom Den Hellige Ånds dåp, til tross for motstand. Jeg husker hvor forbauset jeg ble da vår hollandske bror bemerket at stridens kjerne ville være spørsmål om vanndåp, og ikke Den Hellige Ånds dåp." (Arthur Wallis: Den radikale kristne. Gjenreisning forlag, side 60-61)
Det er veldig interessant å legge merke til at når muslimer og hinduer som kommer til tro på Jesus, så er det ikke deres mottakelse av Kristus, heller ikke deres offentlige bekjennelse av Kristus, men at han eller hun ble døpt, som fører til forfølgelse.
Apostlenes gjerninger viser oss med all tydelighet at de første kristne var nøye med å etterkomme Jesu misjons- og dåpsbefaling. De forkynte omvendelsens budskap og døpte de som kom til tro. Overalt vokste det opp kristne menigheter som var grunnlagt på den bibelske lære. Dåpen var den ytre bekjennelsen av Kristus, og den var inngangsdøren til det kristne fellesskapet. I hele aposteltiden holdt en nøye fast ved Jesu praksis i dåpsspørsmålet. Det var en levende, åndelig kraftstrøm.
Mitt spørsmål er om vi har sviktet denne apostoliske overleveringen når det gjelder dåp, fordi dåpen provoserer og skaper skille. Hvor tok den bibelske dåpen veien?
Jeg kommer i noen artikler fremover til å se nærmere på dåpen i lys av Guds ord. Men kom gjerne med kommentarer og spørsmål.
(fortsettes)
I Nikolsburg, hvor Hübmaier virket som forkynner, forsamlingsleder og forfatter, fra sommeren 1526 til juli 1527, skrev han en bok om dåpen hvor han imøtegikk dåpsynet til Ulrich Zwingli. Det var ikke ufarlig. I mars 1528 ble han ført til Wien hvor han ble forhørt under tortur. Men Hübmaier var standhaftig, han ville ikke endre sin overbevisning om nattverden og dåpen. Som en følge av dette ble han den 10. mars 1528 brent på bålet som kjetter, og tre dager senere ble hans kone Elsbeth kastet i Donau slik at hun druknet.
Jeg spør meg selv: Hva er det med dåpen som skaper slike sterke reaksjoner? Ikke bare den gang, men også nå. For spørsmålet om dåp skaper debatt, anfektelser og motstand. Den engelske bibellæreren Arthur Wallis forteller i sin bok "Den radikale kristne", at han møtte den kjente bibelsmugleren Broder Andreas på det karismatiske fornyelsessenteret Fountain Trust i London:
"Dette var i den karismatiske bevegelsens første tid. Det var mye begeistring over det Gud gjorde i menighetene gjennom Den Hellige Ånds dåp, til tross for motstand. Jeg husker hvor forbauset jeg ble da vår hollandske bror bemerket at stridens kjerne ville være spørsmål om vanndåp, og ikke Den Hellige Ånds dåp." (Arthur Wallis: Den radikale kristne. Gjenreisning forlag, side 60-61)
Det er veldig interessant å legge merke til at når muslimer og hinduer som kommer til tro på Jesus, så er det ikke deres mottakelse av Kristus, heller ikke deres offentlige bekjennelse av Kristus, men at han eller hun ble døpt, som fører til forfølgelse.
Apostlenes gjerninger viser oss med all tydelighet at de første kristne var nøye med å etterkomme Jesu misjons- og dåpsbefaling. De forkynte omvendelsens budskap og døpte de som kom til tro. Overalt vokste det opp kristne menigheter som var grunnlagt på den bibelske lære. Dåpen var den ytre bekjennelsen av Kristus, og den var inngangsdøren til det kristne fellesskapet. I hele aposteltiden holdt en nøye fast ved Jesu praksis i dåpsspørsmålet. Det var en levende, åndelig kraftstrøm.
Mitt spørsmål er om vi har sviktet denne apostoliske overleveringen når det gjelder dåp, fordi dåpen provoserer og skaper skille. Hvor tok den bibelske dåpen veien?
Jeg kommer i noen artikler fremover til å se nærmere på dåpen i lys av Guds ord. Men kom gjerne med kommentarer og spørsmål.
(fortsettes)
15 kommentarer:
Utrolig sterk historie. Skummelt når religionen får så stor makt at den tar livet av de troende og tar livet av folks tro.
Ja, syns egentlig også det er merkelig at dåpen skal være så omstridt. Husker bare fra tiden rundt min egen dåp at det var stoore diskusjoner og vi brukte utrolig mye energi på temaet, energi vi kanskje burde brukt på andre ting enn å "tvinge frem" en overbevisning om at den ene typen dåp er "riktigere" en den andre. Er glad for at jeg døpte meg, og hadde kommet til den beslutningen før eller senere uansett, så det var egentlig litt merkelig måte det skjedde på. Kanskje nok en gang litt for mye religion og litt for lite tro.
Virker som om det viktigste for oss mennesker uansett ender opp med å være de ytre tingene, de tinga vi ser og kan "ta på". Vanskelig å "bare" tro, og "bare tro" er kanskje heller ikke så skremmende for folk utenfor, men tro med handling, i dette tilfellet dåpen, opprører og skremmer.
Måtte våre handlinger være av den typen som INSPIRERER folks tro og ikke VAKSINERER folk mot tro.
Men jeg skjønner virkelig ikke hva som kan være så farlig for folk med at vi dykker oss under litt vann... (så fremt man dukker opp igjen til neste gang man skal puste, har et hånkle og litt tørre klær i nærheten så man ikke blir forkjølet! :)
Veldig interessant det du forteller fra din egen dåp. Din opplevelse bekrefter jo det mange opplever mht til spørsmål rundt dåpens mening, innhold og praksis. Men jeg vet ikke helt hva du tenker på når du skriver at det for ditt vedkommende opplevedes som "litt for mye religion og litt for lite tro." Kan du utdype det litt nærmere? Hadde vært interessant å høre for å lære mer om hvordan man opplever dette.
Jeg kommer til å gå nærmere inn på hvorfor dåpen oppleves som så farlig, i en egen artikkel, men antyder her at svaret nok har å gjøre med at dåpen oppleves som en sterkt brudd med en måte å leve på, og som unngangsporten til noe nytt og annerledes. Det er jo også bibelsk å tenke slik om dåpen.
Det är gripande att läsa om anabaptisternas hjältemod. De förföljdes ju grymt av både katoliker och protestanter. Jag undrar hur många liknande grupper som blev utplånade efter Konstantins maktövertagande på 300-talet och som vi inte vet något om.
Flera av anabaptisterna vände också tillbaka till de ursprungliga rötterna inklusive sabbatsfirande. Några av dessa har överlevt i denna form ända fram till våra dagar. Under 1500-talet skrev man till och med en kristen siddur, dvs en bönebok efter mönstret från den judiska bönboken som ju i stort sett uteslutande bygger på psaltarpsalmerna och andra bibliska texter.
Det bibliska dopet är en mäktig handling i andevärlden. Om vi går tillbaka och forskar i handlingens judiska bakgrund blir den ändå starkare och tydligare. När Petrus på Pingstdagen stod upp och förklarade: "Låt alla döpa er i Jesu Kristi namn till era synders förlåtelse!" så var det ju ingen ny kristen ritual han införde. "Dopgravarna" för de 3000 dopkandidaterna fanns redan på plats vid tempelområdet och han hänvisade till något som alla judarna där kände till och praktiserade i olika former. Alla konvertiter t ex fick alltid genomgå ett sådant dop.
Rabbinerna talar än idag om mikven (dopritualens judiska namn) som en pånyttfödelse och de har på olika sätt bevarat symboliken i handlingen ännu starkare än vad kyrkan gjort. Jag hoppas att detta inte chockerar någon, men om jag kommer ihåg Eusebius kyrkohistoria rätt så döptes de första kristna helt nakna (naturligtvis skyddad från insyn), precis som judar gör i mikven än idag. Man går in i fosterställning i mikven för att uppstå till ett helt nytt liv. I det bibliska dopet så gör vi naturligtvis detta i Jesu Messias namn för att uppstå till ett helt nytt liv tillsammans med honom. Vi döps till gemenskap med honom.
Hinner inte gå in på detta mer på bloggen här, men precis som nattvarden har sin bakgrund och rötter i den judiska bordsgemenskapen så är även dopet en helt judisk företeelse och ritual som är oerhört berikande att studera för att fullare förstå vad apostlarna gjorde när de döpte de som kommit till tro.
Jag kanske skulle fråga också om det är någon mer än jag som tycker att det är intrssant att studera de usprungliga rötterna till vår tro?
BjornOlav:
I morron kl.7:30,åker vi här från Västerås,för att senare kl.12:00 stiga på planet till Tyskland, och kl. 5:00 går planet till NewYork.Jag ber om Guds rika välsignelse till dej!
Det ska bli intressant att åka,men mest av allt så ber jag Jesus om att jag måtte få vara till välsignelse för någon!
Jag har ju din adress,så det kommer nog att kort från Amerika.
Jag ska försöka att ta in din blogg på min dotters dator,så får du höra från mej.Vi får bedja för varandra BjornOlav! Må Gud vara med dej,och så ber jag Honom om att Han ska hålla mej och min Marcos i handen nu.
Ha det så bra.Fridshälsningar Karin
God reise, gode venn. Vi skal spesielt be for deg og Marcos på denne reisen. Måtte Herren rikelig velsigne deg og dine.
BjornOlav;
Mången tack för hälsningen,och förbönen!Du vet om att jag även ber för dej,och de dina!
GUDS FRID!
Lars Enarson spør: "Jag undrar hur många liknande grupper som blev utplånade efter Konstantins maktövertagande på 300-talet och som vi inte vet något om."
Gud alene vet. Det er mange. Veldig mange. Om Den store skjøgen heter det: "Jeg så at kvinnen var drukken av de helliges blod og av blodet av Jesu vitner. Og da jeg så henne, undret jeg meg meget."
Jeg har lest din bok med stor interesse, men jeg skulle ønske at vi ikke bare snakket om ugjerningee til Romerkirken, men også om syndene til den lutherske såvel som den reformerte kirke. Jeg synes det er merkelig, at vi i en tid som vår, hvor det er så mye snakk om å gjøre bot for fedrenes synder, be om tilgivelse og forsoning at det er få eller ingen som stiller den lutherske og reformerte kirke til ansvar. I likhet med Romerkirken, er de like ansvarlige for drapene på tusenvis av mennesker. Vi må passe oss så vi ikke bare snakker om Den store skjøgen - men også om hennes barn.
Jag håller helt med Björn Olav. Jag försökte att vara tydlig i detta i min bok att det INTE bara handlar om katolska kyrkan. Men jag kanske inte lyckades med det. Vad är ditt intryck Björn Olav som har läst den?
Boken er veldig interessant - jeg har lest den flere ganger. Den er tankevekkende, og unik i sitt slag. Og den burde leses av alle som er opptatt av det som skjer i vår tid.
Men jeg synes den har en viss slagside. Jeg savner en sterkere betoning av to ting:
1) Ved å fokusere så sterk på at Romerkirken er Den store skjøgen fra Åpenbaringen, kan man komme i skade for å overse at "skjøgesystemet" finnes i mange kirkelige sammenhenger. Det kan være farlig fordi man ikke oppdager det, og det kan være med på å føre mennesker vill.
2) Skjøgen har også barn - og jeg synes det slipper unna sitt ansvar, selv om du er inne på det.
Thja, godt spørsmål, kunne sagt myye om det temaet der, men i den sammenhengen handlet det veldig mye om at man kastet skritsteder veggimellom og overbeviste og slo hverandre i hodet med lange diskusjoner og teologi i stedet for å fokusere på det som er viktig og det er forholdet vårt til Jesus. Alt er jo en balanse selvfølgelig men dette gikk over stokk og stein kan du si. Det virka som ei stund der at det viktigste var nesten at vi ble døpt for å få flere medlemmer i menigheten, ikke at vi hadde et personlig forhold til skaperen.
Jeg tror forøvrig at alle vi som var inkludert i de greiene den gangen har skjønt poenget og forandra det som ikke var bra, men vi har alle mye å lære. Som sagt, har utrolig mange tanker om det temaet og kunne skrevet vanvittg mye svada, men det går på at Jesus ofte blir borte i religionen. Ja, ikke sikkert du ble noe klokere? hehe!
Kristen politikk
Fra dagens Dagen Magazinet
"Når kristne mennesker engasjerer seg politisk, støter de mange ganger fra seg mennesker som de skal betjene. Jesus forkynte underviste mer om å hjelpe de fattige, syke og sultne enn han underviste om himmel og helvete. Burde ikke det si oss noe?"
John Grisham på "New Covenant Baptist Celebration" Atlanta Georgia
Jeg har i 15 år drevet lobbyvirksomhet for fattige og utstøtte i landet. De første 10-12 ble jeg latterliggjort, foraktet og avvist og møtt med likegyldighet fra nesten alle partier. Bare noen få fra SV viste forståelse.
Jeg henvendte meg også en gang til alle biskopene, ingen svarte et ord.
Det siste 2-3 år har jeg fått gehør fra alle partier - og ikke minst fra FrP og KrF.
Men mest av alt har Skattedirektoratet kommet med helt nye retningslinjer for bl.a. innkreving av skatter. De har kommet med en 20 siders sak og de bruker samme argumentasjon som jeg og flere har brukt disse 15 årene. Og kemneren i Sandnes har beklaget etatens oppførsel. Holdninger de før betraktet som kriminelle, forsvarer de nå.
De kristne er stort sett uvitende om den urettferdighet fattige i vårt land utsettes for. Og jeg har ikke møtt minst forakt fra kristne!
Jeg er skremt.
Det er klart at rettferdighet for fattige er et kristent grunnprinsipp. Men jeg har likevel aldri argumentert med at det var kristent og "derfor må du forstå" - "vi har en kristen paragraf i Grunnlov"
Jeg ser at kristne i stor grad tar del i Bjarne Håkon Hansens hylekor at "folk må stå opp om morran".
Han har ikke peiling på hva han snakker om.
En kjent KrF politiker beklaget seg på det sterkeste overfor meg en gang:
"Jeg hadde ikke greie på hva jeg snakket om, og jeg visste ikke hva jeg skulle svare, derfor fikk du ikke noe svar."
Jeg kan underskrive på at jeg har møtt mest uforstand og merkelige reaksjoner på min sykdom, blant kristne. Jeg reagerer også veldig sterkt på slike utsagn på Bjarne Håkon Hansen kommer med. Han aner ikke hva han snakker om! Jeg synes også det sier veldig mye om vårt menneskesyn, når de skal måle "restarbeidsevnen" din, akkurat som om vår verdi består ene og alene i hvor mye vi kan yte.
Godt vi forstår hverandre. Beklager at mitt innlegg egentlig kom feil, jeg hadde tenkt det skulle stå under artikkelen om kommunalministeren.
Men det var i alle fall oppmuntrende å få forståelse - for dette er en mye større sak en den vellykkede majoritet forstår.
Legg inn en kommentar