Med utgangspunkt i det Paulus skriver i 2.Kor 3,18 vil jeg dele noen tanker med dere om den gjerning som Ånden utfører i våre liv for å gjøre oss mer lik Jesus. Apostelen skriver: "Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd."
I denne artikkelserien skal vi se nærmere på tre skikkelser fra Det gamle testamente: Abraham, Isak og Jakob. Både i Det gamle og i Det nye testamente presenterer Gud seg som: "Abrahams, Isaks og Jakobs Gud." Hvorfor det egentlig? Hva er det med disse tre mennenes liv som er så viktig, at Gud nevner deres navn spesielt?
Jeg tror at deres livshistorier har noe vesentlig å si om Gud. Abraham peker på Faderen, som er alle tings begynnelse og opphav. Isak er et bilde på Sønnen, som ikke gjør noe av seg selv, men tar imot alt fra Faderen og blir en oppfyllelse av alle Guds løfter. Jakob er den som beskriver Helligåndens gjerning, når denne med sin visdom og kraft arbeider i våre liv, for å danne og forme oss, slik at vi gjennom prøvelser og lidelser langsomt, men sikkert forvandles til det samme bilde: Frelserens.
Abraham, Isak og Jakob er tre betydningsfulle menn. Guds navn og Guds karakter er knyttet til dem. Han er deres Gud. Og Gud arbeidet i deres liv. Deres erfaringer med Gud gir oss del i den åndelige erfaringen som Guds folk er ment å erfare.
Watchman Nee skriver om dette: "Abraham så Gud som Far. Han erfarte Ham som kilden til alle ting. Isak mottok arven som en sønn. Det er velsignet å få en gave fra Gud. Men selv det vi mottar kan vi forgripe oss på og ødelegge. Jakob prøvde å gjøre dette og ble kun reddet fra følgene ved å få brutt sin naturlige styrke. Det må komme en dag i vår erfaring hvor dette skjer. Kjennetegnet på dem som virkelig kjenner Gud, er at de ikke har noen tro på deres egne kvalifikasjoner, ingen tillit til seg selv. Da Jakob for alvor lærte denne leksen, begynte det for alvor å bli en Guds Israel."
I denne artikkelserien skal vi se nærmere på tre skikkelser fra Det gamle testamente: Abraham, Isak og Jakob. Både i Det gamle og i Det nye testamente presenterer Gud seg som: "Abrahams, Isaks og Jakobs Gud." Hvorfor det egentlig? Hva er det med disse tre mennenes liv som er så viktig, at Gud nevner deres navn spesielt?
Jeg tror at deres livshistorier har noe vesentlig å si om Gud. Abraham peker på Faderen, som er alle tings begynnelse og opphav. Isak er et bilde på Sønnen, som ikke gjør noe av seg selv, men tar imot alt fra Faderen og blir en oppfyllelse av alle Guds løfter. Jakob er den som beskriver Helligåndens gjerning, når denne med sin visdom og kraft arbeider i våre liv, for å danne og forme oss, slik at vi gjennom prøvelser og lidelser langsomt, men sikkert forvandles til det samme bilde: Frelserens.
Abraham, Isak og Jakob er tre betydningsfulle menn. Guds navn og Guds karakter er knyttet til dem. Han er deres Gud. Og Gud arbeidet i deres liv. Deres erfaringer med Gud gir oss del i den åndelige erfaringen som Guds folk er ment å erfare.
Watchman Nee skriver om dette: "Abraham så Gud som Far. Han erfarte Ham som kilden til alle ting. Isak mottok arven som en sønn. Det er velsignet å få en gave fra Gud. Men selv det vi mottar kan vi forgripe oss på og ødelegge. Jakob prøvde å gjøre dette og ble kun reddet fra følgene ved å få brutt sin naturlige styrke. Det må komme en dag i vår erfaring hvor dette skjer. Kjennetegnet på dem som virkelig kjenner Gud, er at de ikke har noen tro på deres egne kvalifikasjoner, ingen tillit til seg selv. Da Jakob for alvor lærte denne leksen, begynte det for alvor å bli en Guds Israel."
1 kommentar:
Legg inn en kommentar