Å vandre langs veien i sårbare tider

Når disse linjene skrives, har jeg nettopp kommet hjem, etter en fem timer lang undersøkelse av hjertet på sykehuset i Lillehammer. Jeg er sliten. Det blir spennende å få vite resultatet senere denne uken. Hjertespesialisten gjorde et funn, og jeg antar at det blir et nytt operativt inngrep på Feiring. Det sjette i rekken. Takk til alle dere som husker meg i bønn.

Bildet til høyre er jeg blitt så glad i. Som Guds barn er vi kalt til å vandre med Herren, langs den hellige veien. Den veien som fører oss inn i Herrens hvile. Når livet er som mest sårbart, har jeg valgt å ta tak i den hånda som Herren har rakt ut, og så vandrer jeg langs denne veien sammen med Ham. Han har gått her før meg, og kjenner veien, ja Han er selv denne veien: 'Jeg er VEIEN' (Joh 14,6) I utrygge tider er Herren selv vårt ly og vårt skjulested.

Jeg liker så godt den nye oversettelsen av Salme 91,1-2:

'Den som sitter i skjul hos Den høyeste og finner nattely i skyggen av Den veldige, han sier til Herren: Min tilflukt og min borg, min Gud som jeg setter min lit til'.