Den nødvendige tausheten og stillheten

Vi nærmer oss Kristi himmelfartsdag. Den dagen var fremfor alt Edin's dag, og på Kristi himmelfartsdag kommer vi til å synge hans vakre Himmelfartssalme, når vi møtes til gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina.

Nå sitter Kristus ved Faderens høyre hånd. Han er Allherskeren, og Han er den som fyller alt i alle!

Ragnhild Helena Aadland Høen har sannsynligvis tatt det vakreste bildet av Edin Løvås. Her er han 80 år. Det lysende, vakre ansiktet, så fylt av Kristi glede og kjærlighet. Vi minnes ham i stor kjærlighet. Takk til Ragnhild som lot meg få dele bildet. Det finnes også ett til som er så umiskjennelig Edin Løvås:

Ikke rart denne mannen skrev: Vend deg om i glede!

Men det var noe helt annet jeg ville dele med bloggens lesere i dag, noe som nevnes i biografien Knut Grønvik skrev om ham:

"Edin Løvås rusler sin sedvanlige formiddagstur. Brått snur han, går tilbake til rommet der han bor, tar med seg nøkkelen inn og låser døren. Rommet er romslig. Det er høyt under taket. I hjørnet står et garderobeskap. Oppå det legger han nøkkelen. Så setter han seg på en stol og sier til seg selv: Sitt her til du har møtt Herren!

'Det gikk som i eventyret,' forteller den gode fortelleren, 'først mislykkes jeg to ganger. Jeg ble forstyrret av bekymringer om dårlig økonomi og tanker på kone og barn. Da reiste jeg meg og gikk en runde på gulvet. Jeg har lest et sted at det var det lurt å gjøre om man ikke maktet å samle seg. Den tredje gangen jeg satte meg ned, skjedde underet: Jeg kom inn i den grunnleggende erfaringen av stillhet som siden har betydd så mye for meg. Alt falt til ro inne i meg. Jeg var bare til stede. Så merket jeg at Jesus var der. Jeg sa: Her er jeg, Herre Jesus! Så hørte jeg for mitt indre øre: Her er jeg også. Jeg har vært her hele tiden.'

Edin Løvås henter hjelp hos den jødiske filosofen Martin Buber for å beskrive den stillheten han kom inn i. Den 'stille susen' som profeten Elija møtte Gud i på Horeb, mener Buber best kan uttrykkes med ordene: 'en røst som svever i tausheten.' 

'Jeg ble fanget inn av den tausheten som rammer inn og omslutter Guds røst. Den er en stillhet bare Den Hellige Ånd kan skape. Det er den stillheten der Kristus taler,' forklarer Edin." (Knut Grønvik: Snekkersønnen. Edin Løvås - en biografi. Luther forlag 1995, side 97-98)

Aldri før har det vært et slikt behov for taushet og stillhet som nå. Uten stillheten finner vi ikke Kristus. I vår tid, så fylt av lyd, støy, uro, trenger vi den hellige stillheten. Det er noe å be om.