Gleden ved å se en venn igjen

Dette bildet dukket opp i går på Facebook-siden til en god venn, Ola Simon Østtveit, og jeg har vært så heldig å få låne det av ham. Jeg blir så glad og berørt over å se det.

På bildet står nemlig Ola Simon (til venstre), sammen med fader Georgij Edelstein. Bildet er tatt nå i påsken og viser et økumenisk kapell som fader Georgij Edelstein er i ferd med å reise i Kostroma, hvor han bor. Kostroma er en gammel historisk by i det sentrale Russland. Den ligger vakkert til ved samløpet av elvene Volga og Kostroma, 65 kilometer øst for Jaroslavl. Her bor det drøyt 270.000 mennesker.

Jeg har skrevet flere ganger om fader Georgij her på bloggen. Han er en bekjent helt tilbake til tiden da jeg arbeidet som redaktør for Ropet fra Øst, den gangen organ for Misjon bak Jernteppet og senere Norsk Misjon i Øst, nåværende bladet Stefanus utgitt av Stefanusalliansen. Jeg anser det som en stor ære å ha hatt fader Georgij på middag her hjemme. Dette er en mann som har betydd mye for min egen vandring som kristen. Fader Georgij er en svært uredd mann, som har talt både myndigheter og kirkeledelse midt i mot når han har ansett det for å være rett.

Fader Georgij, som er av jødisk avstamning, er nå tidlig i 80 årene! Men han har ikke tenkt å gi seg av den grunn. Jeg har møtt ham ved ulike anledninger, og håper vi en gang kan møtes igjen mens vi er på denne siden av evigheten.

I Kostroma driver fader Georgij Edelstein et viktig menighetsbyggende arbeid, blant annet har han betydd mye for de som sitter i fengsel. En av de fangene som sitter på livstid her har malt et ikon som jeg har fått i gave. Det verdsetter jeg høyt. Det ble i sin tid malt i djup takknemlighet over at fader Georgij hadde hjulpet denne fangen til å finne det nye livet i Kristus.