Riv meg fra alt det som holder tilbake!

I går når vi kom sammen for å feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina sang vi salmen som Hans Nielsen Hauge sang mens han gikk langs plogskjæret ute på Tune-jordet, skrevet av J.A.C Allendorf i 1712: Jesus, din søte forening å smake. Det høver seg nå mot pinseleite.

Salmen er opprinnelig hentet fra en salmebok som tilhørte en frikirkelig menighet i Tyskland, og ble svært sentral i den pietistiske vekkelsesbevegelsen.

Og den setter ord på den lengselen som Den Hellige Ånd skaper i vårt liv - om vi ber Ham om det:

"Jesus, din søte forening å smake, lenges og trenges mitt hjerte og sinn. Riv meg fra alt det som holder tilbake, dra meg i deg, min begynnelse inn..."

Det er et sterkt språk! Vi kjenner igjen noe av det samme i bots-salmen David ber:

"Driv meg ikke bort fra ditt ansikt, ta ikke fra meg din hellige Ånd ..." (Salme 51,13-14)

Dette er min bønn denne pinsen. Både ordene fra salmen til Allendorf og kong David.

Samtidig vil jeg denne pinsen få takke for Norges haugianske arv! Kristi himmelfartskapellet ligger rett ved siden av tuftene til et hus, hvor vi har fått høre 'at bederne møttes'. Da er vi tilbake til slutten av 1800-tallet. De som kom hit for å be har mest sannsynlig hatt haugianske røtter. Det er i denne rike tradisjonen vi ønsker at Kristi himmelfartskapellet skal stå.

Haugianerne var bedere - men de var også lesere.

I går leste jeg en svært interessant artikkel av Johannes Kleppa, tidligere redaktør i Dagen. Han skriver om at vi må ta ansvar for den kristne boka. Bakgrunnen er konkursen i Vivo, tidligere Bok & Media. I den sammenheng nevner Kleppa noe jeg ikke var klar over, nemlig den store utbredelsen Hauges bøker hadde. Jeg visste den var stor, men Kleppa tallfester den:

I Hans Nielsen Hauges levetid var opplaget på bøkene hans samlet på rundt 240.000 bøker!

Ja, du leste riktig. 240.000 bøker. Og det i en befolkning som telte under en million mennesker. Og som Kleppa skriver: "uten bokhandlar, bokklubbar, organisert kristent arbeid eller kommunikasjonsordningar i vårt langstrakte land." Bøkene til Hauge måtte fraktes rundt om i landet av Hauge selv og vennene hans, og det var gjerne flere som leste den samme boken.

Det sier mye om denne mannens innflytelse. I dag er det vel ingen som kaller kristne for 'lesere' eller 'bedere'. Sannelig har vi mistet mye underveis.