I stor svakhet møter jeg hatet fra Reinert Vigdal og Kjell Sørsdal

Jeg opplever stor kroppslig svakhet for tiden. I natt hadde jeg en nytt kraftig angina-anfall. Hos legen i går fikk jeg vite at jeg har ustabil angina, og vil nå utredes på nytt hos en hjertespesialist. Dette skjer samtidig med at lungesykdommen jeg har er ekstra strevsom å leve med.

Det er status.

Men det som også er tyngende er at Reinert Vigdal og Kjell Sørsdal fortsetter angrepene på meg og med enda større intensitet. Nå også med å legge ut en personlig og helt privat melding fra min datter, alt i den ene hensikt å sverte meg og angripe det jeg står for. Jeg har fått det råd å overse dem. Det er et klokt råd, men vi må også våge å stå opp mot nettmobbing, og særlig når den kommer fra trossøsken.

Det er ingen som er så nedrige at de legger ut private meldinger som andre har skrevet. Korrespondansen mellom din datter og meg, hører oss til, ingen andre. Men slik er det verken for Reinert Vigdal eller Kjell Sørsdal. De misbruker til og med privat korrespondanse.

Flere ganger om dagen legger nå Reinert Vigdal ut meldinger om meg på sin Facebook-side. Det er som om denne mannen har en personlig vendetta mot meg. Jeg har aldri møtt ham eller snakket personlig med ham, men han hater det jeg står for. Ikke minst mitt tverrkirkelige engasjement. Fra både Sørsdal og Vigdal kjenner man det kalde gufset fra mennesker som ikke vil deg vel, men som hater deg og som Vigdal skriver: 'Slett bloggen. Bli frelst'.

Men jeg kommer aldri til å gi etter for disse to mennenes hat. Aldri har jeg vært utsatt for så mye løgn og bakvaskelser som fra disse to. Sørsdal går så langt som at han vil sette ulike psykiatriske diagnoser på meg. Nei, jeg er ikke psykisk syk, men jeg har en svært alvorlig hjerte- og lungelidelse, men disse to kara her bryr seg ikke om slikt. De fortsetter de stygge angrepene.

Nå ber jeg mine venner om forbønn. Det er utrolig slitsomt å stå i dette hver eneste dag. Noen ganger kjennes det nesten for tungt ut. Særlig når man opplever så stor kroppslig svakhet som nå. Det må være lov å si at nok er nok.

Jeg gleder meg veldig til å feire Kristi himmelfartsdag i Kristi himmelfartskapellet i kveld. Med mennesker som vil meg og familien vel. Og jeg ser frem til å feire gudstjenester ulike steder i tiden fremover. Takk til alle dere som inviterer meg til å tale og undervise. Til tross for min sykdom og store skrøpelighet er det dette som holder meg oppe. Stor nåde er det å kunne få lov til å fortsette forkynnergjerningen, som Gud kalte meg til for 44 år siden. Verken Vigdal eller Sørsdal eller noen andre skal få ta fra meg den gleden. Og jeg kommer til å fortsette å ha fellesskap med trossøsken fra alle kristne sammenhenger. Men for å være helt ærlig: jeg har aldri opplevd mer hat enn nå.

Menigheter som gjerne vil ha besøk i høst eller til våren, må gjerne ta kontakt.

En velsignet Kristi himmelfartsdag til dere alle.