"Hør, Herre! Jeg roper høyt. Vær meg nådig og svar meg! Jeg minnes at du har sagt: 'Dere skal søke mitt ansikt'. Ditt ansikt søker jeg, Herre."
Ordene er hentet fra Salme 27, en salme som fra gammelt av har vært knyttet til nettopp denne søndagen.
Perioden fra himmelfartsdagen til pinsedagen kalles pinsenovenen. Ordet 'novene' kommer av tallet ni og henspiller på det antallet dager som Maria, Jesu mor og disiplene oppholdt seg på Øvresalen. Der ventet de på oppfyllelsen av det Jesus lovte dem, slik det gjengis i Luk 24,49:
"Og se, jeg sender over dere det som min Far har lovet. Men dere skal bli i byen til dere blir utrustet med kraft fra det høye."
Det er mye 'ventetid' i Guds rike. Nå lever vi med oppfyllelsen av all ventingen, men like fullt er det godt for oss å lære oss til hva det vil si når Herren ber oss om å vente. Herren vil noe med slike faser i våre liv. Blant annet lære oss til at det skjer mer bak ryggen vår enn foran øynene våre. Herren gjør noe i det skjulte, som først kan sees i det synlige når det har gått en tid. Det er som det vi er vitne til rett foran øynene våre i disse dager - med bjørka. Det står der tilsynelatende død, og så begynner den å grønnes, og så - når varmen kommer - som denne søndagen - kommer bladene frem.
Men denne prosessen har pågått en tid allerede - vi begynner først å forstå det som har skjedd i det skjulte - når vi ser de grønne bladene. Forakt ikke ventedagene. Gud arbeider - alltid.
Frem til pinse er min bønn denne: Kom, Hellige Ånd!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar