Om å gi Jesus hjertet ditt

Jeg holder på å lese 'My journey so far', som er den nyeste selvbiografien til Andrew White, populært kalt 'presten fra Baghdad'. Den MS-syke White, som frem til ganske nylig hadde verdens farligste prestejobb, er en av mine troshelter. Jeg har skrevet om ham flere ganger på bloggen. Til tross for sin alvorlige sykdom reiser han fremdeles rundt om i Midt-Østen, for å styrke lidende og forfulgte trossøsken.

Jeg har ikke kommet så langt i boken, men holder på å lese om barndommen til Andrew White. Hans far var en streng kalvinist, hans mor medlem av Assemblies of God. Litt av en kombinasjon i grunn! Spøkefullt forteller han at han aldri er blitt omvendt! Det pleier å skape reaksjoner de fleste stedene han kommer.

Det han mener å fortelle er at han i grunnen hele livet har vært en kristen. Foreldrene ba og sang med ham helt siden han var født. Slik er det jo med mange mennesker.

I pinsemenigheten hvor moren tok ham med til møter snakket de ofte om 'gi Jesus hjertet ditt'. Det synes lille Andrew var en underlig tale. Han forstod ikke helt riktig hvordan det skulle kunne skje. Men siden det var så mye snakk om 'å gi Jesus hjertet ditt', tegnet han et hjerte og klippet det ut, slik at han hadde noe å gi bort i tilfelle en fra pinsemenigheten skulle spørre om hjertet hans!

Det 'kristne språket' er sannelig ikke alltid like lett å forstå.