Djupt inne i de russiske skogene - i Sarov - fantes det en beder. Han hilste gjerne sine mange besøkende med ordene 'min glede'. Serafim av Sarov (1759-1833) var preget av den ømhet som blir et menneske til del som lever nært Jesus:
"Man må være vennlig mot sin sjel", sa han til mennesker som gråt over sine synder.
Ved en annen anledning sa han: "Munterhet er ingen synd - selv ikke i kirken - det vet jeg, for Gud unner hvert menneske et lett hjerte."
En av Serafims mange disipler kan fortelle oss hvordan det var å be sammen med Serafim:
"En underlig følelse av velbefinnende, et eiendommelig ukjent velbehag, en forunderlig lykke fyller hjertet mitt."
Jeg minnes Serafim av Sarov denne 2. pinsedagen, fordi Serafim på så mange måter er en god pinsevenn! Ett av de ordene av Serafim av Sarov som oftest blir sitert, handler om hva som er målet for det kristne liv. Til dette svarte Serafim:
"Vi er kristne for å la oss fylle av Den Hellige Ånd!"
Hva er så kjennetegnet på et menneske som lever nært Gud?
Jeg tror det handler om lengsel og tørst.
Kong David ba i sin botssalme: "ta ikke fra meg din hellige Ånd. Gi meg igjen gleden over din frelse, hold meg oppe med en villig ånd." (Salme 51,13-14)
Nær Jesus finner man mennesker som lengter og tørster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar