Denne helgen er vi alle pinsevenner!

Jeg er ikke pinsevenn, men jeg er en venn av pinsen, og som en Facebook-venn skrev i dag: Denne helgen er vi alle pinsevenner! Dessuten kjenner jeg mange pinsevenner, de er blant mine beste venner.

Men pinsen er jo ikke knyttet til et kirkesamfunn. Pinsen er en erfaring av Den Hellige Ånd.

Noe av det siste Jesus gir løfte om er at Han skal be Far om å sende 'parakletos' - det vi i vår norske bibeloversettelse får oversatt som 'talsmannen'. Ordet kan også oversettes 'trøsteren' og det er dette ordet jeg stanser opp ved denne pinsen.

Mye av det som har med vår kristne tro å gjøre er abstrakt, og knyttet til ord. Vi kan lett stå i fare for at troen vår bare blir ord, læresetninger. Ordene må også gis innhold og de må erfares, ellers står vi igjen med bare et ytre skall uten liv.

Trøst er ikke abstrakt. Trøst er noe veldig konkret. Ord blir ikke trøstende med mindre vi føler dem!

Abstrakt trøst. Hva er det for noe? Det er meningsløst. Trøst må føles, erfares, oppleves. Skal den erfares nå jeg slippe trøsten inn på meg, la meg trøste. Denne pinsen vil jeg be Den Hellige Ånd berøre de djupere lagene av mitt liv. La Han slippe til med sin legedom. La Han berøre mine sår.