Å leve for Ham

Gradvis holder jeg på å lære en djup hemmelighet. For det er nemlig slik at du kan vite noe med ditt hode, men det er også alt du vet! Noe ganske annet er å gjøre seg erfaringer, og kjenne noe med sitt hjerte.

Kunnskap er en ting, kjennskap noe annet.

Det går ann å ha mye kunnskap, men lite kjennskap.

Det er et ord fra Kolosserbrevet som har levd sitt eget liv i meg i lang tid nå:

'Alt er skapt ved ham og TIL ham.' (Kol 1,16)

At alt er skapt ved Kristus, har jeg forstått så lenge jeg har vært en kristen, det vil si i 47 år, ja, lenge før det. Det var det forunderlige skaperverket, skjønnheten, alle de vakre detaljene, som vitnet om Skaperen, som var med på å føre meg til tro.

Men det er først i de senere år at jeg har blitt klar over den andre delen av dette verset: 'til ham.'

Alt er altså skapt til Kristus, til hans ære. Jeg er altså skapt for ham. Hva er da sentrum i mitt liv? Hva får min oppmerksomhet? Om jeg skulle miste alt, og bare ha igjen Jesus, ville det tilfredsstille meg?En ting er å svare ja på dette spørsmålet med ditt hode, noe annet er å svare med hjertet.

Det er Teresa av Avila som har sagt:

'Husk at det er Giveren som er Gaven!'

Det er forskjell på å søke Hans hender og å søke Hans ansikt.

Hva søker vi?

Lever jeg for å tilfredsstille meg eller Ham?

Hvem er jeg til for? Ham eller meg selv?