Jeg ser ham for meg, selv om det begynner å bli mange år siden. Hvithåret, litt lut i ryggen, en stemme som av og til sprekker. Jeg snakker om doktor Einar Lundby, og stedet er Gjøvik kirke. Han taler med utgangspunkt i Johannes 10 om Den gode hyrde, og verset han dveler spesielt ved er dette: "Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli en hjord og en hyrde." (v.16) "Jeg undres," sa Lundby, om når vi skal få oppleve dette: "og det skal bli en hjord og en hyrde." Når apostelen Paulus skriver til Filemon, nevner han spesielt den kjærlighet som Filemon hadde for "alle de hellige". Så skriver apostelen en setning som har brent seg inn i mitt hjerte: "Sammen med dem eier du troen." (v.6) I en individualistisk tid som vår, hvor det meste stort sett dreier seg om meg, mitt og mine, er det spesielt viktig å lytte til dette verset. Det er "sammen med alle de hellige", at vi "blir i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde." (Ef 3,18-19). Jeg er så takknemlig for at Gud har gitt meg så mange venner i ulike kirkelige sammenhenger, og Gud har de senere årene åpnet dører inn til sammenhenger jeg ikke trodde ville være mulig, bare for noen få år siden. I dag strekker vår tjeneste seg inn i både protestantisk, katolsk og ortodokse sammenhenger, i inn- og utland. Det har beriket meg, og gjort meg ydmyk i forhold til medsøsken fra andre konfesjonelle sammenhenger, enn min egen. Jeg har mye å lære. Fader Michael Harper, en svært sentral skikkelse i den karismatiske bevegelsen, og som nå er prest i Den Antiokisk Ortodokse Kirken i England, skrev på slutten av 1970-tallet en bok som het: "This is the day". I denne boken skildrer han tre søstre: Evangelina, Karisma og Roma. Senere skulle han møte den fjerde: Ortodoksia, og finne et hjem hos henne.
Spørsmålet om kristen enhet har vært et brennende anliggende for meg helt siden jeg ble en kristen. Ordene fra Jesu yppersteprestlige bønn i Johannes 17, har fulgt med meg: "Jeg ber om at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg." (vers 21)
Jeg tror vår verden snart vil se en falsk enhet, en kirke som går på kompromiss, som blander religionene sammen og sier at alle veier fører til Gud, og at enhver blir salig i sin tro, en enhet grunnet på et ønske om å stå sterke sammen, en enhet grunnet på smarte overenskommester og slue kompromiss, en enhet som forakter det svake. Vi ser konturene til denne kirken allerede nå. Det er endetidens skjøgekirke. Den sanne enhet er den enhet som har sin grunn i Den treenige Gud. For enheten finnes i selve Guds vesen. Den er fullkommen mellom Faderen, og Sønnen og Helligånden. Det eneste enhetens grunn finnes i den forsoningen som skjer i Kristus, i den nedrivning av skillemurene som bare Han kan utføre. "Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, ved Kristi blod kommet nær. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett (jøder og hedninger) og rev ned det gjerde som skilte, fiendeskapet." (Ef 2,13-14) Enhetens grunn er apostlenes og profetens grunnvoll, hvor hjørnesteinen er Kristus Jesus selv.
Den eneste kraft som kan virkeliggjøre denne enhet er kjærligheten, den kjærlighet til og lengsel etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær ikke bare i hverandres. Hvis vi ikke uforbeholdent overlater oss til Gud, og så lenge vi ser enhet som noe eksternt, et tillegg til noe annet, kan kan vi aldri oppleve å leve i enhet.
Kristi kirke er uendelig mye større enn det vi gjør den til, eller tror at den er! For vi snakker ikke bare om den jordiske gudstjenestefeirende forsamlingen, men den himmelske forsamlingen også! Kirken rommer himmel og jord, evig og timelig, det åndelige og det materielle. Den virkeliggjøres i noe kroppslig: Kristi kropp, som utgjøres av mennesker som har gjort Ham til Frelser og Herre i sine liv.
9 kommentarer:
Takk, det var nydelig å lese om denne enheten. Har og venner i mange forskjellige kristne sammenheng.
Du sier en ser konturene til den falne kirke. Hva skal en gjøre når kirken vi går i får kvinnelig hyrde som er liberal, syns homofilt samboerskap er ok, og som etter mitt skjønn for kynner et annet evangelium?? Kan en gå til nattverd der..., vi får mange tanker, og ser at vi kanskje må forlate vår statskirke. Har du veileding på dette ??
Det du beskriver er noe av det mest smertefulle en sann kristen kan oppleve. Jeg kjenner mange som er i en lignende situasjon. Det å skulle forlate en sammenheng man har tilhørt lenge, og som man kjenner identitet og trygghet i, setter en overfor store utfordringer. Det er så mye som står på spill. Her har man kanskje nære venner. Her har man sin identitet. Men troskapen mot Kristus krever av og til at vi må gå lidelsens vei. Det kan innebære at man må forlate noe man har stått i.
Siden du har en luthersk bakgrunn, finnes det kanskje andre alternativer på ditt hjemsted? Mange, som har vært i lignende situasjoner som deg, har funnet et hjem i Den evangelisk lutherske frikirke. I dag finnes det også andre nye lutherske menigheter: Den lutherske bekjennelseskirken, Norgeskirken, Messiaskirken. Flere av disse feirer gudstjenester med liturgisk preg, slik at man får med seg noe av det som finnes i høymessen i Den norske kirke.For andre har Den nordisk katolske kirke blitt et alternativ.
For meg ville det ha vært helt umulig å kunne gå til nattverd i en kirke, med en liberal kvinnelig prest som synes homofilt samboerskap er ok. En prest i Den norske kirke skal lære i henhold til Skriften og bekjennelsen. Det gjør ikke en slik prest. Hun villeder, istedenfor å veilede. Til forsamlingen i Rom skriver apostelen Paulus: "Jeg formaner dere, brødre: Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. HOLD DERE UNNA DEM. Den slags mennesker tjener ikke vår Herre Jesus Kristus, men sin egen mage. Med fine ord og talemåter fører de godtroende folk på avveier." (Rom 16,17-18)
Det er ikke så lett å gi annet enn et generellt svar på en blogg. Om du skulle ønske det, kan du skrive til meg, så kan vi samtale mer personlig om dette. Jeg kan nåes via epost: bolahans@online.no Som sjelesørger har jeg taushetsplikt.
Hvis jeg kan kommentere kommentaren... Jeg forstår ikke dette fokuset dere har på kvinnelige prester. Er det noe bedre med en mannlig liberal prest som mener at homofili er greit osv.? Kan dere gå til nattverd hos ham? Konservative menigheter (lutherske og katolske sådanne) har jo ikke kvinnelige prester, men jeg synes ofte all frustrasjon i en del sånnne debatter har en tendens til å gå ut over de kvinnelige prestene. De er jo bare et produkt av liberaliseringen. Da Laila Riksaasen Dahl ble biskop var hun faktisk mer konservativ i sin teologi enn sine to mannlige motkandidater.
Nei, en mannlig liberal prest som går inn for homofili, er like villedende som en kvinnlig liberal prest som mener det samme. Jeg kan heller ikke dele nattverdfellesskap med ham.
Jeg er ellers av den oppfatningen at kvinner ikke kan være prest.
Siden du er meget økumenisk, hva legger du i ordet prest? Fra katolsk synspunkt er jo en prest noe helt annet enn en luthersk prest og en frikirkelig forstander/pastor, selv om noen av oppgavene er de samme. Mener du kvinner ikke kan blir ordinert og forvalte sakramentene eller mener du også at kvinner ikke kan være leder i menigheter og kristne organisasjoner, undervise, preke osv. Har hørt mange varianter, de mest ekstreme gir kvinner kun rolle som hustru og mor.
Det er vanskelig å svare kort på dette. Utgangspunktet mitt er at De 12 apostlene Jesus innsatte i tjeneste var menn. Når apostelen Paulus, med den autoritet han har som apostel, gitt ham av Jesus selv, instruerer Timoteus om hvem som kan innsettes som menighetens ledere understreker han de skal være èn kvinnes mann. Det gjelder både den som er tilsynsmann for forsamlingen, og diakonene slik det er gjengitt i 1.Tim 3,1flg. Det samme utgangspunktet er det når Paulus gir samme instruksjoner til Titus, jfr Tit 1,5flg. Når de første diakonene innsettes, i Apgj 6,5 så er det bare menn som innsettes i denne tjenesten.
Dernest har dette å gjøre med underordningsprinsippet mellom mann og kvinne, jfr Ef 5,21flg.
Når det gjelder de ulike forskriftene apostelen gir for gudstjenestefeiringen, sier han: "Jeg tillater ikke en kvinne å opptre som lærer.." (1.Tim 2,12)
Det finnes tjenestegaver som kvinner kan inneha, herunder profetisk tjeneste, jfr Apgj 21,8-9 hvor døtrene til evangelisten Filiip nevnes. Han "hadde fire ugifte døtre som hadde profetisk gave." Det finnes også menighetstjenerinner, og enkene ser ut til å ha hatt en spesiell tjeneste i den første menighet.
Tenker du slik at kun det vi ser praktisert i Bibelen er tillatt? Altså at alt annet er forbudt selv om ikke det er noe uttrykkelig forbud mot det? (sånn for å være på den sikre siden, liksom)
Det at en eldste skal være "en kvinnes mann" trenger jo ikke bety at "mann" er et kriterium. Det kan jo bety at en eldste skal være gift, eller gift kun med én ektfelle (alstså et vers mot bigami) Flere steder i Bibelen står jo "mann" som en gererel term for menneske. F.eks. Salme 1,1 "Salig er den mann som ikke vandrer i ugudeliges råd og ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete,"
At Jesus ikke kunne ha kvinner blant apostlene kan jo bero på at ingen ville sendt sine døtre avgårde med en forkynner som dro land og strand rundt.
Verset i Ef. 5,21 synes jeg personlig er litt malplassrt, fordi det handler jo om ekteskapet. Det betyr vel ikke at alle kristne kvinner er underordnet alle kristne menn??
Takk for din veiledning ang kvinnelig prest. Må si til Uhurum, at jeg ut fra skriften mener at hyrdeansvaret er begrenset til mannen. Der er mange andre verv for kvinner. Jeg er selv kvinne, har hatt mine verv i menigheten, er gift med en troende mann, men har aldri kjent meg mindreverdig eller undertrykt, hverken i hjem eller menighet.
Syns Bibelen er veldig klar på dette, og det gir ro og tilfredshet å leve etter dette.
"Den eneste kraft som kan virkeliggjøre denne enhet er kjærligheten, den kjærlighet til og lengsel etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær ikke bare i hverandres. Hvis vi ikke uforbeholdent overlater oss til Gud, og så lenge vi ser enhet som noe eksternt, et tillegg til noe annet, kan kan vi aldri oppleve å leve i enhet."
Dette her var veldig bra skrevet.
Legg inn en kommentar