Rett etter jernteppets fall hadde jeg gleden av å reise til Latvia. I Saldus, en by ca 10 kilometer fra hovedstaden Riga møtte jeg Janis Vanags. Den gang prest i den lutherske menigheten i byen. I dag er han Latvias erkebiskop. Jeg kommer aldri til å glemme møtet med den uredde presten på hjemmebane. Senere skulle jeg treffe ham igjen i Norge. Den tidligere generalsekretæren i Norsk Misjon i Øst, nåværende sogneprest John Victor Selle, var da min arbeidsgiver. Han var også primus motor i det store arbeidet med å reise et teologisk fakultet i Saldus, en skole som har betydd enormt mye for den lutherske kirken i Latvia - en gang Europas mest liberale før kommunistene tok over. I dag en bibeltro konservativ kirke, ikke minst på grunn av innflytelsen fra nettopp Janis Vanags. Han ordinerer ikke kvinner til prester og satser på konservativ teologisk litteratur oversatt til latvisk. På bildet ser vi ham som nr 2 fra høyre. De andre personene på bildet er anglikanske biskoper, ved venstre for Janis Vanags står den sudanesiske erkebiskopen, Joseph Marona.
Hva skal Kirken invitere til?
I magasinet "Troens Ord", som utgis av foreningen For Bibel og Bekjennelse, nr 2/2006 er det en større artikkel av den lutherske erkebiskopen. I denne artikkelen skriver Vanags blant annet under headingen: "Hva skal kirken invitere til?" Hør hva han sier: "Det finnes mange positive metoder for å få folk til å komme til kirkene. Men kirken må ikke glemme hva den skal være attraktiv for og inviterende til. Kirkens oppgave er å invitere mennesker til frelse fra synden, djevelen, døden og fortapelsen. Og til å møte Herren ansikt til ansikt. Om kirkens invitasjon er fylt med et annet innhold, da er den distraherende og ikke attraktiv. Tar ikke kirken en risiko for at folk vil si at dette er harde ord, hvem kan høre på dem? Det er mulig. Men vi skal huske på at vår Herre Jesus Kristus aksepterte at mange av hans disipler gikk sin vei og sluttet å følge ham. Han ble bare værende sammen med dem som sa: 'Herre, til hvem skal vi gå, du har jo det evige livet.' Jesus prøvde ikke å være attraktiv for alle. De helliges samfunn, fellesskapet i Herrens nærhet er enestående i verden. Det har ingen konkurrenter. Luther peker i sitt arbeid om konsilene og kirken (1539) ut syv kjennetegn på kirken, syv kjennetegn på hvem som er Guds folk. Det første kjennetegnet er Guds hellige ord. Deretter dåpens og nattverdens sakramenter, binde- og løsemakten, ordinasjonen/kirkens embete, den offentlige bønn med takk og lovprisning, velsignelsen av Kristi kors: At kirken bærer korset under forfølgelser. Slik kan Guds folk bli gjenkjent i verden. En kirke som søker å bli attraktiv på bekostning av dette særpreget, mister sin identitet. Den går inn i en håpløs konkurranse med denne verdens organisasjoner og blir uinteressant for det er ikke behov for den."
Bibelsynet
Erkebiskop Vanags har også noe svært viktig å si om bibelsynet. Han skriver: "Jeg tror at for å gjøre kirken sterk og attraktiv, må dens teologi presentere den sanne og aktive Guds nærvær, men også det guddommelige opphav og troverdigheten til den bibelske åpenbaringen. Dette er ekstremt viktig for kirkens eksistens. Om den mister klarheten i hva Guds ord er, kan den bare være kirke under veldig fredelige forhold."
Artikkelen i "Troens Ord" bygger på et foredrag erkebiskop Janis Vanags holdt ved Evangelical Lutheran Sunday-school Association sin konferanse i Latvia 24. mai 2003, og er oversatt av Alf Danbolt. Magasinet til foreningen For Bibel og Bekjennelse anbefales på det varmeste. Deres hjemmeside er: www.fbb.nu I sekretariatet sitter Boe Johannes Hermansen, som kan nåes via epost: boe.johannes.hermansen@c2i.net
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar