Meditasjon og Norvald Yri

Jeg har dyp respekt for bibelforskeren, dr.theol Norvald Yri. Jeg deler hans syn på flere læremessige spørsmål. I mandagens utgave av avisen Dagen har han derimot et innlegg som jeg leser med en stor grad av tristhet. Innlegget har tittelen: "Når fantasien tar over plassen for Ordet og Ånden." Stilen Yri har valgt er harselerende mot andre medvandrere, som har stort utbytte av å leve i stillhet og har hjelp av ulike måter å meditere på. Jeg er enig med Yri at det finnes meditasjonsformer som ikke kan forenes med kristen tro, og jeg hører også med blant de som er skeptisk til visse ytringer som har kjennetegnet den såkalte Toronto-velsignelsen. Men de øvrige eksemplene Yri gir i sitt leserbrev, er jeg skuffet over at han trekker frem. Jeg siterer: "Jeg får råd om å sette meg i en krok - på stolen. Sitte der i stillhet. Planlegge noen såkalte bønnemøter i lang, lang stillhet. Lytte til Guds røst i mitt indre. Eller begynne en vandring rundt i lokalet. Kaste noen steiner her eller der. Tenne et lys. Du skal bare gjøre det Gud sier til deg der og da..." Så avslutter han innlegget sitt slik med blant annet disse ordene: "Det er et ordtak som sier at når ølet går inn, går vitet ut."

Jesusmeditasjon

Det finnes et stort antall mennesker i Norge, som gjennom de ulike retreatstedene har fått hjelp med sitt personlige andaktsliv. Ikke minst gjennom den såkalte Jesusmeditasjonen, som riktignok har sin bakgrunn hos Ignatius av Lojola, men som retreatbevegelsens foregangsmann i Norge, Edin Løvås, har introdusert. Jeg benytter selv daglig denne metoden, som har vært til veldig stor velsignelse for meg. Dette dreier seg enkelt fortalt om å leve seg inn i bibeltekstene, som stort sett er tekster fra evangeliene. I min bok: "Å leve i bønn" har jeg beskrevet mange av de bønnestillingene som beskrives i Bibelen, - overraskende mange er det nok for enkelte. Der har jeg også beskrevet ulike måter i be på. Bønn er jo ikke bare ord, men kan uttrykkes på mange måter. Vi er jo et tempel for Den Hellige Ånd. Bruk av lys har jo fulgt Kirken siden dens aller første tid, og er beskrevet i Bibelen, ikke minst i Åpenbaringsboken. Dessuten vet vi at det betyr mye for mange å få tenne et lys. Vi så det ikke minst i forbindelse med Kong Olavs død. Lyshavet foran slottet var gripende. Mange av oss kjenner det er godt å tenne et lys ved en grav, eller bruke lysgloben i kirken eller tenne et lys foran et Kristusikon. Et litt mer moderne praksis er å legge fra seg en stein ved korset. Vi bærer på så mye, og av og til er det godt å kunne ha noe håndfast som symboliserer denne børa vi bærer, og kunne legge den fra seg ved korset. For enkelte kan denne enkle symbolikken være til stor pedagogisk hjelp. Guds stemme hører vi i Ordet, ja det er jeg helt enig med Yri i. Men, Ånden har også lovet å minne oss om alt det Jesus har sagt, og Ånden taler også til vår ånd, og det skjer som oftest når vi er stille og lytter. Joda, det er mange slags stemmer, men Jesus har lovet i sitt ord, at vi skal kjenne Hans stemme igjen. Da trenger vi å øve oss i å bli kjent med den. Jeg synes Yri gjennom sitt innlegg, som jeg opplever sårende og krenkende, tar fra mange muligheten til en levende og spennende vandring med den oppstandne Kristus. Det er mye som skjer innen meditasjon som vi ikke kan være med på, men det finnes trygge rammer for dette, som gjør at mange finner og opplever Guds fred og hvile i en travel hverdag. Jeg kjenner mange av dem, og enkelte av den får daglig veiledning gjennom vårt arbeid som kalles Poustinia.