Tilbake til Golgata

Jeg fant noen ord av A.B. Simpson i går så aktuelle at jeg vil dele dem med bloggens lesere. Simpson skriver:

Dårskap, det er verdens verdsettelse av Kristi kors. Det første århundres dannede grekere og det tyvende århundres tenkere er enige i denne vurdering.

Kristus som et opphøyet eksempel, en heltemodig korsbærer, en edel martyr for en stor sak, et eksempel i selvoppofrende kjærlighet, ja, om man vil - historiens edleste karakter og alle tiders høyeste eksempel i menneskekjærlighet, det kan de gå med på. Men Kristus som et offer for syndere, en løsepenge for fortapte mennesker, nei aldri! Dette er en slaktehusteologi som er en levning av hedensk overtro, noe som er uforenelig med moderne oppfatning av fornuft, rettferdighet og menneskelighet. Noen går så langt at de til og med mener at Kristi død ikke har større betydning enn en heltemodig brannkonstabels eller sjømanns, som ofrer sitt liv for å redde mennesker som holder på å drukne.

I edel motsetning til verdensvisdommen og fornuftsstoltheten hører vi den store apostel forkynne: Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors. (Gal 6,14) Og om vi lytter, høer vi den samme tone i de gjenløstes kor og englenes sang: 'Verdig er lammet, som er slaktet, til å få makt og rikdom og styrke og ære og pris og velsignelse! Ham som sitter på tronen, og Lammet tilhører velsignelsen og æren og prisen og styrken i all evighet.'

Alle løfter og profetier i Bibelen peker hen på Golgata.

Fra boken: Det er fullbrakt. Den kristne bokringen 1968, side 92-93 og 95