Hellighetslengsel, del 2

Hellighet er selve fundamentet for Guds væren, ikke bare en del av Hans karakter. Tre ganger hellig er Den Evige, Den Allmektige.

Når ordet «hellig» brukes i 2.Mos 3,5 så peker det mot en guddommelig hellighet, eller det som er innviet: «Kom ikke nærmere.» Når Gud taler til Moses ut fra Den brennende tornebusken, sier Han: «Dra dine sko av føttene! For det stedet du står på, er hellig grunn.» Det hellige er Guds ukrenkelige hellighet, selve Hans væren, Hans vesen. Det er etter dette møtet med den hellige Gud at Moses blir gitt Guds navn YAHWEH – Jahve. Den som nådefullt vil fri Israel fra Egypt. Forløseren er først og fremst Den hellige Gud. På Sinai, når Loven gis, er det Guds hellighet som understrekes gjennom det som skjer i den fysiske så vel som i den åndelige sfæren: «Hele Siani berg sto i røk, fordi Herren var steget ned på det i ild. Røken steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv.» (2.Mos 19,18)

At Gud er hellig taler også Guds majestet og storslåtthet om. Han er majestetisk i hellighet. «Herre, hvem er som du blant gudene? Hvem er som som du herlig i hellighet, forferdelig å lovprise, underfull i gjerning?» (2.Mos 15,11) Og som majestetisk i hellighet er det slik at selve Hans vesen inngir ærefrykt og ærbødighet. Når Jakob, ved Betel, drømmer om himmelen, utbryter han: «Han ble grepet av frykt og sa: Hvor forferdelig er ikke dette stedet! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port.» (1.Mos 28,17) Vår primære respons på Guds hellighet er undring, ærbødighet, frykt. Salmisten sier: «Tilbe Herren i hellig skrud! Bev for hans åsyn, hele jorden.» (Salme 96,9) Guds majestetiske nærvær kaller oss til å respondere med tilbedelse, og den får oss til å skjelve og kjenne på dyp ærefrykt. At Gud er hellig taler om at Han er den som er totalt annerledes. Gud er totalt annerledes enn mennesket og Hans øvrige skapning og skapelse. Det hebraiske ordet for «hellig», qados, betyr i sin opprinnelige betydning, det som at atskilt eller satt til side. Hos Hosea leser vi dette om Gud: «For jeg er Gud og ikke et menneske.» (Hos 11,9) Gud kan ikke, på noen måte, bli identifisert med noe av sin skapelse. Gud er også atskilt fra all urenhet, alt som er ondt, vanlig, vanhellig og verdslig. Guds hellighet manifesteres gjennom Hans fullkomne renhet og totale rettferdighet. «Og Den Hellige Gud viser seg hellig ved rettferdighet.» (Jes 5,16) «Du som har rene øyne, så du ikke kan se på det onde.» (Hab 1,13a)

(fortsettes)