søndag, mars 16, 2008

"De dreper mitt folk!"


Norge er på full fart til å bli et kaldt sorteringssamfunn. Utviklingen har nå kommet dithen at de aller fleste barn som blir unnfanget med Downs syndrom blir fjernet. En med Downs syndrom som hørte dette, sa: "De dreper mitt folk!" Og det er sant. Om noen år vil det være få om noen med Downs syndrom i Norge, og vi står mye fattigere tilbake. Nyere statistikk viser nemlig at fostre med påvist Downs syndrom blir abortert i stadig større grad. Alle gravide over 38 år får automatisk tilbud om en undersøkelse som har til hensikt å påvise genetiske feil hos fosteret. Og de fleste velger da å ta abort. Dette er en utvikling som vi ser også i andre land, og det sier ikke så rent lite om det menneskesynet dette representerer. Mennesker med funksjonshemminger blir sett på som en byrde i et samfunn hvor verdien består i hva du til enhver tid kan produsere for samfunn. Biskopene i Den Norske Kirke møttes nylig og kom med en utalelse i denne forbindelse, hvor det blant annet heter: "Et menneskes verd er ikke knyttet til dets evne til å yte, produsere og fungere. Noe annet ville bryte fundamentalt med den kristne tanke om at mennesket har verdi i seg selv. En instrumentell forståelse av menneskeverdet kan også bidra til å rangere funksjonsdyktige mennesker i forhold til hverandre. Summen av dette er et samfunn hvor de sterkeste vinner frem, og de svake trues." Her er jeg for en gangs skyld helt enig med statskirkens biskoper. Og det er all god grunn til å rope høyt om dette. Spørsmålet er bare om vi blir hørt med en regjering som mer og mer fjerner seg fra kristne verdier, og erstatter dem med kald kynisme. Men vi kan be. For det er ingen tvil om at fosterdrapet er en stor synd i Den eviges øyne.

4 kommentarer:

Anonym sa...

BjornOlav:
Igår var jag i bön för dej.Det är hemskt att du ska behöva utsättas för dessa lögner. Jag skrev ett uppmuntrande inlägg till dej i lördagens blogg,men jag vet inte om du hann med å läsa den.
Det kommer till mej ett bibelord till dej
:"Gläd er om människorna för min skull säga allt ont om er,för då vilar Härlighetens Ande över er".
Du är en väktare på muren BjornOlav,därför får du uppleva förföljelse,men vet och glöm inte,att "Herren strider för oss! Låt oss vara stilla därvid"
Ha en bra dag BjornOlav.
Karin

Bjørn Olav sa...

Takk for din hilsen, og dine bønner, Karin. De trengs. Jeg leste dine god på den forrig bloggtråden, men fikk ikke kommentert dem. Det ble et voldsomt angrep i går. Det skjedde samtidig som vi feiret min kones 49 års dag. Men jeg visste du og andre var med å ba, og det er jeg veldig takknemlig for.

Ha en velsignet Kristi oppstandelsesdag! Jeg skal tale i en pinsemenighet, ikke så langt unna grensen til Sverige i ettermiddag.

Anonym sa...

Hei Bjørn Olav! Jeg var en tur i Bergen i går. Der møtte jeg noen landsmenn. En flokk på 15 - 20 utviklingshemmede fra Færøyene som var kommet til Norge på skiferie. Noen hadde Downs syndrom, noen hadde andre hemninger. Tenk at noen tar seg bryet med å bli med dem helt til den norske fjellheimen. De var så glade og oppløftet at jeg kunne gråte. Godt nok de er utviklingshemmede. Men de har vært til stor velsignelse for sine foreldre og sine søsken. Av de jeg kjenner som har utviklingshemmede barn, har jeg aldri hørt noen si at det ville vært bedre om de hadde tatt abort. Nei, de elsker de utviklingshemmede ungene sine like mye som de friske. Men jeg vet hvordan mange av de som har tatt abort har det. De sliter psykisk. Jeg kan ikke skjønne at noen ønsker å drepe dem i mors liv. En kald og kynisk politikk. En kald og kynisk legestand som har glemt legeløfter sitt. Det er rett og slett fryktelig.

Mvh.: Birgir

Bjørn Olav sa...

Det gjorde godt å få med seg denne hendelsen, Birgir. Våre psykisk utviklinshemmede venner er flott mennesker med masse varme, godhet, forståelse og visdom. Uten dem vil vi være så veldig mye fattigere. Og det sier ikke så rent lite om vår tids ateistiske ideologi at det ikke er plass for "annerledesfolket".

I kveld har jeg forøvrig talt i en pinsemenighet hvor møtelederen var blind, og en i menighetskoret har hatt slag og var rullestolbruker. Etter møtet trillet han seg fram til meg - ikke for å be om forbønn, men for å be for meg! Suverent! Herlig! Befriende! Velsignet!