Hvilke løfter gjelder meg og hvilke gjelder menigheten?

Det er et ord fra Efeserbrevet som jeg stadig har vendt tilbake til den siste tiden. Jeg blir ikke ferdig med det ordet:

"Til meg, som er den aller minste av alle de hellige, ble denne nåde gitt at jeg skulle forkynne evangeliet om Kristi uransakelige rikdom for hedningene og opplyse alle om hva dette hemmelighetens samfunn er, det som fra evige tider har vært skjult i Gud, som skapte alle ting ved Jesus Kristus. Hensikten med dette var at Guds mangfoldige visdom nå ved menigheten skulle bli gjort kjent for maktene og myndighetene i himmelrommet. Dette skjedde etter den evige hensikt som Han nå har fullført i Kristus Jesus, vår Herre." (Ef 3,8-11. Bibelen - Guds Ord) Det er spesielt disse ordene jeg har tenkt mye på:

"ved menigheten skulle bli gjort kjent for maktene og myndighetene i himmelrommet."

I vår individualistiske tid har vi mistet mye av forståelsen for den kristne menighets kollektive betydning. Det er mange løfter som tilhører meg som et Guds barn, men det er også andre løfter som er knyttet til at jeg er en del av en større sammenheng, nemlig forsamlingen. Jeg kan altså ikke oppleve løftenes oppfyllelse uten at de oppleves som et fellesskap. La meg gi deg to konkrete eksempler på dette:

"for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde." (Ef 3,18-19)

Alene kan jeg ikke fatte bredde, lengde, høyde og dybde, alene eier jeg heller ikke hele Guds fylde. Dette er noe som ikke vederfares individet, men kollektivet, forsamlingen. Det er aldeles riktig når Dietrich Bonhoeffer sier, som bare han kan få sagt det: "En kristen trenger den andre for Jesu Kristi skyld."

I Matt 16 taler Jesus om menigheten. Det er viktig å understreke i denne sammenhengen at menigheten består av mennesker, kalt ut fra denne verden, til å utgjøre Kristi kropp, eller Kristi legeme. Les nøye sammenhengen fra versene 17-19, så vil du oppdage følgende: Det er om sin forsamling Jesus sier at dødsrikets porter ikke skal få makt over den. Han snakker om den kollektive størrelsen, og det andre du vil se er at binde og løsemakten ikke er gitt til enkelt individer, men til Kristi forsamling!

Og i det innledende eksemplet vårt fra Ef 3, viser oss at det er forsamlingen, ikke den enkelte kristne, som skal forkynne for makter og myndigheter.

Bibelen viser oss tydelig at det er noe som gjelder den enkelte troende, og som den enkelte troende kan utføre i kraft av Guds Ånd, mens det er andre ting den enkelte troende ikke kan utføre på egenhånd, men det må til en større størrelse, som er forsamlingen eller menigheten.

Vi skal i en ny serie artikler se nærmere på Guds evige hensikt med sin forsamling, og se litt nærmere på det praktiske uttrykk for menigheten. Serien begynner snart under tittelen: Den kristne forsamlingens betydning.