Den profetiske tjenesten, del 2

I disse artiklene om den profetiske tjenesten, skal vi se litt nærmere på forskjellen mellom profetiske ord gitt til enkelt individer og profetiske ord gitt til en forsamling av troende. Vi skal også definere noen begreper.

1.Kor 14, spesielt versene 30,22 og 33 viser oss at Nytestamentlig profeti handler om en spesiell Helligåndens åpenbaringsaktivitet, som gjør at den nytestamentlige profeten profeterer. I motsetning til det profetiske ordet som er nedskrevet i Det gamle testamentes skrifter, skal nytestamentlig profeti prøves for å kunne skille om det profetiske budskapet er fra Gud eller ikke. "La to eller tre profeter tale, og de andre skal prøve det." (1.Kor 14,29) Vi finner det samme i 1.Tess 5,19-21: "Utslokk ikke Ånden! Forakt ikke profetisk tale, men prøv alt, hold fast på det gode." Nytestamentlige profeter profeterer stykkevis. "For vi forstår stykkevis, og vi taler profetisk stykkevis." (1.Kor 13,9) Nytestamemtlig profeti vil aldri ha en autoritet i våre liv lik den Den Hellige Skrift har, men den kan bringe med seg åpenbaring for tiden akkurat nå som Den Hellige Ånd ønsker at menigheten skal kjenne til.

Jeg vil i denne sammenhengen også nevne det som kalles for profetisk forbønn. Hvis jeg skal prøve meg på en definisjon, så kan den bli seende slik ut: Profetisk forbønn er evnen til å be og gå i forbønn med profetisk innsikt og kraft fra Guds Ånd for spesielle behov/emner som Gud minner oss om til spesielle tider.

I Apgj 2,16-21 ser vi tydelig at for den tiden vi lever nå, så har vi løftet fra Herren selv, om at Han vil utøse sin Ånd "over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord."

Hos profeten Sakarja leser vi om at Gud ønsker å utøse bønnens og nådens Ånd over sitt folk. "Men over Davids hus og over Jerusalems innbyggere vil jeg utgyte nådens og bønnens Ånd, og da skal de se opp til meg som de har gjennomstunget...."

Denne bønnens og nådens Ånd er egentlig salvelse som gis av Helligånden til å kunne tre inn i tjenesten som forbeder. Ordet kommer av det hebraiske ordet takhanunim. Det er interessant å legge merke til at dette ordet også brukes i 2.Krøn 6,21 hvor det er tale om forbønn. "Du vil høre på tjeneren din og på ditt folk Israels ydmyke bønner, som de bærer fram vendt mot dette stedet. Du vil høre dem fra det sted hvor du bor, fra himmelen, du vil høre og tilgi." Vil du studere dette nærmere kan du selv lese Dan 9,3 og versene 17,18 og 23.

Guds ord gir oss mange eksempler på profetisk forbønn, hvor Herrens tjenere bad med profetisk informasjon de hadde mottatt fra Herren:

Vi har Abraham (se 1.Mos 18,20-23); Moses (se 2.Mos 32,1-14); Daniel (se Dan 9,1-4 og v.20-22). Vi har Anna, Fanuels datter som var profetinne (se Luk 2,36-38); Jesus (se Luk 22,31 og Joh 17), Ananias (se Apgj 9,10-17) og Paulus (se Apgj 22,17-21). Alle disse ba med innsikt, retning og med kraft fra Guds Ånd for spesielle behov/emner som Gud åpenbarte for dem mens de ba.

(fortsettes)