mandag, juli 02, 2012

Dette er historien til baptistene i Ukraina - som fremdeles blir diskriminert

I 1864 vader de første som døpes med troendes dåp ut i elva Ingul i Yelizavetgrad - nåværende Kirovohrad-regionen, i Ukraina og døpes på bekjennelsen av sin tro på Jesus som Frelser og Herre. I hvert fall er dette den første troende dåp i Ukraina vi kjenner til. Det skjer i en av de tyske koloniene, hvor det pågikk en vekkelse. Tre år senere - i 1867 - organiseres de første baptistmenighetene i dette området. På bildet ser du fra en dåpshøytidelighet i den samme elva i år 2000. Baptistmenigheten Lubov Christova - Kristi kjærlighet - ble grunnlagt i 1993 med 25 medlemmer. Nå har den over 1000! Menigheten er en av mange uregisterte baptistmenighetene i landet, for her finnes begge deler: både registrerte og uregistrerte.

Men mest sannsynlig ble det forrettet troende dåp i Ukraina allerede på 1600-tallet. For hit kom mange anabaptister på flukt fra forfølgelsene i Europa.

Vekkelsen sprer seg
Fra Yelizavetgrad spredte vekkelsen seg, først til Ukrainas sørlige del, så til alle landets 24 regioner. Et av de første baptist-fellesskapene blir registert i Kiev i 1907, men det sier noe om vekkelsens omfang når man allerede året etter holder den første kongressen i Den allrussiske-baptistunionen her. Den allrussiske-baptistunionen ble etablert i byen Yekaterinoslav, nåværende Dnipropetrovsk. Ved slutten av det 19 århundre er det anslått at det fantes et sted mellom 100.000 til 300.000 baptister i Ukraina.

Og vekkelsen har fortsatt. Når landet ble uavhengig i 1991 sto Ukraina på andre plass på listen over land med størst andelen baptister, bare slått av USA. I dag er 90 prosent av alle landets baptister forenet i Den allukrainske unionen av Evangeliske kristne/Baptistene, som ble etablert i 1994. Resten er medlemmer av frie, uavhengige baptistmenigheter. Til Den allukrainske unionen hører tre seminarer, to universiteter og 15 bibelskoler. Universitetene baptistene driver har over 20.000 elever. Baptistunionen har 150.000 døpte medlemmer, og 300.000 kirkebesøkende. Det finnes 2800 menighetsbygg, og rundt 3200 pastorer og ledere. Unionen ledes av råd som består av valgte presbytere (biskoper) og regionale sammenslutninger. Unionen, som er medlem av Den europeiske baptistføderasjonen og Baptistenes Verdensallianse, ledes av en president.

Forfølgelse
Historien til Ukrainas baptister er også historien om mye lidelse og forfølgelse. Jeg har møtt mange av de som har betalt en høy pris for å følge Jesus i dette landet. En av de mest kjente av de som fikk oppleve kanskje den sterkeste forfølgelsen, er Georgij Vins, som ble en tydelig og uredd talsmann for landets forfulgte evangelikale kristne.

Det var på 1920-tallet at kommunistene la ned total forbud mot baptistenes virksomhet. De ble diskriminert, barn ble tatt fra sine foreldre, de måtte holde sine gudstjenester skjult i skogen eller i huler, de ble arrestert, satt i arbeidsleire under grusomme forhold, og enkelte ble også drept. Først når landets nye konstitusjon skulle skrives i 1996 ble ukrainerne gitt retten til fritt å kunne utøve sin religiøse overbevisning. Men det er et spørsmål om ikke landets baptister fremdeles utsettes for diskriminering.

På 1970-tallet opplevde baptistene i Ukraina vekkelse, og er i dag kanskje landets mest aktive kirkesamfunn. Landets myndigheter bestemmer over hvilke bygninger som kan brukes til religiøse formål, og baptistene har fremdeles store problemer enkelte steder med å få kjøpe jord for å bygge eller ta over eksisterende bygninger til menighetslokaler. Baptistenes kirkebygg kaller de gjerne bedehus. Det er særlig lokale myndigheter som legger kjepper i hjulene for at baptistene skal få sine egne kirkebygg. Baptistunionens ledelse har ved flere anledninger protestert overfor Den Ukrainsk ortodokse kirke, og da særlig Moskva-patriarkatet for at de kontinuerlig i offentlige sammenhenger kaller baptistene for "sectanty", altså sekt, som er et svært belastet ord i Ukraina.

Det finnes også en gruppe med svært pro-ortodokse sympatier blandet med sterke nasjonalistiske krefter, som aktivt motarbeider ikke-ortodokse kristne. Denne gruppen er ikke bare svært fiendtlig innstilte overfor baptister og andre evangelikale kristne, men de utøver også vold mot dem.

Bildet fra dåpen i Ingul er tatt av Geir Spachmo og brukt med velvillig tillatelse. Tusen takk, Geir!

Ingen kommentarer: