I det sjette og syvende århundre var det mange munker som flyktet fra Sketis, et dalføre i Beiheira guvernementet i Egypt, hvor det bodde mange eneboere, på grunn av forfølgelsen de ble utsatt for av beduiner og berbere. De flyktet da til Hl.Antonios klosteret. Innad i klosteret var det stridigheter, mellom koptere på den ene siden, og melkitiske kristne fra Øst. I år 615 sendte den melkitiske patriarken, Hl.Johannes den barmhjertige, en stor pengegave til Hl.Anastasios, som ledet Antonios klosteret på den tiden. Han ba om at noen melkitiske munker fikk plass i klosteret. De ble forfulgt av perserne. Disse melkitiske munkene fikk et tilsynsansvar i klosteret, som varte helt frem til slutten av det åttende århundre.
Forsøkte å stjele levningene etter Hl.Johannes den korte
Men det var ikke bare ytre forfølgelse som forårsaket spenninger og lidelse for munkene i Hl. Antonios klosteret.
I år 790 kom koptiske munker fra Hl.Makarios klosteret i Sketis-ørkenen, forkledd som beduniner, i den hensikt å stjele de jordiske levningene etter Hl.Johannes den korte, som hadde levd og dødd i Hl.Antonios klosteret i det femte århundre. De lykkes i sitt forsett.
(fortsettes)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar