Bønneuken for kristen enhet 2016

I dag starter Bønneuken for kristen enhet. Vi kommer til å markere bønneuken i forbindelse med gudstjenesten vår i Kristi himmelfartskapellet, førstkommende torsdag kl.18.00.

I fjor talte jeg på åpningsmøtet til Bønneuken i Trondheim. Det var en god og sterk opplevelse å møte brødre og søstre fra så mange forskjellige sammenhenger i trøndernes hovedstad. Året før var det Peter Halldorf som talte, i år er det Håkon Fagervik. Jeg kjenner en stor glede av å stå sammen med disse brødrene for kristen enhet. For dette var jo Jesu djupe lengsel:

'Jeg ber ikke bare for disse, men også for dem som ved deres ord kommer til tro på meg, at de alle må være ett, likesom du, Far, i meg, og jeg i deg - at også de må være ett i oss, for at verden skal tro at du har utsendt meg'. (Joh 17,20-21)

Det er fint med slike markeringer som i Trondheim. Splittelsen i Kristi kropp er en stor synd. Tenk at vi som en dag skal sitte til bords i himmelen, går hvert til vårt her nede på jorden! Vi kjører faktisk forbi hverandre på vei til våre respektive gudstjenester. Nå er det mulig at det har gått meg hus forbi, men her hvor jeg bor, kan jeg ikke se at det er et eneste arrangement i forbindelse med denne bønneuken for kristen enhet.

Motto for årets bønneuke er hentet fra 1.Pet 2,9:

'for at dere skal forkynne hans storverk'.

Her finnes det materialet som Norges Kristne Råd har utgitt i forbindelse med denne bønneuken. Jeg anbefaler alle bloggens lesere om å følge dette denne uken, selv om det ikke er noen markering av denne uken på ditt hjemsted. Selve opplegget for årets bønneuke er utviklet i Latvia.

http://www.norgeskristnerad.no/doc//B%C3%B8nneuka%20for%20kristen%20enhet/Boneveka%202015%20pdf.pdf

3000 ungdommer til Taize de siste to ukene for å be

Midtvinters er det ganske stille i Taize, men nå har antall besøkende begynt å ta seg opp igjen. De siste to ukene har mer enn 3000 ungdommer besøkt den økumeniske kommuniteten i Frankrike.

Flesteparten er franske og portugisiske studenter. De største gruppene kom fra Toulouse, Saint Denis og Lyon i Frankrike, og Viseu og Santarem i Portugal. Men det har også vært besøk fra Den tsjekkiske republikk, Korea og USA. Fra USA kom det 30 tenåringer fra New York.

På den første dagen i Bønneuken for kristen enhet, den 18. januar, ble en bønnesamling holdt i Forsoningskirken i Taize. Her deltok den katolske biskopen av Autun og en reformert pastor fra Chalon-sur-Saone. Tema for årets bønneuke var laget av kristne fra Brasil.

Og som det er vanlig i Taize: mange unge mennesker kneler ved det store korset som ligger på gulvet i bønn (bildet).

Behovet for og lengselen etter kristen enhet

I går hadde jeg den store gleden av å møte styret i Norges kristne råd. For noen flotte representanter for kirkesamfunnene som er medlemmer av dette viktige forumet.

Dialogen er viktig, tid til å stanse opp, lytte til den andre, og lære hverandre å kjenne. La oss huske styret i Norges kristne Råd i våre forbønner! Deres arbeid er viktig for Norges kristenhet.

Under samtalen kom jeg til å tenke på noen ord av Matta Al-Miskin, den store fornyeren av det monastiske livet i den koptiske tradisjonen. I et lite skrift trykt første gangen i 1965 med tittelen 'Kristen enhet', skriver abba Matta at den grunnvollen enheten må bygge på er den forsoning som skjer i Kristus, foreningen i Ham av guddommelig og menneskelig, Hans nedriving av alle skillemurer. Den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten, den kjærlighet til og lengselen etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke bare hverandres.

I mange år har arbeidet for kristen enhet vært en viktig del av det bønnearbeidet vi står midt oppe i. Det har vært og er en stor glede for meg å holde bønneseminaret vårt i menigheter som representerer mange forskjellige kirkesamfunn. Slik vil jeg også fortsette. Det er noe spesielt når kristne fra ulike sammenhenger kommer sammen for å be, hver på sin måte. Da blir fellesskapet rikt og fargerikt! Er man trygg på sitt eget ståsted er det ikke farlig å møte kristne fra andre sammenhenger enn vår egen. Det kan til å med hende at vi har noe å lære! Det har i hvert fall jeg. Jeg lærer stadig noe nytt når jeg møter nådesøsken fra andre sammenhenger enn min egen.

Gudstjenestene vi feirer hver uke i Kristi himmelfartskapellet er også økumeniske, og hit kommer mennesker fra mange ulike kirkesamfunn for å feire gudstjenesten med oss. Det setter vi stor pris på. Rammen vi har valgt gjør også at man kjenner seg velkommen og inkludert uavhengig av ståsted.

I januar er jeg invitert til å tale på åpningsgudstjenesten i Bønneuka for kristen enhet i Trondheim. Den holdes i Salem, søndag 11.januar kl.11.00. Det ser jeg veldig fram til.

Er det menigheter som ønsker et besøk våren eller høsten 2015 med vårt bønneseminar så ta gjerne kontakt. Det skreddersys den enkelte menighet, og legges gjerne til en lørdag eller kombineres med gudstjenesten søndag. Det er også mulig å slå lørdagen og søndagen sammen til en bønnehelg.

Skriv gjerne til: bjornolav58@gmail.com

Og du er alltid velkommen til å feire gudstjeneste sammen med oss i Kristi himmelfartskapellet på Eina hver torsdag kl.18.00

Bønnen om kristen enhet

'Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg, Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg'. (Joh 17,21)

Med disse ordene bærer Jesus frem for vår himmelske Far sin sterke lengsel om enhet mellom Hans barn. Skulle ikke også det være vår pasjon?

I dag innledes den årlige bønneuken for kristen enhet. Denne årlige internasjonale bønneuken har sine røtter i misjonsbevegelsen og studentvekkelsen på midten av 1800-tallet. I 1908 foreslo den anglikanske presten Paul Watson at man skulle samles til bønn for kristen enhet 18.-25. januar hvert år. Fra og med 1966 ble bønneuken også en felles satsning for Den romersk-katolske kirke og Kirkenes Verdensråd. Og fra 1975 blir grunnlagsmaterialet for bønneuken laget av økumeniske grupper fra ulike deler av verden. Jeg skal komme tilbake til årets tema senere i denne artikkelen. La meg først si noe personlig:

Møtet med andre trossøsken
Møtet med kristne fra ulike sammenhenger de siste årene, har betydd mye for meg. Det har vært berikende, og det har vært utfordrende. Berikende i den forstand at jeg har lært mye av de jeg har møtt. De representerer andre sammenhenger enn min egen. Dette har vært møter med mennesker som bærer på en djup Kristushengivenhet, en lengsel etter å se Guds rike komme i en større fylde enn vi har sett til nå, men de har representert andre bønnetradisjoner og gudstjenesteformer enn de jeg har vokst opp med. Gjennom disse møtene har Gud avslørt seg som mye rausere enn de trange rammene jeg har plassert Ham i!

Men det har også vært utfordrende for disse møtene har avkledd meg for min egen åndelige fattigdom, avslørt mine fordommer. Gud har vært til stede i sammenhenger hvor jeg mente at Han ikke kunne være, og velsignet sammenhenger som står for et annet syn i læremessige spørsmål. Det har ikke alltid vært like lett å forholde seg til. Men du verden hvilken hjelp det har vært!

Matta Al-Miskìn
Det skulle bli en kopter som åpnet øynene mine for betydningen av den enhet som gir liv. Hans navn: Matta Al-Miskin, selve fornyeren av det monastiske livet i dagens Egypt. I et lite hefte som trykkes første gangen i 1965 med tittelen: Kristen enhet, advarer fader Matta for en falsk enhet, en enhet grunnet på ønsket om å sterke, en enhet grunnet på smarte overenskomster og slu kompromisser, en enhet som forakter den svake. I motsetning til denne enhet stiller fader Matta den enhet som har sin grunn i den Treenige Gud.

Enheten finnes jo i selve Guds vesen. Enhetens grunn er den forsoning som skjer i Kristus, foreningen i Ham av det guddommelige og det menneskelige, i det at Han har revet ned alle skillemurer. Den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten, den kjærlighet til og lengselen etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengselen etter min neste.

Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke i hverandres. Så lenge vi kristne ikke uforbeholdent overlater oss til Gud, så lenge vi ser enhet som noe eksternt, et tillegg til sitt eget, kan ingen virkelig enhet oppstå.

Matta Al-Miskin, som døde 87 år gammel i 2006, fremhever spesielt en ting i våre bestrebelser etter kristen enhet, som vi bør merke oss. Han understreker at den ikke begynner med bokstaven, men med Ånden:

'Dialogen mellom tradisjonene må altså begynne med Ånden og ikke bokstaven, med først å ta imot livet i Kristus som er enheten, før man enes om alle de ulike tankenes og uttrykkenes lærepunkter.Vi må leve sammen i troens innerste og eneste vesen før vi kan forenes om innholdet. Troens vesen, som er Kristus selv, hviler på kjærlighet, at man gir av seg selv, overlatelse og fullstendig utslettelse i det man antar en tjeners skikkelse. På denne måten leder hjertets og samvittighetens dialog til et resultat som sikkert overrasker intellektet, men som virkelig taler med Kristi røst'. (Matta Al-Miskin. Enhet ger liv. Silentium 2000, side 25-26)

Matta Al-Miskin beskriver i denne lille boken hvordan den kristne tro har blitt farget av den kulturen den har stått i:

'I Afrika fremtrer Kristus som svart, i nord som hvit, i India som brun i skinnet og hos eskimoene som kortvokst - men hos dem alle er Kristus en og den samme: Golgatas Kristus, gravens og oppstandelsens Kristus, hele verdens Kristus. Av denne årsak er det meningsløst for kirker i sin iver etter kristen enhet forsøker å endre læretradisjonenes uttrykkmåte hos en annen kirke, være seg som å trekke fra noe eller legge til noe... Men innebærer dette at vi bør vende den kristne enheten ryggen? Gud forby! Kristen enhet er jo troens viktigste krav - et krav som vokser fram i vårt indre og tar tak i hjerte og følelser. Med tårer ber vi om enhet, fordi vi ber om Kristus'. (s.22-23)

Årets tema
Årets tema er: Hva krever Gud av oss?  Bakgrunnen er teksten fra Mika 6,6-8:

'Hva skal jeg komme fram for Herren med når jeg bøyer meg for Gud i det høye? Skal jeg komme til ham med brennoffer, med årsgamle kalver? Bryr Herren seg om tusenvis av værer, titusenvis av oljebekker? Skal jeg ofre min førstefødte for mitt lovbrudd, min livsfrukt for min sjels synd? Han har kunngjort for deg, menneske, hva godt er. Og hva krever Herren av deg? Bare at du gjør rett, viser trofast kjærlighet og vandrer ydmykt med din Gud'.

I linken nedenfor finner du materiale som er laget for årets bønneuke, og som kan brukes individuelt og i grupper de dagene bønneuken varer:

 http://www.norgeskristnerad.no/index.cfm?id=389633