Viljen er ikke en ubetydelig komponent når det gjelder det å følge Herren

Via webradio fikk jeg muligheten til å lytte til fader Irenaeus du Plessis (bildet) som er en av hovedtalerne på den svenske Oasebevegelsens sommerstevne. Det hører med til sjeldenhetene å få en så grundig bibelundervisning som den fader Irenaeus gav. Han brukte eksempler fra både Det gamle og Det nye testamente, og snakket om det valg i alle har når det gjelder å følge Guds vilje. Adam sto overfor et valg, og valget han tok fikk konsekvenser.

Slik også for oss. Vi må velge om vi vil gjøre Guds vilje eller ikke.

Denne sterke betoningen av å gjøre valg husker jeg også min mentor, pinsevennen Ole Petter Bekkelund, understreket så sterkt. Han sa: "Du må ville, Bjørn Olav." Vi med protestantisk bakgrunn vi understreker så ofte at 'det er ikke opp til meg, det dreier seg om Guds nåde,' men det fritar oss ikke fra det faktum at vi står overfor valg hele tiden.

I Josva 24 leser vi at Josva setter folket på valg:

"Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren! Hvis det er ondt i deres øyne og tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor."

Så føyer Josva til for egen del: "Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren." (v.14-15)

Francois Fenelon, en av 1600-tallets mest lysende åndelige skikkelser, og som betydde mye for Watchman Nee's undervisning, har sagt: "Sann religion har sitt sete utelukkende i viljen."

En som har skrevet mye om dette med viljen er Hannah P. Smith, kvekeren som skrev klassikeren "Et lykkelig liv". Hun skrev med tanke på den første tiden på troens vei:

"Man hvilte i troen når følelsene var der, men ble urolig når de var borte. Men sannheten er at dette livet avhenger slett ikke av følelsene, men av viljen. Livet påvirkes overhode ikke av de vekslende stemningene når troen hviler i Guds vilje som sitt sentrum. Viljen er nemlig den avgjørende makten i menneskelivet, kongen som alt må bøye seg for. Når den treffer det riktige valget, så blir alt godt med mennesket, det er ikke følelsene som er det avgjørende. De er en del av vårt vesen og påvirker oss i den ene eller den andre retningen, men de er ikke vårt egentlige 'jeg'. Dette står overfølelsene. Skal Gud ha makten over oss, så må Han inn i viljen. Derfra kan Han ved sin Hellige Ånd underlegge seg hele vår natur. Derfor kan vi si at som viljen er, slik er mennesket."

Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus:

"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut." (1.Kor 10,13. Revidert oversettelse av 2005)

Fader Ireaneus talte også om andre ting, men det får eventuelt bli en annen artikkel.

Om du vil følge de direkte overføringene fra sommerstevnet finner du linken her:

http://www.borasoas.se/

Der finner du også dagsprogrammet.

Gud kan bruke våre nederlag

Francois Fenelon hører med til det "indre livets" forfattere. I dag leste jeg noe han har skrevet som jeg gjerne deler med bloggens lesere:

"Alle våre nederlag er nyttige hvis de ribber oss for en misforstått selvsikkerhet, og bevarer i oss en ydmyk og frelsende tillit til Gud." (Fenelon: Talking with God, Paraclete press 1997)

Gud bruker hendelser fra våre hverdager, i den hensikt å forme og danne oss, etter Kristi bilde, slik at vi skal ligne mer og mer den Herre Jesus. Han bruker alt, også våre nederlag, slik at også de tjener til gode for dem som elsker Gud. Det er det ikke alltid like lett å se, eller forstå.

"Når Gud tier, er det bare fordi noe først må ryddes av veien som hindrer Ham i å kunne gi oss det gode - for Guds kjærlighet ønsker å gi oss bare godt," skriver Mor Basilea Schlink i sin selvbiografi, "Gud fullfører sitt verk." Det er grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre som har lært meg å si: "Min far jeg forstår Deg ikke, men jeg stoler på Dine veier som alltid er riktige og gode." Det sier jeg også etter en natt som virkelig har vært en prøvelse. Som om de dype vann har skyllet over meg. Herren vår Gud, Han bor i det høye, men også hos dem som har en sønderknust og nedbøyet ånd. For dette er jeg Gud evig takknemlig. At Han bor hos meg, og i meg. Å forstå det er for høyt for min tanke. Jeg bare takker Ham for det.

Fenelon var en mann som fikk oppleve mange slags prøvelser. Men han besto løpet fullt ut, og ble til stor inspirasjon for en annen av "det indre livets" forfattere, Madame Gyuon, som ingen fikk stor betydning for en annen jeg har skrevet om på bloggen disse dagene, Watchman Nee.

I en annen bok finner vi disse ordene av Fenelon:

"Vi skulle ligne Kristus. Dette betyr å leve slik som Han levde, tenke slik som Han tenkte og etterligne Hans bilde, som er selve seglet på vår helliggjørelse." (Fenelon: Kristelige råd og betraktelser. Artos förlag, 1994, side 7)