Guds djupe lengsel

'Ikke vær så visjonær når det gjelder din fremtid slik at du mister øyeblikkets herlighet,' sier Bob Sorge og legger til: 'vær nærværende i det nærværende.'

Det er lett å bli distrahert i det Gud holder på med i livene våre. Vi vil så gjerne se kortsiktige,  umiddelbare resultater, og forstår ikke alltid at Gud har lagt opp til et landistanseløp. Gud har bedre tid enn det vi tror.

'Den som tror haster ikke', heter det hos profeten Jesaja. På nynorsk oversettes dette slik: 'Den som trur tek det med ro.' (Jes 28,16)

Det er et ord det ikke alltid er like lett å forholde seg til. Vi blir - jeg blir - ofte utålmodig.

Jeg har dvelt en stund ved noen ord av Madame Guyon, her i min oversettelse:

'Hvil. Det eneste arbeid som kreves av deg nå er at gir din mest intense oppmersomhget til Hans stemme, lyden av den skjøre stillheten.'

Hva er Gud ute etter i livene våre?

Enkelte vil kanskje svare: vår lydighet. Andre vil kanskje svare: vår tro, tilbedelse, kjærlighet.

Jeg tror at Gud, når alt kommer til alt, er ute etter noe annet. Et vers fra Jakobs brev har fulgt meg i mange år: 'Med brennende iver gjør Gud krav på den ånd han har lett bo i oss.' (Jak 4,5) Det Gud lengter etter, det som er hans brennende iver, er å reprodusere sin Sønns liv i oss.

La meg få minne deg om to skriftsteder:

'Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.' (Rom 8,29)

'Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.' (2.Kor.3,18)

Tre nivåer av bønn vi trenger å kjenne, del 3

Her følger tredje del av undervisningen til James Goll (bildet). Del 2 ble publisert den 9.mai, mens første del ble publisert 8.mai:

Vår evne til å flyte i gavene: undergjerninger, inkludert kreative mirakler, kommer gradvis som en del av at vår forestillingsevne overgis til Herren, for det er der vi begynner å tro det umulige.

Å benytte vår fantasi i kontemplasjon er helt relevant og en av de beste måter den kan brukes når vi ber Gud om å hellige den og fylle våre sanser med Hans Ånd. Dette har ingen ting med hvordan forestillingsevnen brukes i New Age, men ganske enkelt det Broder Laurentius kaller 'å venne seg til å leve i Guds nærvær'.

Hvis frustrasjoner og distraksjoner presser seg på oss, trenger vi en strategi for å holde dem ute. Madame Jeanne Guyon, en fransk kristen mystiker fra slutten av 1700-tallet og begynnelsen på 1800-tallet og en pioner når det gjelder kontemplativ bønn, anbefalte å meditere på Skriften i denne hensikt. Hun skrev at når konkurrerende distraksjoner kjemper om å få vår oppmerksomhet, skulle vi grunne, meditere, tenke over og mumle over Skriften. Når vi mediterer over Bibelen så hjelper det oss å re-fokusere vår oppmerksomhet på Herren.

(fortsettes)

Det kreves ydmykhet for å få øyne til å se Jesus

En av de som ble til stor inspirasjon for den kinesiske husmenighetslederen, Watchman Nee, var den franske mystikeren, Madame Guyon (bildet). I går leste jeg dette, som jeg håper kan hjelpe noen på bloggen, slik det hjalp meg:

"Du må bli ført ned i ydmykhetens muld om du skal få de salige øyne som ser Kristus. For den himmelske Faderen åpenbarer hemmelighetene om Kristus for mennesker som er små og ydmyke, og som har fått 'sannhet i hjertet', men han skjuler dette for de store, vise og kloke. Bare den med denne ringhet og ydmykhet finner vi forstand for, og innsikt i den rene, guddommelige sannheten, i hvilken den evige salighetens vesen ligger gjemt. Der åpenbarer Guds høyhet og majestet. Og jo mer av Guds høyhet som åpenbares. Dess mer blir menneskers eget 'intet' kjent for henne.

På denne sak skal du innse sannheten av den guddommelige opplysning, for denne senker mennesket djupere ned i hennes eget 'intet', slik at hun ikke elsker seg selv.

Denne ringhet og ydmykhet hos mennesket er Guds rette verksted, i hvilken Gud virker alt med sin nåde."

(Jeanne-Marie Bouvler de la Motte-Guyon – bedre kjent som Madame Guyon, 1648-1717)

En skomakers skjulte liv i Kristus

Jeg har en forkjærlighet for skomakere! Det har sikkert sammenheng med at min far var skomaker. Jeg pleier å si når jeg skal presentere meg at jeg kommer fra et enkelt arbeiderhjem, hvor min far var skomaker og jeg tjener en jødisk snekker!

Skomakeren jeg tenker på i dag bærer navnet Hjalmar Ekström (1885-1962), og tilhørte den såkalte Flodbergkretsen i Gamla Stan i Stockholm.

Flodbergkretsen var en gruppe mennesker fra alle samfunnsklasser som kom sammen for å samtale om kristen mystikk, rundt sekelskiftet og et trettitalls år fremover. I denne gruppen studerte de Jakob Böhme, en tysk kristen mystiker og teolog, og skomaker! Madame Guyon, Gerhard Tersteegen, Johannes av korset, Thomas a Kempis, Andrew Murray, Johann Arndt er andre navn som ble hentet frem og grundig lest og samtalt om. To samlinger med Hjalmar Ekströms sjelesørgeriske brev er utgitt på svensk: "Den fördolda verkstaden" og "Den stilla kammaren" og er absolutt verd å lese. Nå i disse dager kommer det nok en bok på svensk: "Utblottelse", som er en samling med Ekström tekster og utvalgte tekster fra bøkene som ble lest i nettopp Flodberg-kretsen. Boken utgis av et nystartet forlag: http://www.eolit.se/ Jeg har bestilt et eksemplar, og kommer sikkert tilbake med en omtale senere.

I dag vil jeg bare stanse ved en setning fra en bok som er skrevet om Flodberg-kretsen av Peter Halldorf. Dette er en av få bøker av Peter Halldorf som ikke er oversatt til norsk. Den heter "Hädanefter blir vägen väglös". Setningen jeg tenker på er denne:

"Det indre livets lue er avhengig av ytre stillhet."

Stans litt ved de ordene i dag. De kan forandre livet ditt. Intet mindre.

Og les så dette sakte:

Lengselen etter hellighet og lidenskapen etter Kristus er troens lue. Målet: en gjenvunnet gudsliket. Veien: den eneste nødvendige, korset.

Som Hjalmar Ekström sa:

"Den som vil møte Ham skal bare være stille, så er det møtet uunngåelig."

Å bringe Kirken tilbake til kirkene - de åndelige disipliner, del 3

En av de klassiske åndelige disiplinene handler om meditasjon. Selv om vi kanskje forbinder ordet meditasjon med østens meditasjonsformer, handler ikke denne formen for meditasjon om noe slikt. Først og fremst handler det om Lectio Divina. Det er det gamle navnet på den oppmerksomme og konsentrerte bibellesningen som fant sted i mange klostre. Først og fremt er dette en tradisjon vi har fra benediktinerne. De latinske ordene betyr egentlig "hellig lesning".

Selv har jeg hatt mye glede av en engelsk bok, skrevet av Campbell McAlpine, som har bakgrunn fra Plymouth Brethren. Hans bok er nærmest blitt en klassisker når det gjelder å oppdage en dypere åndelighet gjennom en daglig lesning av Bibelen. For Campbell McAlpine handler meditasjon først og fremst om bibelmeditasjon. Det handler om å ha "sin glede i Herrens lov og grunne på den dag og natt." En person som gjør det "han er lik et tre, plantet ved bekker med rennende vann: det gir sin frukt i rette tid, og løvet visner ikke på det. Alt det han gjør, skal lykkes for ham." (Salme 1,2-3)


En annen meditasjonsform er den såkalte Jesusmeditasjonen. Her i Norge introdusert av den norske retreatbevegelsens far, Edin Løvås. Den handler om å lese korte tekster fra evangeliene, og leve seg inn i dem, som om man var en del av handlingen. På denne måten forsøker man å grunne på Guds ord, og ta det til seg. Edin Løvås har både skrevet en bok og et lite hefte med utvalgte Jesustekster, til en slik bruk. Ta kontakt med oss om du ønsker hjelp til å skaffe disse.


Bibelen selv bruker to forskjellige hebraiske ord for å beskrive meditasjon. Det er ordene hagah og shiha. Til sammen er disse ordene brukt 58 ganger. Ordene har ulike betydninger: lytte til Guds ord, grunne på Guds handlinger, gjengi Guds gjerninger, tenke over (drøvtygge) Guds ord. I hvert tilfelle legges det vekt på resultatet av å lese Guds ord: forandret livsførsel.


Det finnes en svært tydelig forskjell mellom østerlandsk meditasjon og bibelsk meditasjon. Det er konsentrasjonen omkring lydighet og trofasthet. Bibelsk mediasjon handler nemlig først og fremst om omvendelse og lydighet.


Vi finner dette tydelig beskrevet i Salme 119 - salmen om Guds ord. Her heter det:


"Å, hvor høyt jeg elsker din lov, hele dagen grunner jeg på den ... Jeg holder min fot fra hver ond sti, så jeg kan ta vare på ditt ord. Jeg har ikke veket fra dine dommer, for du har lært meg opp." (Salme 119,97, 101-102)


Kristen meditasjon er kort og godt evnen til å høre Guds stemme og gjøre etter Hans ord.


En av de som forstod dette godt var Madame Guyon, som ikke minst betydde så mye for den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee. Boken "Experiencing the Depths of Jesus Christ", skrevet på 1600-tallet er en klassisk bok om den indre bønnen. Men like mye om den indre bønnens vei, er dette en bok om kristen meditasjon bygget på Guds ord.


Den som i de senere år har vært meg om betydningen av å lese Guds ord daglig er biskop Thomas fra den koptiske kirken. Et seminar på Nya Slottet Bjärka Säby skapte en ny lengsel hos meg etter den daglige stille stunden med Guds ord. Det har også vennskapet med en god venn som tilhører baptistene. I dag følger jeg de daglige lesningene som jeg får fra kommuniteten på Bjärka Säby. De er til stor glede og hjelp. Andre får hjelp til sitt daglige bibelstudium ved å følge Logos - som er tilrettelagt av Bibelleseringen i Norge.


Mer om bibelstudiet og viktigheten av den daglige stille stunden i neste artikkel.


(fortsettes)

Gud kan bruke våre nederlag

Francois Fenelon hører med til det "indre livets" forfattere. I dag leste jeg noe han har skrevet som jeg gjerne deler med bloggens lesere:

"Alle våre nederlag er nyttige hvis de ribber oss for en misforstått selvsikkerhet, og bevarer i oss en ydmyk og frelsende tillit til Gud." (Fenelon: Talking with God, Paraclete press 1997)

Gud bruker hendelser fra våre hverdager, i den hensikt å forme og danne oss, etter Kristi bilde, slik at vi skal ligne mer og mer den Herre Jesus. Han bruker alt, også våre nederlag, slik at også de tjener til gode for dem som elsker Gud. Det er det ikke alltid like lett å se, eller forstå.

"Når Gud tier, er det bare fordi noe først må ryddes av veien som hindrer Ham i å kunne gi oss det gode - for Guds kjærlighet ønsker å gi oss bare godt," skriver Mor Basilea Schlink i sin selvbiografi, "Gud fullfører sitt verk." Det er grunnleggeren av De evangeliske Mariasøstre som har lært meg å si: "Min far jeg forstår Deg ikke, men jeg stoler på Dine veier som alltid er riktige og gode." Det sier jeg også etter en natt som virkelig har vært en prøvelse. Som om de dype vann har skyllet over meg. Herren vår Gud, Han bor i det høye, men også hos dem som har en sønderknust og nedbøyet ånd. For dette er jeg Gud evig takknemlig. At Han bor hos meg, og i meg. Å forstå det er for høyt for min tanke. Jeg bare takker Ham for det.

Fenelon var en mann som fikk oppleve mange slags prøvelser. Men han besto løpet fullt ut, og ble til stor inspirasjon for en annen av "det indre livets" forfattere, Madame Gyuon, som ingen fikk stor betydning for en annen jeg har skrevet om på bloggen disse dagene, Watchman Nee.

I en annen bok finner vi disse ordene av Fenelon:

"Vi skulle ligne Kristus. Dette betyr å leve slik som Han levde, tenke slik som Han tenkte og etterligne Hans bilde, som er selve seglet på vår helliggjørelse." (Fenelon: Kristelige råd og betraktelser. Artos förlag, 1994, side 7)