onsdag, august 08, 2012
Viljens betydning i helliggjørelsen
Det dreier seg om boken 'Et lykkelig liv', skrevet av Hannah P. Smith (bildet). Søster Hannah, som hun ble kalt, ble en av de mest kjente skikkelsene i den såkalte hellighetsvekkelsen på 1800-tallet.
Årsaken til at jeg hentet den frem igjen er at jeg ble minnet om noe min åndelige veileder, en pinsevenn som døde mange og nitti år gammel, sa til meg så ofte: 'Det kommer an på viljen, Bjørn Olav'.
Han poengterte dette særlig når noen snakket om at 'alt er bare av nåde', og henfalt til et liv som ikke endret seg i det hele tatt. Et kapitel i denne boken har den karakteristiske tittelen: 'Guds del av helliggjørelsesverket, og menneskets del'. Og Hannah Pearsall Smith har også med et eget kapitel om viljens betydning.
- Du må ville! Sa Ole Petter Bekkelund til meg.
Hannah P Smith siterer Francois Fenelon (1651-1715), som har sagt: 'Sann religion har sitt sete utelukkende i viljen'. 'Viljen,' skriver Hannah P. Smith, 'er nemlig den avgjørende makten i menneskelivet, kongen som alt må bøye seg for. Når den treffer det riktige valget, så blir alt godt med mennesket, det er ikke følelsene som er det avgjørende'.
Men dagens kristne styres veldig ofte av følelsene: så lenge det kjennes godt, er det rett. Det er nåtidens teologi. Men det stemmer ikke med Det nye testamente. Selv kjærlighet kan bli feil, om man ikke er villig til å følge Guds ords ordninger.
- Er viljen din lagt i Guds hender, er den overgitt til Gud, har viljen din bestemt seg til å tro, spør Hannah P. Smith. For vårt kall består nemlig i å overgi oss til Gud. Vi skal fremstille oss selv som et levende offer for Ham, vi er kalt til å vandre i lyset, og la selvlivet vårt død.
Gud virker i oss
Hannah Pearsall Smith henviser til Fil 2,13: 'For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for Hans gode vilje'. Når det er Gud som gjør dette, sier hun, 'så må vi gi våre hjerter hen til ham for at denne viljen skal bli utført. Vi må gjøre det uansett hva det kommer til å koste, og svare et avgjort 'jeg vil' til alle hans 'du skal'! For Gud kan bare få utført sin vilje med oss når vi samtykker i det og vil det samme som Ham'.
Dette er radikal undervisning, som er sjelden vare i dag.
onsdag, juli 22, 2009
Viljen er ikke en ubetydelig komponent når det gjelder det å følge Herren

Via webradio fikk jeg muligheten til å lytte til fader Irenaeus du Plessis (bildet) som er en av hovedtalerne på den svenske Oasebevegelsens sommerstevne. Det hører med til sjeldenhetene å få en så grundig bibelundervisning som den fader Irenaeus gav. Han brukte eksempler fra både Det gamle og Det nye testamente, og snakket om det valg i alle har når det gjelder å følge Guds vilje. Adam sto overfor et valg, og valget han tok fikk konsekvenser.
Slik også for oss. Vi må velge om vi vil gjøre Guds vilje eller ikke.
Denne sterke betoningen av å gjøre valg husker jeg også min mentor, pinsevennen Ole Petter Bekkelund, understreket så sterkt. Han sa: "Du må ville, Bjørn Olav." Vi med protestantisk bakgrunn vi understreker så ofte at 'det er ikke opp til meg, det dreier seg om Guds nåde,' men det fritar oss ikke fra det faktum at vi står overfor valg hele tiden.
I Josva 24 leser vi at Josva setter folket på valg:
"Derfor skal dere nå frykte Herren, tjene Ham helhjertet og i sannhet, og ta avstand fra de gudene som fedrene deres tjente på den andre siden av Elven og i Egypt. Tjen Herren! Hvis det er ondt i deres øyne og tjene Herren, så velg i dag hvem dere vil tjene, enten gudene som deres fedre tjente på den andre siden av Elven, eller amorittenes guder i det landet dere bor."
Så føyer Josva til for egen del: "Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren." (v.14-15)
Francois Fenelon, en av 1600-tallets mest lysende åndelige skikkelser, og som betydde mye for Watchman Nee's undervisning, har sagt: "Sann religion har sitt sete utelukkende i viljen."
En som har skrevet mye om dette med viljen er Hannah P. Smith, kvekeren som skrev klassikeren "Et lykkelig liv". Hun skrev med tanke på den første tiden på troens vei:
"Man hvilte i troen når følelsene var der, men ble urolig når de var borte. Men sannheten er at dette livet avhenger slett ikke av følelsene, men av viljen. Livet påvirkes overhode ikke av de vekslende stemningene når troen hviler i Guds vilje som sitt sentrum. Viljen er nemlig den avgjørende makten i menneskelivet, kongen som alt må bøye seg for. Når den treffer det riktige valget, så blir alt godt med mennesket, det er ikke følelsene som er det avgjørende. De er en del av vårt vesen og påvirker oss i den ene eller den andre retningen, men de er ikke vårt egentlige 'jeg'. Dette står overfølelsene. Skal Gud ha makten over oss, så må Han inn i viljen. Derfra kan Han ved sin Hellige Ånd underlegge seg hele vår natur. Derfor kan vi si at som viljen er, slik er mennesket."
Til den kristne forsamlingen i Korint skriver apostelen Paulus:
"Dere har ikke møtt noen overmenneskelig fristelse. Og Gud er trofast, han vil ikke la dere bli fristet over evne. Nei, når dere blir fristet, vil han vise en utvei, slik at dere kan holde ut." (1.Kor 10,13. Revidert oversettelse av 2005)
Fader Ireaneus talte også om andre ting, men det får eventuelt bli en annen artikkel.
Om du vil følge de direkte overføringene fra sommerstevnet finner du linken her:
Der finner du også dagsprogrammet.

