Det er en spesiell dag for alle laksefiskere i dag. Etter gammel folketro kommer laksen oppover elvene denne dagen, og det store eventyret kan begynne. Jeg forstår godt de som kjenner på den sitrende spenningen som laksefisket innebærer.
Men mer spennende - i hvert fall for mitt vedkommende - er at dagen i dag er minnedagen til en av de store åndelige skikkelsene innen den keltiske spiritualiteten, som er Norges kristenrøtter, nemlig Columba (521-597).
Det er jo litt morsomt at den irske helgenen er nevnt i et høringsnotat fra Regjeringen om den norske laksebestanden! Jeg fant det i NOU 1999:9, hvor det står å lese: "9. juni: Kolumbusmesse - Kolbjørn med laksen. Denne dagen er opprinnelig en minnedag for den hellige Columba, en irsk abbed. Navnet ble fornorsket og mange kalte ham Kolbjørn. Siden markeringen av falt sammen med tiden da laksen begynte å gå oppover i elvene, ble dagen rett og slett kalt for Kolbjørn med laksen."
Han var født Crimthain - den listige ulven! Og født inn i en edel irsk familie. Helt fra tidlig barndom bar han på en slik Gudslengsel. Han var ofte i bønn, og som en gutt fikk han tilnavnet Columcille, "kirkens due", eller Columba i sin forkortede latinske form. Kristus skulle komme til å forandre ulven til en due, men det tok tid, som med så mange av oss. Columba kom i konflikt med kongen. Columba hadde nemlig i all hemmelighet kopiert et manuskript fra et kloster han besøkte. Da gjerningen ble oppdaget, ble saken ble ført for retten. Dommen gav klosteret rett i at Columbas kopi med tilhørte klosteret. Han nektet å akseptere beslutningen og samlet en hær for å motsette seg kongen. Mange døde i kampen og kongen ble beseiret, men Columba fant ingen trøst i dette.
Columbas straff var å forlate Irland og sette seg til et annet land for å vinne så mange sjeler for Kristus som hadde gått tapt i kampen. Slik var det at Columba og hans tolv ledsagere lot Guds vind blåse dem til de ikke lenger kunne se Irlands kyst. De ble endelig brakt til til en øy, vi nå kaller Iona. Med Iona som base begynte Columba å spre Kristi budskap så langt som mulig gjennom det som nå er Skottland.
Herre Kristus, forandre ulven i meg og gi meg din fred, og fyll meg med den visdommen du gav til Columba, slik at jeg kan erkjenne mine egne feil og arbeid for å spre din kjærlighet hvor din vind kan blåse gjennom livet mitt. Amen.
Viser innlegg med etiketten Hl.Colomba. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Hl.Colomba. Vis alle innlegg
fredag, juni 09, 2017
torsdag, januar 14, 2016
La oss lære av hl. Columba - han bønneleste Bibelen
Hl.Columba (521-597) brukte Den Hellige Skrift i sitt daglige bønneliv. Her har vi alle mye å lære. Selve hjertet i all bønn er jo en dynamisk interaksjon mellom Den treenige Gud, Guds Ord og den enkelte av oss.
Fordi hellige Columba fulgte den eldgamle kirkelige tradisjonen med å be tidebønner, ville han ha bedt gjennom Salmenes bok hver måned, sammen med den monastiske kommuniteten han tilhørte. Når man lever med Salmene på denne måten skjer det noe vidunderlig. Fra å være ord på et papir blir de en indre integrert del av oss. Ordene kroppsliggjøres.
Bibelen i den Columbanske tradisjonen var ikke først og fremst forankret i et intellektuelt studium eller teologisk diskurs.
Skriptoriet - stedet hvor kopierte de bibelske- og kirkelige manuskriptene - var også uten tvil hvor du lærte Skriften å kjenne mens du kopierte dem. Men å be dem er annerledes. Og jo mer du ber dem, jo lettere kryper de på innsiden av deg. De blir en del av ditt hjerte, ditt indre menneske.
Nå vet vi at biblioteket på Iona inneholdt en kopi av Hl.Jerome's oversettelse av Bibelen, skrifter av Basilios den store, Johannes Cassian. Skriften ble først og fremst brukt til andakt og til meditative formål. Skriften ble lært utenat, sunget, chantet, og levde den ut i hverdagslivet. Guds ord var ikke noe passivt, men var en svært aktiv del av kommunitetens liv og sentral i alles liv. Den var ikke bare informasjon til hjernen.
Om Columba fortelles følgende:
"En gang, mens hellige Columba satt utenfor hytten sin og kopierte en bok, forandret hans ansiktsuttrykk seg helt plutselig, og fra hans rene hjerte ropte han ut: hjelp! hjelp!
De to brødrene som sto ved døren hans: Colgu Mac og Luigne Moccu Blai, spurte ham hvorfor han plutselig ropte ut. Hellige Columba svarte dem: Det var en Herrens engel som sto der plutselig mellom dere, som jeg har sendt avgårde så raskt som mulig for å komme en av våre brødre i Durrow til unnsetning. Han holdt på å falle ned fra taket på et stort hus som er under oppføring."
På mange slags måter lærer hellige Columba oss til å forankre våre liv i tidligste evangelietradisjonen, den vi finner hos Johannes. Apostelen Johannes var jo så elsket blant kelterne. Johannes understreker betydningen om å bli i Guds ord:
'Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det' (Joh 15,7).
Det er mange måter å be Guds ord. Mange av oss bruker Lectio-Divina metoden, den sakte, meditative lesningen av Guds ord, hvor en stadig gjentar Guds ord og bruker ordet man leser i bønn. Man kan gjerne si at man 'bønneleser' Guds ord. Gjør Guds ord om til bønn. Det er en vidunderlig måte å lese Guds ord på.
Adomnam, forfatteren bak 'The Life of Columba', tegner et portrett av en mann som er helt forankret i bønn. Å be Skriften var selve ryggsøylen i hellige Columba's liv. Vi gjør vel i å følge hans eksempel.
Fordi hellige Columba fulgte den eldgamle kirkelige tradisjonen med å be tidebønner, ville han ha bedt gjennom Salmenes bok hver måned, sammen med den monastiske kommuniteten han tilhørte. Når man lever med Salmene på denne måten skjer det noe vidunderlig. Fra å være ord på et papir blir de en indre integrert del av oss. Ordene kroppsliggjøres.
Bibelen i den Columbanske tradisjonen var ikke først og fremst forankret i et intellektuelt studium eller teologisk diskurs.
Skriptoriet - stedet hvor kopierte de bibelske- og kirkelige manuskriptene - var også uten tvil hvor du lærte Skriften å kjenne mens du kopierte dem. Men å be dem er annerledes. Og jo mer du ber dem, jo lettere kryper de på innsiden av deg. De blir en del av ditt hjerte, ditt indre menneske.
Nå vet vi at biblioteket på Iona inneholdt en kopi av Hl.Jerome's oversettelse av Bibelen, skrifter av Basilios den store, Johannes Cassian. Skriften ble først og fremst brukt til andakt og til meditative formål. Skriften ble lært utenat, sunget, chantet, og levde den ut i hverdagslivet. Guds ord var ikke noe passivt, men var en svært aktiv del av kommunitetens liv og sentral i alles liv. Den var ikke bare informasjon til hjernen.
Om Columba fortelles følgende:
"En gang, mens hellige Columba satt utenfor hytten sin og kopierte en bok, forandret hans ansiktsuttrykk seg helt plutselig, og fra hans rene hjerte ropte han ut: hjelp! hjelp!
De to brødrene som sto ved døren hans: Colgu Mac og Luigne Moccu Blai, spurte ham hvorfor han plutselig ropte ut. Hellige Columba svarte dem: Det var en Herrens engel som sto der plutselig mellom dere, som jeg har sendt avgårde så raskt som mulig for å komme en av våre brødre i Durrow til unnsetning. Han holdt på å falle ned fra taket på et stort hus som er under oppføring."
På mange slags måter lærer hellige Columba oss til å forankre våre liv i tidligste evangelietradisjonen, den vi finner hos Johannes. Apostelen Johannes var jo så elsket blant kelterne. Johannes understreker betydningen om å bli i Guds ord:
'Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det' (Joh 15,7).
Det er mange måter å be Guds ord. Mange av oss bruker Lectio-Divina metoden, den sakte, meditative lesningen av Guds ord, hvor en stadig gjentar Guds ord og bruker ordet man leser i bønn. Man kan gjerne si at man 'bønneleser' Guds ord. Gjør Guds ord om til bønn. Det er en vidunderlig måte å lese Guds ord på.
Adomnam, forfatteren bak 'The Life of Columba', tegner et portrett av en mann som er helt forankret i bønn. Å be Skriften var selve ryggsøylen i hellige Columba's liv. Vi gjør vel i å følge hans eksempel.
Etiketter:
Bibelen,
bønn,
bønnelese,
Hl.Colomba,
profetisk forbønn,
Tidebønn
fredag, august 09, 2013
En bønn
Se på meg, Kristus og velsign meg.
Se, på meg Kristus og styrk meg.
Se på meg Kristus, og gi meg fred.
(Martin Lönnebo)
Dyrebare, Herre.
Vær Du et klart lys foran meg. Vær Du en ledestjerne over meg. Vær Du en trygg sti under meg. Vær Du en god hyrde bak meg. I dag og for alltid. (Hl.Columba)
Se, på meg Kristus og styrk meg.
Se på meg Kristus, og gi meg fred.
(Martin Lönnebo)
Dyrebare, Herre.
Vær Du et klart lys foran meg. Vær Du en ledestjerne over meg. Vær Du en trygg sti under meg. Vær Du en god hyrde bak meg. I dag og for alltid. (Hl.Columba)
Etiketter:
bønn,
Hl.Colomba,
Kristus Frelseren,
Martin Lønnebo
onsdag, juni 12, 2013
Fyll mitt seil
Verbum gav ut en vidunderlig liten bok med et stort innhold i 2009: 'Sanger fra Lindisfarne' - den hellige øya (bildet). I denne sangboken finnes det en hymne eller en bønn som er tillagt Hl.Columba (521-597), som jeg synes er så flott at jeg gjerne vil få dele den med bloggens lesere. Det er Anne Kristin Aasmundtveit som har oversatt det til norsk. Sangboken er herved anbefalt på det aller varmeste!
'Fyll mine seil og styr min åre. Før meg gjennom brott og brenning. Jeg drar over truende havdyp, gjennom tid og tap, til min reise ender.
Omkved: Vær en flamme - gå foran meg. Vær en stjerne - skinn over meg. Vær en smal sti - hold under meg, i dag, i natt og for alltid, i dag, i natt og for alltid.
Jeg er trett, jeg er en fremmed. Led meg dit hvor engler ferdes. For oppbruddets time er inne, jeg skal reise hjem, hjem til Jesu hvile.
Omkved.
Om du vil lese mer om Hl.Columba, hvis minnedag var 9. juni, kan du lese en artikkel her, på min andre blogg, som heter Monastisk:
http://www.monastisk.blogspot.no/2013/06/hellige-columba-kirkens-due.html
'Fyll mine seil og styr min åre. Før meg gjennom brott og brenning. Jeg drar over truende havdyp, gjennom tid og tap, til min reise ender.
Omkved: Vær en flamme - gå foran meg. Vær en stjerne - skinn over meg. Vær en smal sti - hold under meg, i dag, i natt og for alltid, i dag, i natt og for alltid.
Jeg er trett, jeg er en fremmed. Led meg dit hvor engler ferdes. For oppbruddets time er inne, jeg skal reise hjem, hjem til Jesu hvile.
Omkved.
Om du vil lese mer om Hl.Columba, hvis minnedag var 9. juni, kan du lese en artikkel her, på min andre blogg, som heter Monastisk:
http://www.monastisk.blogspot.no/2013/06/hellige-columba-kirkens-due.html
onsdag, mai 22, 2013
Tre store jubileer på Iona i 2013
2013 blir litt av et jubileumsår for den hebridiske øya Iona, som har betydd så mye for den kristne tros fremme ikke bare i Storbritannia og Irland, men også Norge.
Det er 1450 års jubileet for Hl.Columbas ankomst til Iona, det er 75 års jubileet for grunnleggelsen av Iona Community og 25 års jubileet for åpningen av MacLeod senteret.
19. mai ble starten på en lang rekke av markeringer, med en takkegudstjeneste i Iona Abbey - Skottlands mest hellige sted, og som ble grunnlagt av hellige Columba i år 563 e.Kr, og som har vært et pilegrimsmål i århundrer. Gudstjenesten ble ledet av Joanna Anderson, som for tiden leder kommuniteten på Iona. Her deltok representanter for The Roman Catholic House of Prayer og Scottish Episcopal Bishops House. Dagens taler var presten Finlay Macdonald.
Jeg skal komme tilbake til dette jubileet ved ulike anledninger her på bloggen. Våre keltiske kristenrøtter er så interessante at vi trenger å lære dem bedre å kjenne.
Det er 1450 års jubileet for Hl.Columbas ankomst til Iona, det er 75 års jubileet for grunnleggelsen av Iona Community og 25 års jubileet for åpningen av MacLeod senteret.
19. mai ble starten på en lang rekke av markeringer, med en takkegudstjeneste i Iona Abbey - Skottlands mest hellige sted, og som ble grunnlagt av hellige Columba i år 563 e.Kr, og som har vært et pilegrimsmål i århundrer. Gudstjenesten ble ledet av Joanna Anderson, som for tiden leder kommuniteten på Iona. Her deltok representanter for The Roman Catholic House of Prayer og Scottish Episcopal Bishops House. Dagens taler var presten Finlay Macdonald.
Jeg skal komme tilbake til dette jubileet ved ulike anledninger her på bloggen. Våre keltiske kristenrøtter er så interessante at vi trenger å lære dem bedre å kjenne.
Etiketter:
Hl.Colomba,
Iona,
keltisk spiritualitet
Abonner på:
Innlegg (Atom)




