Om å høre hjemme et sted - på 17'de mai

Det er godt å høre hjemme et sted, og på en dag som denne, på selveste 17.mai, kjenner jeg på djup takknemlighet for å være norsk.

Som dere vet, de av dere som leser bloggen fast, så har jeg lest Nehemja-boken og er nå et godt stykke inn i Esra. Begge disse bøkene handler om en gruppe jøders tilbakevending til Israel, og i den sammenheng er det gjengitt oppramsinger av navn. Det er lett å hoppe over disse navnelistene fordi det 'bare' er navn og gir ingen mening. Men denne gangen stanset jeg opp og leste alle disse navnene sakte. Og det gav mening. Navn for navn leste jeg høyt. Og plutselig begynte jeg å se disse menneskene foran øynene mine. De hørte hjemme et sted. Og dit skulle de tilbake fra sin landflyktighet.

I Neh 7,6 kan vi lese:

"Dette er de menn fra landsskapet Juda som dro hjem fra fangenskapet i det fremmede landet - de som kongen i Babel, Nebukadnesar, hadde bortført, og som nå vendte tilbake til Jerusalem og Juda, hver til sin by."

De fikk reise hjem, og ikke bare til Israel, men "hver til sin by".

Til dit de hørte hjemme! Så stort det måtte ha vært. Så leser vi videre hos Nehamja:

"Da den sjuende måneden kom, bodde Israels barn i sine byer."

De var hjemme! Nå kunne de dyrke jorden, feire sine familiebegivenheter, ta del i alt hva det jødiske året innebar.

Tidligere i Nehemja-boken finnes det også en liste over de jødene som bygget opp igjen Jerusalems murer. De er navngitt, en etter en, med hvilken del de tok fatt på. Jeg ble så velsignet over å lese den listen, som er gjengitt i kapittel tre. Dette er heltene, de som våget noe for å gjenoppbygge det som var revet ned.

Nasjonens helter.

Vi har også noen her i dette landet. Vi hører også hjemme et sted, ikke bare i Norge, men i en by eller bygd. Og over alle disse små og store steder vaier i dag verdens vakreste flagg - et korsmerket flagg. Vi har sannelig mye å takke Gud for i dag!

Profetiske prinsipper for å forstå Norges krise, del 2

Nehemja er en mann kalt av Gud for en bestemt tid og en bestemt hensikt. Vi ser dette gang på gang i historiens løp. Gud kaller og utruster et menneske, som blir Guds redskap. Om døperen Johannes heter det: "En mann sto fram, utsendt av Gud, hans navn var Johannes." (Joh 1,6) De samme ordene kunne ha vært brukt om Nehemja.

Før vi går inn i selve historien som Nehemjas bok handler om, la meg si dette om Nehemja: Historien om hans liv er et dynamisk tilfelle av en mann som krysser hender med Den Hellige Ånd, og som i samfunnet med Ånden blir en som bygger opp igjen det som er revet ned. Den Hellige Ånd har en imponerende evne til å forene, gjenoppbygge, revitalisere, gjenopprette. Vår egen styrke er som regel utilstrekkelig når det er snakk om det guddommelige, og før eller senere oppdager vi at vår egen styrke faktisk er selve hindringen for at Ånden kan få virke fritt og med styrke. I Salme 33,16-17 kan vi lese disse visdomsordene: "En konge frelses ikke ved sin store makt, en helt reddes ikke ved sin store kraft. Hesten er ikke å stole på til frelse, og med sin store styrke redder den ikke."

Som jeg alt har pekt på er Nehemja boken om pioneren. Den ene som blir kalt, han som ser, som kjenner på nøden og behovene. Men det er samtidig boken om teambygging. Dette er også karakteristisk for Gud. Det Gud gjør handler om samarbeid og samhandling, og fellesskap og enhet. Og i Nehemjas tilfelle - som i så mange andre tilfeller - handler det om bønn og arbeid, årvåkenhet og hvile. De som arbeidet med gjenoppbyggingen arbeidet med murskjeen i den ene hånden, og våpenet i den andre.

Gud kalte Moses, og satte han sammen med hans bror Aron. Resultatet av deres samarbeid? Israel ble utfridd fra Egypt. Josva og Kaleb var et lignende team, og Jesus kalte først 12, så 70 og sendte dem ut to og to.

Det er to ord som blir stående som nøkkelord i Nehemjas bok: håp og tro. Og det midt i håpløsheten over at så mye lå i ruiner. Her begynner vår historie.

(fortsettes)

Profetiske prinsipper for å forstå Norges krise, del 1

Jeg holder på å lese Nehemjas bok. Jeg vet ikke for hvilken gang. Nehemja, Esra, Sakarja og Haggaj hører med blant favorittene mine, om man kan si det om Bibelens bøker. Alt er jo like viktig, men disse bibelbøkene har fulgt meg i ulike faser av mitt liv. Selv om det er både historiske og profetiske bøker som omhandler en bestemt fase av Israels historie, så er de også profetisk billedlige fremstillinger av Guds forsamling i den nye pakt. På 1970-80 tallet var det blant annet disse bøkene som ble trukket frem for å undervise oss om menighetens betydning sett fra Guds synsvinkel. Slik leser jeg dem fortsatt - som Guds ord som både gjelder Israel og menigheten. Men i dag leser jeg også Nehemjas bok for bedre å kunne forstå den åndelige krisen vi opplever i Norge i dag.

For det er ingen tvil om at Guds forsamling i Norge er inne i en av sine mest alvorlige kriser. Nå skal vi ikke gi opp håpet om at noe kan endres, og vi fremdeles kan oppleve at under skjer, men det er også mye som tyder på at vi står overfor en helt ny situasjon i vårt kjære fedreland: at Gud ikke lenger velsigner som før, men at tiden for Guds dom er kommet. For vår nasjon er i ferd med å vende Gud ryggen. Vi tar livet av nærmere 15.000 ufødte barn hvert eneste år, i tillegg kommer alle de som fjerner fosteret ved hjelp av angrepiller. Vi har en regjering som river ned det generasjoner av troende var bygget opp, og som målrettet ødelegger Norges 1000 årige kristne arv. Det tråkkes på og gjøres narr av det hellige gjennom media, teater og i det offentlige rom. Kristne blir trakassert, sjikanert og forfulgt for sin tro. Dette er bare begynnelsen på den tiden vi nå går inn i. Jeg spør Gud om dagen: Hvordan ber vi inn i en situasjon som denne? Vi kan ikke be for Norge på samme måten som før. Vi må få tak på hva Gud har å si oss, og be i følge Guds vilje. Hva sier Gud til Guds profeter i denne nasjonen for tiden? Hvem oppholder seg i kongens kammer for å høre fra Ham?

Gjennom noen artikler om Nehemja skal vi se på noen åndelige prinsipper som vi kan lære av, og som kan være oss til hjelp i den situasjonen, og sm kan gi oss retning for hvordan vi kan be. Jeg sier ikke at jeg sitter med alle svarene, men jeg vil gi et lite innblikk i hvordan jeg tenker og hva jeg ber om for tiden. Jeg skal tale på den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud 24.-27 april. Noe av det jeg berører her kommer også til å være tema for det jeg skal dele med bønnefolket der. La oss be for hverandre i en tid som denne.

Bare for å gi deg bakteppet til det som skjer i Nehemja:

Nehemja bodde langt borte fra sitt eget land. Han var i fangenskap. Det var ikke hans skyld. Noen generasjoner tidligere hadde folket hans vendt seg bort fra Gud. Guds beskyttelse var da blitt tatt bort fra dem, og fienden kom og tok de unge til fange og føre dem til et annet land. Så blir han klar over den nøden hans eget folk befinner seg i der hjemme. Han reiser dit og får se at murene er revet ned, og alt ligger i grus. Der begynner historien vår. Resten får du om du følger denne serien.

(fortsettes)