Amuletter kan føre folk under demonisk innflytelse

Moderne kristne vil nok riste på hodet og smile når de leser disse linjene. 'Overtro', vil de si, Men kristne som vil ta Guds ord på ramme alvor vil nikke gjenkjennende. Dette handler om realiteter, åndelige realiteter. 

I går leste jeg et par historier om den ortodoke munken, fader Paisios av Athos, som døde i 1994 og dennes erfaringer med okkulte fenomener i form av amuletter. Bruken av dem kan binde mennesker, og føre dem inn under en demonisk innflytelse.  Folk henger jo så mye rundt halsen og armene i vår tid uten å tenke på hva det representerer. Også kristne gjør det. 

Når han ble spurt om bruken av amuletter svarte den ortodokse munken blant annet:

"Ikke lag amuletter, magikere lager amuletter... for noen dager siden brakte de meg en amulett fra en tyrkisk Ibrahim, som også hadde brodert et kors. Jeg har også hørt om en ateist som pakker inn forskjellige ikoner og legger i hår, pinner, pinner, perler osv."

Fader Paisios forteller at han en dag kom i kontakt med en kristen som hadde vært under denne ateistens innflytelse: 

"Gå til en prest og bekjenn din synd," sa fader Paisios til mannen,  fordi du er under demonisk påvirkning."

Mannen gjorde det. Så kom han tilbake til fader Paisios og sa:

"Jeg følte ingen forskjell." Se, har du noe på deg fra denne bedrageren? " Jeg spør han.

"Ja," sier han "Jeg har en liten boks som et lite evangelium."

Jeg tar den, åpner den og finner i forskjellige innpakket ikoner. Jeg tar av lag på lag av innpakningspapir og etter hvert så avdekker jeg noen perler, noe hår, og et trestykke! Jeg tok den og mannen ble satt fri

Der ser hvilken lurendreier djevelen er."

Så legger fader Paisios til:

"Fattige mennesker bruker slike amuletter, tilsynelatende for å hjelpe, og de lider. De må også brenne dem til at blir bare aske igjen eller kaste dem i havet og gå til skrifte."

Fader Paisios forteller også en annen historie:

"To av vennene hans som kom regelmessig til Athos-fjellet, overtalte ham etter mange vanskeligheter til å komme til Athos-fjellet for å bringe ham til Kalivi. På vei fra Ouranoupolis til Daphne kollapset den unge mannen hver gang båten ankom et kloster. Hans venner var sammen med noen ortodokse munker som også var på båten, og de prøvde å gjenopplive ham ved å be en bønn.

Under store vanskeligheter nådde de Kalyvi.

Den stakkars mann åpnet hjertet sitt, han fortalte meg om livet sitt. Jeg så at han ble plaget av en eller annen demonisk innflytelse.

Jeg ba ham om å dra dit for å bekjenne for en åndelig far, og gjøre hva han ble fortalt, og han ville få det bra. Han gikk og skriftet.

Da de gikk på båten for å komme tilbake, fortalte han vennene sine at Den hellige ånd hadde bedt ham om å kaste amuletten som ble gitt til ham av en bekjent som han hadde på seg, men det var umulig for ham å gjøre det.

Uansett hvor mye vennene hans ba ham om å reise seg og kaste den, forble han en statue.

Han kunne ikke reise seg fra setet. Så tok de ham og tok ham ut på dekk med store vanskeligheter. Med deres hjelp klarte den unge mannen å trekke ut amuletten og la den falle i havet, fordi han ikke hadde krefter til å kaste den.

Han kjente straks hendene fri og den verkende kroppen fikk styrke. Han begynte å hoppe av glede i korridoren full av liv..."

Har du noe i ditt liv eller i ditt hus som gjør at du er kommet under demonisk innflytelse. Mitt råd er det samme som rådet til fader Paisios: kast det, og bekjenn dine synder til en skriftefar. Dette er ikke så uskyldig som folk vil ha det til!

Bederen Paisios av Athos

Om munken Paisios av Athos (1924-1994):

 ”Den eldste ga dem (disiplene) cellen til de hellige erkeenglene, og han flyttet selv til en liten“ hytte ”, som han bygde i en viss avstand fra kastanjeplanker (bildet)

Hver natt utførte den eldste en bønnevakte med utallige bøyninger til marken og mange bønner med bønnetauet. Bønn var hans viktigste virksomhet. Han prøvde aldri avbryte forbindelsen med Gud gjennom smarte gjerninger. "

Fra boken "The Life of Elder Paisios the Holy Mountain" av Hieromonk Isaac

En forunderlig helbredelse

I går leste jeg om en forunderlig helbredelse, som har grepet meg sterkt. Det er den kypriotiske forfatteren Kyriacos C. Markides som forteller om den i boken "The Mountain of Silence".

Dette jeg nå skal fortelle hendte i 1991. En stor gruppe pilegrimer hadde ankommet munkeøya Athos, som ligger i den nordlige delen av Hellas. De hadde blant annet kommet for å se munken Paisios (bildet), og hans eneboersted. Han var blitt gammel nå, og disse besøkene var ofte slitsomme for den stillferdige, bedende munken. Når kvelden kom sa han til gjestene:

"Nå er tiden kommet da dere må dra. Det er langt å gå til det nærmeste kloseret, men hvis dere rasker dere rekker dere det før portene stenges."

Men det var en i reisefølget som absolutt måtte få snakke med Paisios alene om et helt personlig anliggende.

"Far," sa han, 'jeg skulle gjerne ha snakket med deg alene et lite øyeblikk."

Den gamle munken viftet ham vekk med armene, og sa: "Gå nå, min sønn. Gå sammen med de andre. Det er sent og jeg er sliten."

"Men vær så snill, kjære far," tryglet mannen. "Jeg har noe veldig viktig å snakke med deg om!"

"Gå min sønn," svarte gamle Paisios og la det: "Det er ikke noe å bekymre seg om."

Gjesten insisterte, men Paisios var ubøyelig.

"For Guds skyld, gå før klosteret stenger," sa Paisios.

"Men, far, min kone er svært syk. Hun er døende av kreft."

Paisios stanset opp, la armen sin rundt ham og forsikret ham: "Gå, min kjære og frykt ikke. Alt er i orden med din kone."

Gjesten ble svært skuffet. Det var med tungt hjerte han slo seg i lag med de andre og gikk til klosteret. Han hadde ikke oppnådd noe, syntes han. Den lange veien fra Athen til Athos var bortkastet. Han hadde hørt at Paisios var en beder, en hellig mann hvis bønner og forbønner ofte førte til at mange mennesker ble helbredet for sine sykdommer. Nå var hans håp knust.

Stor var derfor forundringen når han kom hjem og fant sin kone vandrende i hagen tilsynelatende helt frisk. Hun fortalte at mens hun var sengeliggende begynte hun kaldsvette over hele kroppen. Det var som om sykdommen ble vasket bort. Hun gikk til kreftlegen som gjorde mange undersøkelser, og de kunne ikke finne kreft noe sted. Sykdommen var på mysteriøs måte helt borte. Mannen spurte forundret når dette skjedde, og kona hans kunne fortelle at det hadde skjedd fredag klokken 16.00. Når mannen hørte det kom han til å tenke på at det var akkurat da Paisios hadde lagt armen rundt ham og forsikret ham om at kona var bra.

Et godt åndelig råd

"Det er nødvendig å unngå konflikter og diskusjoner som begynner tilsynelatende på grunn av en åndelig fordel, de fører oftere til hodepine.

Ikke forvent åndelig forståelse fra mennesker som ikke tror på Gud. Det er bedre å be for slike folk - at Gud tilgir og opplyser dem.

Hver person snakker på et språk som han forstår, og det er ikke nødvendig for de troende å sette fram for andre de store sannhetene de tror på og som de erfarer, for den andre kan ikke forstå fordi han snakker på en annen frekvens, på en annen åndelig bølgelengde."

Munken Paisios av Athos (bildet), (1924-1994). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen