170 år siden den første baptistiske dåpen i Sverige - baptistene var de første demokratene

Vårt Land publiserte i går en svært interessant artikkel av Joel Halldorf hvor ingressen lyder slik: "Om kirken bare er et kamuflert underbruk i statsapparatet, kan det være det samme." Jeg håper mange tar seg tid til å lese den.

Men Halldorf skriver også noe i denne sammenhengen som fanget min interesse spesielt:

Joel Halldorf nevner at hundreårsjubileet for det svenske demokratiet nærmer seg. Det skjer neste år. Men lenge forut for dette ble den første demokratiske organisasjonen stiftet, og det skjedde for 170 år siden.

Det Halldorf sikter til er stiftelsen av baptistforsamlingen i Vallersvik. Det jubileet skal feires i neste uke. Den manglende interessen for frikirkelighetens historie i Norden er sørgelig. Kanskje det er årsaken til at så mange med frikirkelig bakgrunn har identitetsproblemer?

"En av denne historiens tråder leder hele veien fram til demokratiets gjennombrudd i Sverige. Baptistmenigheten i Vallersvik var en del av en større bevegelse og sto modell for arbeiderbevegelsen, blant annet i forståelsen av demokratiske spilleregler."

Der har vi det: Frikirkelighetens røtter er arbeiderklassens røtter. De første medlemmene av baptistmenighetene i Sverige og Norge kom fra den gryende arbeiderbevegelsen. De var enkle arbeidsfolk, som ikke bar betrodd ledende stillinger, på grunn av sin ringe stand og manglende utdannelse, men som ble verdsatt og kunne få betrodde stillinger, ja, sågar bli pastor i en kristen forsamling. Og hvor kvinner og menn hadde lik stemmerett. Slik var det jo ellers ikke i samfunnet forøvrig.

Men de betalte en høy pris! Det de gjorde var ulovlig,

Grunnleggelsen av baptistmenigheten i Vallersvik var ulovlig. Ved grunnleggelsen ble fem personer døpt. De måtte snike seg ned ned til et vann i ly av kveldsmørket. Vi skriver 21. september 1848. Det var kaldt. Der møtte de en dansk baptistpastor som hadde rodd til Sverige for å gjennomføre en dåp så diskre som mulig - han skulle hjem den samme kvelden.

Etter at de fem var blitt døpt på bekjennelsen av sin tro dro de til en hytte - Borekullastugan - og her ble den første baptistmenigheten i Sverige grunnlagt. Den som hadde satt det hele i stand var F.O Nilsson. Det var broren hans som eide hytta. F.O Nilsson ble senere arrestert av svensk politi, og utvist fra Sverige. Hans forbrytelse var at han lød Gud fremfor myndighetene. Han dro til USA, men kom senere hjem til Sverige - ca 1860 - og grunnla den første baptistmenigheten i Göteborg.

I flere år har Vallersvik vært et minnested for den svenske baptistbevegelsen, ja, ikke bare for den men også for hele den svenske frikirkeligheten. Nede ved havet finnes det et lite berg og en stein er reist der til minne om den første baptistiske dåpen i 1848.

Baptistmenigheten i Vallersvik eksisterer fortsatt, og skal nå bygge ny kirke.

Billedtekst: Baptistene heter dette velkjente maleriet.

Det finnes ikke igjen en eneste offentlig kirke i Afghanistan

Etter 10 år med krigføring, hvor amerikanske skattebetalere har 440 milliarder dollars for å støtte Afghanistans nye regjering og 1.700 amerikanske soldater har mistet livet, for å kjempe for demokrati og frihet finnes det ikke en eneste offentlig kirke igjen i landet! Alt dette i følge U.S State Department.

Jeg har ingen oversikt over hvor mye Norge har brukt på krigføringen i Afghanistan, men i 2004 brukte vi drøyt 1,2 milliarder på operasjoner i utlandet, mesteparten av de pengene ble brukt i Afghanistan. Og vi er ikke i nærheten av å se et demokratisk samfunn reise seg.

Det siste offentlige afghanske kirkebygget ble rasert og slettet med jorden i mars 2010. I følge den siste International Religious Freedom Report, som dekker tidsperioden 1.juli 2010 til 31.desember 2010, finnes det heller ingen kristne skoler igjen i landet.

Religionsfriheten i landet er også under hardt press, og det er få signaler om noen bedring.

Det finnes derimot en undergrunnskirke i landet. Hvor mange som tilhører disse husmenighetene er det bare Gud som vet.

Men det er i hvert fall tydelig at bruken av militærmakt slett ikke sikrer verken demokrati eller religionsfrihet. Det er Afghanistan et av mange eksempeler på.

The Lady er fri - men hvor lenge?

På vei hjem fra gudstjeneste i dag hørte jeg på BBC World Service. Det er vel den nyhetskanalen jeg oftest hører på. BBC har en kvalitet som er mangelvare i mye av det overfladiske som sendes ut over eteren. Og selvsagt: BBC var den første internasjonale nyhetskanalen som fikk intervjue Aung San Suu Kyi - eller "The Lady", som hun også blir kalt. I intervjuet forteller hun at BBC World Service var hennes vindu utad, fra husarresten i hjemmet ved Inya Lake i Rangoon.

En blir slått av personligheten til Aung San Suu Kyi. Hun snakker som en fin engelsk dame, men der slutter også sammenligningen. Hun utviser en ydmykhet som gir henne særpreg. I intervjuet sier hun at når hun nå er løslatt vil hun bruke tiden på å lytte. Det gjør hun sikkert klokt i. Tross alt har hun vært avskåret fra å delta i det burmesiske samfunnslivet i mer enn syv år. Men det er ikke ofte en hører politikere si slikt. The Lady er sjelden vare.

Og hun snakker om forsoning. Det er sterkt når en vet at generalene ikke lot henne få møte sin kreftsyke ektemann, som døde, uten at de fikk ta avskjed med hverandre. Hun har heller ikke sett barna sine eller fått snakke med dem de siste årene. Kun hennes lege har vært kontakten med omverdenen - og BBC. Og så snakker hun om forsoning. Ja, The Lady, er sjelden vare.

Hva skjer videre med Burma. Om det vet vi vite. Enkelte mener at generalene sitter tryggere enn noensinne. Burma er sikret mot FN-sanksjoner fordi både Russland og Kina, som er faste medlemmer av Sikkerhetsrådet, til og med nekter å diskutere temaet. Dette skjer samtidig som Kina, India og Thailand sørger for at generalene opprettholder den internasjonale handelen. Og på toppen av alt dette: Banker i Singapore og Midt-Østen sørger for å forvalte generalenes enorme formuer.

Men spørsmålet er om de likevel ikke taper for en vevre 65 år gamle demokratiforkjemperen? Hun uttrykte stor takknemlihet til alle de som har støttet henne gjennom alle disse årene, og hun var beveget over de som hadde møtt frem for å møte henne da hun ble satt fri fra husarresten.

- Det var fattige mennesker og som alle er preget av å være undertrykt, likevel kom de for å se meg, sa The Lady, tydelig beveget.

La oss fortsette å be for Burma i tiden fremover. Jeg kommer til å skrive mer om landet og folket, og får god informasjon fra kilder i landet som har førstehånds kunnskap om det som skjer.