Jødisk bosetning i Aserbajdsjan lever fredelig side om side med muslimer

Alt er ikke svart-hvitt. En jødisk landsby i det altoverveiende muslimske landet Aserbajdsjan ser Aserbajdsjan som en beskytter ikke som en forfølger.

Mens jøder opplever den stygge antisemittismen over alt, finnes det altså et unntak, og det der du kanskje minst ville vente det. Aserbajdsjan ansees å være en port inn til den muslimske verden i den kaukasiske regionen ved Svartehavet.

På et høydedrag, utenfor landets hovedstad Baku, ligger en jødisk landsby (bildet). Men de er ikke alene her. Omlag 50 ulike etniske grupper som snakker over 40 språk finnes her.  Og folk lever side om side tilsynelatende uten store konflikter av noe slag. Det vil si: for de kristne i Aserbajdsjan er situasjonen annerledes. Mange kristne opplever økt forfølgelse og trakassering.

"Vi har alltid levd fredfullt her i Krasnaya Sloboda med våre muslimske naboer", sier en jøde som bor her. Krasnaya Sloboda betyr 'den røde byen' og er en av de få rent jødiske byene utenfor Israel. I dette shtetl har det bodd jøder siden det 13 århundre. Disse jødene går under benevnelsen 'fjell-jøder', og man regner med at de kom til Aserbajdsjan via datidens Persia og muligens fra Det bysantinske riket, og de har blitt drevet ut av disse områdene av islamske seierherrer. De slo seg først ned i det kaukasiske Albania, langs bredden av Kura elven.

Gripende farvel med jødisk seksbarnsmor

Det gjør et sterkt inntrykk på meg å lese The Jerusalem Post i dag. I en stor reportasje i avisen kan vi lese om den gripende begravelsen til 38 årige Dafna Meir, her sammen med sin mann. Dafna Meir ble som kjent knivstukket til døde av en palestinsk-arabisk terrorist på dørterskelen til sitt hus, søndag 17. januar.

Udåden fant sted i bosetningen Otniel utenfor Hebron i det bibelske kjerneområdet. Den drepte kvinnen etterlater seg ektemannen Natan, fire egne barn i alderen 11 til 17 år og to fosterbarn som er mindre enn fem år gamle. Dafna Meir arbeidet som sykepleier ved Soroka medisinske senter i Beersheba.

Med tårene rennende nedover kinnet og med gråtkvalt stemme sto den 17 årige datteren, Renana Meir foran den draperte kroppen til sin døde mor, og sa:

"Jeg er så lei meg for at jeg i ditt aller vanskeligste øyeblikk ikke var i stand til å kunne hjelpe deg."

Flere av barna var nemlig vitne til det brutale drapet på moren. Den 17 årige datteren og moren kjempet med den 16 år gamle drapsmannen, som klarte å komme seg unna. Moren døde av skadene hun pådro seg.

Datteren beskrev så sin gode mors liv.

Moren skrev en egen blogg, og på denne bloggen finnes det en bønn hun ba. Bønnen ble skrevet mens hun studerte ved den nevrokirurgiske ved Sorka sykehuset. Jeg har valgt å oversette den til norsk. Den sier ikke så rent lite om denne flotte jødiske kvinnens liv:

"Må det være Din vilje, 
denne verdens Skaper,
som styrer den med barmhjertighet
og kjærlig godhet, 
å gi meg muligheten til å gi medisiner
til Ditt folk,
et folk med behov for frelse,
og også til de som tilhører andre nasjoner,
som tas godt vare på av Dine trofaste budbringere,
som fortsetter sitt hellige arbeid 
arbeidsdager og netter,
på sabbaten og helligdager,
uten opphold.

Gi at jeg forstår, 
husker og innser,
at medisiner er en gave fra Deg,
og effekten av dem et budskap fra Deg.
Gi at jeg kan se og føle glede 
ved den gunstige påvirkningen
medisinene har 
og som jeg heldigvis,
kan gi til de som er syke. 
Gi meg evnen til å konsentrere meg
når jeg gir ut disse medisinene,
til å forstå dens virkning på sykdommen.
Gi at jeg blir oppmerksom hver gang jeg gjør feil,
eller noen av mine kollegaer gjør det,
når vi deler ut medisiner,
slik at vi raskt kan rette opp feilen,
før medisinene gis til pasienten. 
Gi at jeg opptrer med beskjedenhet,
hele tiden lærer og lærer andre 
om det vi lykkes med og det vi mislykkes med,
når vi gir ut medisin. 
Gi at jeg gir medisiner 
fra en posisjon med god helse, 
og at jeg husker å være takknemlig, 
for at jeg slipper å ta dem. 
Gi at jeg lærer å ha empati,
alltid ha god helse, 
med pasienter som lider
og hjelpe dem
med all min evne 
hver dag og hver time,
ved hjelp av verktøyene
som Du har gitt meg.
Amen.

Du kan lese den gripende reportasjen i The Jerusalem Post her:

http://www.jpost.com/Arab-Israeli-Conflict/Daughter-of-terrorist-victim-Dafna-Meir-Im-sorry-I-couldnt-help-you-441978

Menighetsplanter i Hvite-Russland starter arbeid i tidligere jødisk bosetning

Pavel Chilik (bildet), er menighetsplanter i Hvite-Russland. Han arbeider i byen Skidal. Dette er interessant av flere grunner. Skidal er det samme ordet som en shtetl, altså en jødisk bosetning slik man fant mange av Øst-Europa før nazistenes jødeutryddelser. I forbindelse med den sovjetiske invasjonen av Polen i 1939, var stedet en del av Den andre polske republikk, og plassen for den største kommunistiske oppstanden mot den polske regjeringen. En hendelse som senere skulle få navnet "Skidal opprøret". Det sovjetiske kommunistpartiet hadde et av sine hovedkvarerer her helt frem til Sovjetunionens kollaps i 1991. Hvor mange jøder som finnes igjen i Skidal vet jeg ikke, om det finnes noen.

Pavel Chilik forteller om en vanskelig tid for Hvite-Russland. Prisene på mat og klær har økt til det dobbelte. Chilik ser seg om etter et lokale hvor de kan starte opp sine møter, og senere grunnlegge en baptistmenighet i byen. Det er målet. Han forteller at hver gang de går inn i Skidal er dette deres bønneemne. Kanskje du som leser dette, vil være med på å be om at de må finne et egnet lokale for møtene og at de har råd til å leie det. Pavel Chilik deler Jes 43,5 med oss: "Frykt ikke, for Jeg er med deg..."

Søndag 8. mai tok de barna med seg i en av byens parker hvor de holdt et lite barnemøte. Her er også bildet hentet fra. De leste fra Bibelen, ba sammen og sang kristne sanger. Guds ord forteller oss at vi ikke skal forakte den ringe begynnelsens dag. En dag vokser dette til å bli en livskraftig menighet i denne hvite-russiske byen med sin helt spesielle historie. La oss be for jødene som eventuelt fremdeles måtte bo i byen, eller etterkommerne deres, om at de finner Jeshua som sin Frelser gjennom arbeidet til Pavel Chilik.