Tilårskomne katolske nonner vil stanse norsk oljegigant

Aftenposten hadde mandag en flott og sterk reportasje om noen uredde katolske nonner som utgjør en maktfaktor mot norske Equinor, som ønsker å starte utvinning av olje fra skifersand i sårbare omåder av Newfoundland i Canada. 

Nonnene, som er kommet godt opp i skjels år og alder - de er i 70-80 årene - kjemper en stille kamp for å redde skaperverket. De kjemper tilsynelatende en kamp mot overmakten. Det norske oljeselskapet og den canadiske staten lover gull og grønne skoger i form av penger og masse nye arbeidsplasser - og de kan trenges. Newfoundland trenger jobber. Folk må ha mat på bordet. Da torskefisket kollapset i 1992, fikk mange jobb i oljeindustrien. 

Men nonnene mener mye forandret seg negativt etter dette: Grådighet, egoisme og et stadig større forbruk av ting har tatt over.

Men om overmakten kan gi håpløshet, har nonnene et brennende engasjement på sin side. Og de tror på Gud. 

Nonnene tilhører Sisters of Mary, en katolsk nonneorden som sorterer direkte under paven. Pave Frans er kjent for sitt sterke miljøengasjement. Han kom som kjent med sitt økologiske manifest rett før klimatoppmøtet i Paris i 2015.

Pavens miljøngasjement ble motivasjonsfaktoren for Sisters of Mary. Så langt har de, sammen med andre miljøorganisasjoner klart å hindre Equinor. Men kampen fortsetter. Nå inviterer nonnene ungdommer til klosteret, for å legge planer for å fortsette kampen for å redde skaperverket. 

Endringene i nonnenes arbeidsdag fant sted i 2003, da de engasjerte seg sterkt for å yte hjelp til de fattige og bostedsløse i Newfoundland. Da startet nonnene organisasjonen: Mercy Centre for Ecology and Justice - Nådesenteret for økologi og rettferdighet. 

Nonnene sier: "Jorden, planeten vår, er den fattigste i dag. Den som lider mest. Og det er vår skyld. Vi kan ikke fortsette å korsfeste jorden. Vi utarmer Jorden og de fattige. Det kan ikke fortsette. Det holder ikke å justere livsstilen vår for å stanse klimaendringene. Det er et kristent ansvar å stanse utslippene. Dessuten er det sunn fornuft." 

Apostlene og den overleverte troen

Mens juni er i ferd med å gli over i juli og sommeren er på sitt høyeste, feirer vi apostlene. Under gudstjenesten i går feiret vi apostlene Peter og Paulus, og i dag, på den siste dagen i juni feirer vi De 12 apostlene.

Og det er all god grunn til å feire! I Efeserbrevet kan vi lese: "Så er dere da ikke lenger fremmede og utledninger, men dere er Guds hellige medborgere og Guds husfolk, BYGD OPP PÅ APOSTLENES OG PROFETENES GRUNNVOLL, og hjørnesteinen er Kristus Jesus selv..." (Ef 2,19-20)

Vår tro er en overlevert tro - fra apostlene. Det er ingen tro som skal eller for den saks skyld kan tilpasses tiden vi lever i. Den er gitt en gang for alle: "... den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud v.3) Det får bli så umoderne det bare vil, og så i utakt med tidens skiftende meninger, troen kan vi ikke tukle med. Det handler om troen "en Gud, den allmektige Fader, Skaper av himmel og jord, av alt synlig og usynlig. På en Herre, Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, født av Faderen før alle tider, Lys av Lys, sann Gud av sann Gud, født og ikke skapt, av samme vesen som Faderen. Ved Ham er alt blitt til. For oss mennesker og for vår frelses skyld kom Han ned fra himlene og ble kjød av Den Hellige Ånd og jomfru Maria og ble menneske. Han ble korsfestet for oss under Pontius Pilatus, led og ble begravet, og stod opp igjen på tredje dagen i følge Skriftene, for opp til himlene, sitter ved Faderens høyre hånd og skal komme igjen i herlighet for å dømme levende og døde, og Hans rike skal være uten ende. Og på Den Hellige Ånd, som er Herre og Livgiver, som utgår fra Faderen, og som tilbes og æres sammen med Faderen og Sønnen, og som talte ved profetene. Og på en, hellig, katolsk og apostolisk kirke. Jeg bekjenner en dåp til syndernes forlatelse. Jeg forventer de dødes oppstandelse og livet i den kommende verden."

Amen!

Så vil noen av mine lesere sikkert reagere på ordet "katolsk", men dette ordet betegner ikke et bestemt kirkesamfunn, men "det som overenstemmer med helheten". En av kirkefedrene, Vincent av Lerins sa det slik: "Katolsk er det som tros over alt, og er blitt trodd av alle til alle tider."

I dag endres mye av dette. Det sås tvil om så mangt, og mantraet er at at vi må definere troen for en ny generasjon og den må tilpasses vår tid.

Men da er det ikke den apostoliske troen vi snakker om. Da er det en redefinert tro, og da er den ikke lenger den troen som ble overlevert eller overgitt fra apostlene.

Den moderne troen er ikke noe for meg. For den troen frelser ikke. Jeg vil holde meg til det som er den apostoliske troen. Den holder nemlig for tid og evighet. I den betydningen er også jeg katolsk. Det håper jeg du også er.

"... strid for den tro som en gang for alle er blitt overgitt til de hellige." (Jud v.3)

Og de første kristne var kjent for at de holdt seg til "APOSTLENES LÆRE ..." (Apg 2,42)