En ny måte å være menneske på

Guds kjærlighet er en ubetinget kjærlighet, og bare den kjærligheten kan styrke oss til å leve sammen uten vold. Når vi vet at Gud elsker oss djupt og alltid vil fortsette å elske oss, hvem vi enn er og hva vi enn gjør, blir det mulig å ikke forvente mer av våre medmennesker og kvinner enn de er i stand til å gi, å tilgi dem sjenerøst når de har fornærmet oss, og alltid å svare på deres fiendtlighet med kjærlighet. Ved å gjøre det synliggjør vi en ny måte å være menneske på og en ny måte å svare på våre verdensproblemer.

- Henri Nouwen/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c))

Når vi sitter på vår høye hest

Livet kan være fryktelig brutalt. Det har mange opplevd. Ekteskap kan slites i stykker, og ende i skilsmisse. Utroskap kan føre til at livet ikke er til å leve for den som blir sveket. Sykdom kan ramme og endre ens liv. Noen opplever økonomiske kriser som ender i økonomisk ruin. Andre opplever å bli hengt ut i sosiale medier og få sykdomsdiagnoser satt på seg, bare fordi man har et annet teologisk syn. Uten mulighet til å forsvare seg.

Dette er bare noen av livets u-svinger.

Det finnes mennesker som har sterke meninger om andres liv og deres skjebne. Selv har de ikke opplevd verken skilsmisse, alvorlig sykdom, økonomisk ruin, utroskap eller bli løyet om. De sitter gjerne på sin høye hest og taler med store bokstaver. De vet best.

Livet har lært meg at jeg ikke skal lytte til dem, og la dem på plass i livet mitt. Deres råd er ikke noe å ta vare på. De har nemlig ingen livserfaringer som gjør dem i stand til å ha medlidenhet. De evner ikke å forstå hvordan andre enn dem selv kan ha det.

Jeg er så inderlig lei alle disse som sitter bak dataskjermer og har så sterke meninger om andre. La oss passe oss for mennesker som ikke snakker med deg, men om deg. Som ikke lytter, men snakker. Og snakker. Og snakker. Som siterer Bibelen for deg, forteller deg hva du skal og ikke skal. Disse Jobs venner! Slitsomme er de.

Det er et bibelord som har talt til meg i de siste månedene spesielt:

"Derfor må den som tror at han står, passe seg så han ikke faller." (1.Kor 10,12)

Disse som har så sterke meninger om andres liv, er de ikke redde for at de skal falle i sitt eget hovmod? Det er mange som har sagt om mennesker som skilles, at det skal ikke skje med dem, men så skjer det med dem likevel. Kan det nettopp være deres hovmod som forårsaket det?

I Romerbrevet beskriver apostelen Paulus Israels fall. I den forbindelse skriver han:

"Vel, ved vantro ble de brukket av..." (Rom 11,20)

Så henvender han seg til hedninger som har kommet til tro på Kristus: "... og du står innpodet ved tro."

Og så legger han til en advarsel: "Vær ikke hovmodig, men frykt!"

Og så forklarer han hva som kan skje med den hovmodige: "For om Gud ikke sparte de naturlige grenene, kan det være at Han ikke sparer deg heller." (v.21)

Noe å tenke på når vi sitter på vår høye hest. Et lite bykst fra hesten, og vi kan ramle av og skade oss. Det kan skje i et øyeblikk.

Johannes skriver i Åpenbaringen om 'våre brødres anklager'. Han har en eneste oppgave: å anklage de hellige dag og natt. Tenker vi over at vi kan bli hans stemme når vi feller en dom over et menneske som ligger nede for telling?

La oss være rause mennesker som i det minste forsøker å forstå at livet kan være vanskelig å leve for mange.

Godhet og raushet

May Sissel og jeg har møtt så mye godhet, spesielt de siste månedene. Snille, rause, gode mennesker har kommet med ved for at vi ikke skulle fryse, andre har ringt, mange har bedt og mange har ringt oss. så er det de som har støttet oss økonomisk og gitt oss oppmuntringsgaver og vakre blomster.Og så er det alle de som har sendt oss mange gode tanker. Vi kjenner på djup takknemlighet.

Jeg har også møtt så mange snille og gode leger, sykepleiere, fysio- og ergoterapeuter. Den måten de har møtt meg på har betydd mye. Fordi jeg er på et rekonvalesenthjem  på dagopphold to dager i uken, er jeg så heldig å møte drosjesåfører fra mange forskjellige nasjonaliteter.  Så mange omsorgsfulle mennesker det finnes!

Det er virkelig mye å være takknemlig for.

Jeg er blitt minnet om noen ord fra Romerbrevet:

"Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne men ivrige. vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med å hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet." ( Rom.12,10-13 )

Dette er virkelig praktisk kristen tro. Kjærligheten har fått bein og armer. Det har May Sissel og jeg fått erfare, takket være dere våre gode venner. Takk, takk! Gud velsigne dere.

Knapphetens eller overflodens mentalitet

'Motsetningen til knapphetens mentalitet er overflodens. Har man overflodens mentalitet sier man:

Det finnes nok for alle, mer enn nok: mat, kunnskap, kjærlighet - alt.

Med den innstillingen gir man det man har til alle man møter. Når vi ser noen som sulter gir vi dem mat. Når vi treffer noen uten kunnskap, lar vi dem få del i vår kunnskap. Når vi møter mennesker som trenger kjærlighet tilbyr vi dem vår vennskap og vennlighet og gjestfrihet. Vi presenterer dem for vår familie og våre venner.

Når vi lever med denne innstillingen får vi se overflodens under. Alt vi gir bort blir mangfoldiggjort: maten, kunnskapen, kjærligheten - alt. Det blir til og med noen kurver til overs'.

Henri Nouwen (bildet). Oversatt fra hans bok: Bread for the Journey.