Apostolisk manifest del I

I går presenterte jeg kort Ben Israel Fellowship, et kristent fellesskap bygget på den anabaptistiske tradisjonen, og fellesskapets grunnlegger, den messianske jøden, Art Katz. I dag bringer jeg første del av en oversettelse jeg har gjort av det Art Katz (bildet) har kalt et apostolisk manifest. Jeg anbefaler leseren å studere det nøye! Selv er jeg sterkt berørt av innholdet, og har gjort manifestet til rettesnor for mitt liv i denne avgjørende sluttetappen før Jesus kommer igjen. Gjenkomsten er snarere enn vi aner! Her følger teksten til Art Katz:

I denne sene tid er det nødvendig at forsamlingen tenker grundig igjennom de tingene som utgjør Himmelens rettesnor. Det er den vi korrigeres og forandres etter. Jeg er overbevist om at det finnes et apostolisk særtrekk etter hvilken en sann forsamling kan skilles ut, og det er etter dette mønster den formes til å være ett med sitt opprinnelige bilde. Den formes og dannes med høy hastighet i denne avslutningsfase. Intet menneske kan skape en definitiv og en altomfattende sammenfatning av ordet ”apostolisk”, av ordets indre vesen, og gi et uttømmende bilde av en forsamling som virker ut fra dette vesen. Men la denne teksten angi en retning, la den være et ord med på veien, et ord som berører vår tanke og som forandrer vår måte å forholde oss på, og på vår oppførsel.

Det vi legger frem kommer til å stille forsamlingen innfor en absolutt norm, et uomtvistelig krav. Om vi omfavner det og tar det til oss på rett måte kommer det til å føre oss inn i et motsetningsforhold til mange ting. Det kommer til å kreve alt av oss, fordi dette uttrykker Guds endelige hensikt. Vi kommer ikke til å nå den virkelighet som former en forsamling til å være en forsamling, uten at vi bevisst velger disse ting. Om det er slik at deler av det virker fremmed og dunkelt, må da dets ånd komme oss til hjelp, må selve kjerneinnholdet nå våre hjerter og finne veien inn i vår tankeverden.

I lang tid har jeg vært urolig i min sjel når det gjelder de karismatiske gavenes bruk i våre forsamlinger. Vi har satt vårt håp til at disse gavene skulle fornye våre samfunn og bygge opp de hellige, som om disse gavene har vært et hjelpemiddel for å styrke våre religiøse egeninteresser. Disse gaver er på mange måter blitt brukt feilaktig, de er blitt utsatt for grovt misbruk, og derfor har vi rotet det til og mistet av syne den grunnleggende hensikten med hvilken Gud har sendt sin Ånd. Jeg begynner å undres på den sammenheng i hvilken Herren vil at gavene skal brukes, og det er fra denne tankeprosessen at disse utsagnene har kommet som beskriver den apostoliske forsamlingens natur.

Disse gaver og dette Åndens verk må sees i relasjon til en tro som er virksom i et apokalyptisk, i et eskatologisk perspektiv. Med dette mener jeg en radikal forventning om en slutt, en avslutning, en sammenfatning av denne tidsalder: Kongens gjenkomst og etableringen av Riket her på jorden ut fra et bokstavelig Jerusalem. Den sammenslutning av troende som har tatt tak i denne slags tro, den eneste virkelige troen, kommer til å bli et mål for mørkets makter som en gruppe som må fryktes, motarbeides og bekjempes. Disse makter kommer til å se på dem som en trussel mot det religiøse systemet i sin helhet, og kommer til å gi næring til sitt sinne og ondskap mot dem.

Åndens verk, det gode som Han er berett til å ville formidle, Hans veiledning og Hans fostring kommer til å være en virksom kritisk faktor som kommer til å vekke disse makters motstand. De kommer til å bli tvunget til å legge merke til hver gruppe av mennesker som bevisst og viljesinnrettet forstår og tar til seg hva som er Guds hensikt, og den plan Han vil følge når denne tidsalder skal avsluttes. Dette er en forsamling som har gått videre enn bare å samles til søndagsmøter, og den kristendomstype som er sysselsatt med velsignelser og kortsiktighet. Dette er en forsamling som bevisst søker å være en gruppe i hvilken Guds evige og endelige hensikter får plass og når en fullbyrdelse. Dette gjør den til en målskive som umiddelbart må motarbeides. En slik motstand føder behov for Guds visdom og ledelse, hvilket formidles gjennom Åndens nærvær i gavenes form.

Denne sammenhengen vil gå mot strømmen, med verden som motstander. Den kommer til å skape urolige samvittigheter. Den kommer til å være som pilegrimer, vandrere på jorden som er bemerkelsesverdig fri fra smiger, fra den forførelse og de fristelser som lokker med kraft i verden. Den befinner seg i verden, men den er ikke bundet av den. Den ser verden som den er, et system som med all makt virker mot livet og som reduserer mennesker til konsumenter og handelsvarer.

Serien fortsetter